– Spirene er sådd for en ny pandemi – med start i Afrika

Jean Kaseya er selve sjefen for folkehelse i Afrika. Som generaldirektør i den afrikanske unionens helseorganisasjon Africa CDC arbeider den kongolesiske legen for å styrke folkehelsen i 55 afrikanske land.

Han viser til at antallet store sykdomsutbrudd i Afrika har økt med 40 prosent de to siste årene, fra 153 i 2022 til 213 i 2024. Blant disse er blant annet ekstremt smittsomme virussykdommer som ebola, mpox (apekopper) og marburg.

Som eksempel på et område der dette er høyaktuelt nevner han de østlige områdene av sitt eget hjemland DR Kongo, der det de siste månedene har pågått dramatiske krigshandlinger.

– Den humanitære situasjonen er alarmerende. For få uker siden sendte jeg et brev til alle afrikanske statsoverhoder der jeg gjorde dem oppmerksom på krisen Øst-Kongo står i - og også om potensialet for mulige alvorlige sykdomsutbrudd.

Han viser til at dette er en svært fattig region, hvor det har vært nylige utbrudd av mpox, meslinger - og også kolera. I samme region har det tidligere vært marburg- og ebolautbrudd.

– Hvis verden ikke gjøre noe med dette, vil vi ende opp med nye utbrudd. Sikkerhetssituasjonen er svært vanskelig og det er store folkeforflytninger. I Nord-Kivu er mer enn en million mennesker internt fordrevne. Vi er i ferd med å få en situasjon der alle forutsetninger er til stede for nye sykdomsutbrudd, til og med en mulig ny pandemi.

– Alle er påvirket

I de to årene den erfarne legen har ledet Africa CDC (Centres for Disease Control and Prevention) har han alltid bekymret seg for finansieringen av de afrikanske landenes helsesektorer, men aldri slik som nå. Etter USAs drastiske bistandskutt har alarmen gått, og sist fredag hadde han digitalt krisemøte med samtlige afrikanske helseministre.

– Budskapet er tydelig. Alle er påvirket av dette, men noen verre enn andre. En av ministrene kunne fortelle at over 80 prosent av finansieringen av hiv/aids- og malaria-programmer kom fra eksterne partnere (bistandsgivere, red.anm.). Med de massive bistandskuttene som nå er bebudet, har myndighetene i landet egentlig ikke noe mulig mottiltak å sette inn for å dempe konsekvensene, sier Kaseya.

Generaldirektøren viser til Zimbabwe, Somalia, Sør-Sudan, Malawi og Mosambik som eksempler på land som vil bli rammet på en dramatisk måte. 

– Blant områdene som vil bli særlig påvirket er programmene for hiv/aids, malaria og andre infeksjonssykdommer. I tillegg vil det gå ut over barne- og mødrehelse. For eksempel programmene for å få flere kvinner til å føde gratis på offentlige sykehus. Vi snakker også om vaksineprogrammene og om psykisk helse, sier Kaseya.

Han påpeker samtidig den nære sammenhengen mellom helse og andre samfunnssektorer, som gjensidig påvirker hverandre.

– Svekket helse og økt dødelighet i en befolkning påvirker også økonomiene negativt gjennom redusert produktivitet.

Anslag: fire millioner døde ekstra per år

– Øverste sjef I Verdens helseorganisasjon, Dr. Tedros, snakket sist uke om dramatiske anslag for antallet mulige dødsfall som følge av bistandskuttene. Har han rett?

– Ja, og dette sa vi i Africa CDC allerede da kuttene ble annonsert. Vi anslår at dette vil gi fire millioner dødsfall ekstra per år i Afrika. Dette kommer altså i tillegg til de vanlige tallene for dødelighet som vi har hatt. For det andre snakker vi om at ytterligere 39 millioner mennesker havner i fattigdom.

Kaseya understreker at det ikke er bistand som i hovedsak betaler for helsetjenester i afrikanske land. 

– Folk flest betaler for helsetjenester fra egen lomme. Denne andelen vil nå øke. I gjennomsnitt dekker vanlige folk 40-45 prosent av helsefinansieringen, i form av egenbetaling, det varierer noe fra  fra land til land. Med svekket finansiering fra internasjonal bistand anslår vi at det folk selv må betale vil kunne øke til 70-80 prosent.

