Egeland lot være å svare på alle hans spørsmål
USA-støttede Flyktninghjelpen er bedt av Trump-administrasjonen om å redegjøre grundig for sin bistandsvirksomhet. Organisasjonen – med generalsekretær Jan Egeland i spissen – har imidlertid avvist å gå i detalj eller å svare på alle spørsmål.
Publisert
Sist oppdatert
Flyktninghjelpen frykter at Trump-administrasjonen med sine utspill og rapporteringskrav politiserer det humanitære arbeidet.
Etter at Trump inntok Det hvite hus 20. januar har mange internasjonale organisasjoner fått enten permanent eller midlertidig stans i amerikansk støtte. Samtidig har mange mottatt inngående og detaljerte spørsmål om sin bistand, både tiltak, mål og målgrupper.
Hensikten har trolig vært å kartlegge om virksomheten kan være i strid med USAs interesser, slik presidenten selv har påstått har vært tilfellet med mange USA-støttede bistandsorganisasjoner.
Flere organisasjoner har imidlertid – tross USAs henvendelser – avvist å svare detaljert om sin globale bistandsvirksomhet. Det gjelder også Flyktninghjelpen som fant noen av spørsmålene lite relevante.
– Mange av spørsmålene omhandlet temaer som går langt utover hva vi i Flyktninghjelpen, som en humanitær organisasjon, har mulighet til å uttale oss om, sier organisasjonens mediedirektør Tiril Skarstein.
Les mer: Slik tenker USAs høyreside om bistand
Advarer mot politisering av nødhjelp
Hun forteller at noen av spørsmålene var på prosjektnivå og relatert til målet med prosjektet.
– Dette inkluderte hvorvidt prosjektet var livreddende og også om det inkluderte elementer knyttet til mangfold og inkludering. Vi viste til at Flyktninghjelpen jobber i tråd med de humanitære prinsippene og at det derfor var enkelte spørsmål som ikke var relevante for våre prosjekter, sier Skarstein.
Mediedirektøren viser til at Flyktninghjelpen arbeider i tråd med prinsippene – om humanitet, nøytralitet, uavhengighet og upartiskhet. Videre påpeker hun at arbeidet er basert på behovene til mennesker i krise.
Skarstein mener det er potensielt skadelig for bistandens målgrupper når Trump-administrasjonen spør USA-støttede organisasjoner om politiske eller ideologiske spørsmål.
– Det er avgjørende at USA ikke politiserer det humanitære arbeidet. En slik tilnærming vil sette amerikansk-støttet livreddende nødhjelp på spill og risikerer å begrense tilgangen til nødhjelp for mennesker i risiko-utsatte områder der det trengs aller mest, sier hun.
Flyktninghjelpen, som er Norges største bistandsorganisasjon, er også en stor humanitær aktør i internasjonal sammenheng med rundt 15.000 ansatte og programmer i 40 land.
Folkehjelpa fikk andre spørsmål
Også Norsk Folkehjelp får støtte fra USA, men spørsmålene Folkehjelp-sjef Raymond Johansen fikk fra Trump-administrasjonen var annerledes enn de som gikk til Jan Egeland. Pengene fra USA til Folkehjelpa har gått til mineryddingsarbeid, og har kommet fra det amerikanske utenriksdepartementet.
– I likhet med alle i sektoren som har finansiering fra USA og er omfattet av den pågående evalueringen fra amerikanske styresmakter, har også Norsk Folkehjelp blitt bedt om å rapportere på ulike sider ved vårt arbeid, sier Aksel Steen-Nilsen, minesjef i Norsk Folkehjelp.
Eksempler på spørsmål fra USAs side er om den norske organisasjonen har rammeverk for risikostyring, anti-trafficking- policy, rutiner for sikkerhetsklarering i rekrutteringsprosesser og ivaretakelse av ytringsfrihet.
– Vi har ikke blitt bedt om å redegjøre for mål eller tiltak tilknyttet mangfold, likestilling eller klima, sier han.
Organisasjonen venter fortsatt på tilbakemelding og endelig utfall av den pågående evalueringen, som i utgangspunktet er varslet å pågå til 20. april.
Avviser å støtte «woke-ideologi».
Det var 20. januar i år at USAs president Donald Trump utstedte en presidentordre der han varslet en midlertidig stans i bistandsstøtte og samtidig fastslo at all bistand måtte være i tråd med USAs egeninteresser. Siden den gang har store deler av USAIDs programmer blitt nedlagt, de fleste ansatte er oppsagt og selve institusjonen er besluttet lagt inn under USAs utenriksdepartement.
