Norge har vært ledende innen global helse – med nytt utvalg håper vi det fortsetter

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Det har skjedd enorme framskritt de siste tiårene innen global helse. Ifølge UNICEF er barnedødeligheten mer enn halvert siden 1990, og den gjennomsnittlige levealderen har økt markant.

Utviklingen går likevel for sakte, og altfor mange land henger etter. Den globale barnedødeligheten både kan og bør halveres flere ganger. Ikke minst var koronapandemien et stort steg i feil retning. 

Ifølge Verdens helseorganisasjon gikk 15 millioner barn glipp av vaksiner i 2023, og nesten én av syv barn i verden har aldri fått en eneste vaksine, ifølge UNICEF.

Som følge av underinvestering, krig og klimaendringer mangler én fjerdedel av verdens befolkning i dag tilgang til nødvendig helsehjelp, ifølge WHO. Dette er ikke bare fryktelig for dem det gjelder, men også en trussel mot global helsesikkerhet.

Nytt Stoltenberg-utvalg

Norge har historisk spilt en ledende rolle i det globale helsesamarbeidet. Det må videreføres. 

I dag mangler det likevel konkrete ambisjoner og strategier for Norges videre rolle. Derfor har vi bedt om råd fra ti av Norges fremste eksperter på global helse, helsepolitikk og internasjonal utvikling, gjennom et nyutnevnt ekspertutvalg ledet av Camilla Stoltenberg.

Vi er bekymret for konsekvensene ved kutt i den internasjonale bistanden, slik vi så i revidert nasjonalbudsjett i år. Dette skjer i en tid preget av krig og konflikt, hvor også andre giverland reduserer sine bidrag. Det er svært alvorlig om dette fortsetter.

En ond sirkel

Fremgang innen global helse er viktig både for global utvikling og for vår egen trygghet i Norge. Mange utfordringer innen global helse, inkludert smittsomme sykdommer, mangel på helseovervåking og forsyningssikkerhet for medisiner og utstyr, rammer nemlig på tvers av landegrenser. 

Det gir oss en egeninteresse i å styrke verdens helsekapasitet, også i andre land. Et virus som sprer seg upåaktet i andre land kan også ramme Norge.

I dagens urolige verden ser vi at sykdommer vi antok kunne utryddes, igjen blomstrer opp. I Gaza ble nylig det første tilfellet av polio oppdaget, etter 25 år som poliofritt område. Om innsatsen mot polio reduseres, rapporterer Verdens helseorganisasjon at vi kan risikere opp mot 200 000 nye tilfeller i verden hvert år før 2035.

Om vi derimot lykkes med å utrydde polio for godt, sparer vi alle fremtidige generasjoner for både sykdom, lidelse og penger. Tiltak for bedre helse globalt er en investering, ikke en utgift.

I tillegg vet vi hvor tett knyttet helse er til utdanning, som også er viktig for utvikling. Verdensbanken viser at syv av ti barn i lav- og mellominntektsland ikke kan lese og forstå en enkel setning. Det gjør det utfordrende å oppnå god folkehelse. Samtidig er dårlig helse for mange det største hinderet for utdanning – en ond sirkel.

Fortsatt norsk lederskap?

Ekspertutvalgets mandat er å identifisere de største utfordringene og mulighetene innen global helse frem mot 2050, og vurdere hvordan Norge bør bidra – både av hensyn til internasjonal solidaritet og Norges egeninteresser. 

Utvalgets vurderinger vil berøre både bistandsbudsjettet og andre budsjetter, og politisk innsats på tvers av departementer.

Norge har vært sentral i innsatsen for å halvere global barnedødelighet de siste tiårene, og det er både mulig og innenfor rekkevidde å gjenta samme bragd igjen.

Norge kan spille en ledende rolle både økonomisk, politisk og faglig. Vi kan gi langsiktig finansiering til viktige globale helseinitiativer, bidra med garantier og risikokapital, og med kompetanse og engasjement for å opprettholde internasjonal oppmerksomhet og handlekraft.

Når verden er urolig, og fortsatt slikker sårene etter forrige pandemi, må Norge igjen vise lederskap. Både for vår egen del, og de i verden som trenger det som mest. Vi håper et bredt politisk flertall vil følge opp!

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.