– Dette er i all hovedsak mennesker som er fattige. Når folk blir enda fattigere – noen vil kanskje gå fra middelklasse til fattigdom – så vil det øke den økonomiske byrden ved sykdom for hver enkelt familie. Det vil føre til at flere må låne penger for å ha råd til behandling - og, rett og slett, føre til at færre har råd til å oppsøke helsevesenet.

Tre-punktsplan for finansiering

– Kan vi forvente at afrikanske lands regjeringer nå vil påta seg et større økonomisk ansvar for finansieringen av helse mer generelt?

– På møtet vi hadde var alle enige om at de innenlandske ressursene til helse måtte økes. Det må skje gjennom at hvert land mobiliserer tilleggsressurser til egne formål. For det andre trengs det penger som kan understøtte Africa CDC sine hovedmål om å styrke folkehelsen regionalt, noe som innebærer enighet om mer solidarisk helseinnsats landene imellom. For det tredje ble det enighet om å satse mer på blandet privat-offentlig finansiering med sikte på å få næringslivet til å investere mer i Afrika.

– Snakker vi om Afrikas eget næringsliv?

– Her snakker vi både om afrikansk og ikke-afrikansk næringsliv. Africa CDC jobber selv med slike spørsmål – i dialog med afrikanske statsledere - med sikte på å skape et mer investeringsvennlig miljø. Det er snakk om økt produksjonskapasitet i Afrika, bedre systemer for effektive leveranser av varer og tjenester, strømforsyning til helseinstitusjoner og en økt vektlegging av digital helse. Målet med det sistnevnte er å øke kapasiteten for å samle inn, analysere og formidle korrekt informasjon – til riktig tid og på en trygg måte. Her er vi allerede i diskusjoner med ulike afrikanske og eksterne partnere – og vi er på god vei til å få til noe.

– Men er egentlig økonomiene i Afrika nå sterke nok tik å bære en økt byrde for å finansiere helsesektoren?

– Vi kan ikke late som at afrikanske land allerede nå kan fylle gapet som oppstår. En viktig årsak er gjeldssituasjonen. Afrika må betale 81 milliarder dollar i form av renter og avdrag i 2025. Til sammenligning er beløpet regionen får i internasjonal bistand 25 milliarder. Ubalansen er tydelig. Samtidig er helse en prioritet i afrikanske land, og det er derfor vi ble enige om de tre nevnte satsingsområdene.

1,1 milliard flere afrikanere

– De siste to tiårene har den forventede levealderen i afrikanske befolkninger økt betydelig. Hvordan påvirker dette helsesektoren?

– Ja, dette er virkelig en hovedutfordring for Afrika. I dag har vi 1,4 milliarder mennesker i Afrika. I 2050, eller kanskje før, forventer vi 2,5 milliarder, ifølge Verdensbanken. Dette må vi planlegge for allerede nå. Vi må bygge infrastruktur for vann og sanitæranlegg, vi må ha på plass skoler, det må bygges boliger. Et vanlig fenomen de siste tiårene er at folk flytter fra landsbygda og inn til uformelle boligstrøk i og rundt byene. Disse uformelle, uplanlagte boligområdene mangler tjenester som vann, sanitær, hygiene. Av samme grunn opplever vi utbrudd av kolera, som har sin rot i slike uhygieniske forhold.

– Hvordan kan Norge bidra til å støtte folkehelsearbeidet i Afrika?

– Norge kan, slik jeg oppfordret til i møter med Utenriksdepartementet, sende en sterk oppfordring til afrikanske land om å støtte Africa CDCs tre-punktsplan for en styrket finansiering. Dernest kan Norge bidra til det samme ved å støtte våre planer som medlem av IMF og Verdensbanken. Det tredje er at Norge, slik landet allerede har gjort lenge, må fortsette å fronte Lusaka-agendaen (om styrket koordinering av folkehelsearbeidet i Afrika, red.anm.). Vi trenger også støtte til agendaen for styrking av digital helsesatsing og rundt forebygging og respons mot pandemier.