Begrunnelsen for bistandsreformen fra Trump og hans effektiviseringsminister Elon Musk har vært at USAIDs programmer har fremmet mangfold, inkludering, likestilling, LHBTIQ+-rettigheter og klimatiltak, og i noen tilfeller kan ha fremmet terrorisme.
Av USAs ytre høyreside er slike temaer ansett som «venstreorienterte» eller uttrykk for «woke-ideologi».
Panorama nyheter har også spurt fem andre norske organisasjoner om de eller deres internasjonale nettverk har mottatt slike henvendelser, som kan minne om det mange akademiske institusjoner også har mottatt.
Et institutt ved UiT Norges arktiske universitetet signerte tidligere i år et dokument tilsendt fra amerikanske myndigheter, hvor instituttet bekreftet at de ikke bedrev forskning innenfor blant annet klima, ulikhet og kjønn. Signaturen ble imidlertid senere trukket og forklart som en glipp.
KN: Har bedt om støtte til tre programmer
Kirkens Nødhjelp har foreløpig sluppet å få brev fra Trump, amerikansk UD eller den halvveis nedlagte bistandsetaten USAID. Den norske organisasjonen har tidligere mottatt støtte fra USAID til et prosjekt i Darfur i Sudan for perioden 2021-2024, men hadde ingen pågående prosjekter med USAID/US State Department-støtte.
Derimot har organisasjonen forespørsler om finansiering liggende inne hos USAID og amerikansk UD relatert til programmer i Etiopia, Pakistan og Sør-Sudan. Det er foreløpig uklart når disse vil bli besvart.
Redd Barna i Norge mottar ikke støtte fra amerikanske myndigheter. Det gjør derimot deres søsterorganisasjon Save the Children i USA, som i 2025 har budsjettert med over 400 millioner dollar i offentlig støtte fra statlige kilder.
Barnerettighetsorganisasjonen i Norge har ikke mottatt noe brev fra Trump-administrasjonen. Derimot har andre deler av organisasjonen blitt adressert.
– Vi har mottatt slike henvendelser på mange ulike nivåer i organisasjonen, men så vidt oss bekjent er det ingen som har respondert eller godtatt noen krav fra amerikanske myndigheter, sier utenlandssjef Nora Ingdal.
Care: USA har fått flere stoppordrer
Heller ikke Care Norge mottar amerikansk støtte – og har følgelig heller ikke fått noen Trump-henvendelse. Andre deler av den internasjonale konføderasjonen kan derimot være berørt.
– Care USA er største medlem. De har en del, under halvparten, av sin finansiering fra amerikanske myndigheter. Per nå er 46 av 71 pågående avtaler stoppet som følge av USAs «Stop Work Order». Men det er stadig avgjørelser som omgjøres, så det er for tidlig å telle opp, opplyser generalsekretær i Care Kaj-Martin Georgsen.
Han regner med at det fremover vil bli mindre offentlig finansiering tilgjengelig for Care USA og at økonomisk støtte fra private givere vil bli viktigere.
– Årsaken er at Care jobber med likestilling mellom kjønnene og annet, som nå er kontroversielt. Care USA har betydelige inntekter fra private kilder, og det blir bare enda viktigere å styrke dette fremover, sier han.
SOS: Delvis rammet av kutt
Georgsen forteller at Care USA, i likhet med andre amerikanske organisasjoner, i disse dager møter nye reguleringer som omhandler blant annet språk og rettighetsarbeid knyttet til mangfold, likestilling og inkludering.
– Våre amerikanske kollegaer arbeider seg nå gjennom dette. Som konføderasjon er vår ambisjon å gjerde inn mest mulig konsekvensene, slik at andre deler av organisasjonen, blir minst mulig direkte berørt, sier han.
Norges Røde Kors mottar ikke midler fra USA, og opplyser at organisasjonen ikke vet om ICRC, IFRC og andre nasjonalforeninger har mottatt noen henvendelser.
Heller ikke SOS-barnebyer i Norge mottar amerikansk finansiering, og har heller ikke mottatt noen spørsmål fra Trump-administrasjonen. Deler av det internasjonale SOS-nettverkets bistandsarbeid er rammet av amerikanske bistandskutt via samarbeid med Catholic Relief Service og Unicef. Blant annet gjelder dette et Unicef-finansiert prosjekt mot kjønnsbasert vold i Somalia.
