
Slik tenker USAs høyreside om bistand
Verdens største statlige bistandsetat er i ferd med å bli nedlagt, mens restene av bistanden blir direkte underlagt utenriksdepartementets politiske styring. Samtidig skaper USAs bistandskutt akutt krise for en rekke bistandsinnsatser. Hvorfor har høyrefløyen i det republikanske partiet så mye imot internasjonal bistand?

Hater Trump bistand? – Ja, det er mye som tyder på det, sier Ole Jacob Sending, som i mange år har forsket på globale spørsmål ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og blant annet har ledet utredningsarbeid rundt norsk og internasjonal bistand.
– I amerikansk utenrikspolitikk har det i en årrekke vært en brytning mellom de globalt orienterte og de som ønsker isolasjonisme. Nå er det, for første gang på mange tiår, den isolasjonistiske tenkningen som har fått klar forrang. Det er dette som nå rammer bistanden hardt. Det helt nye er jo at USAs regjering kutter voldsomt på dette området, sier Sending til Panorama.
Han viser til at bistanden som sektor samtidig rammes av en annen ideologisk kjepphest – at statsapparatet er altfor stort og at de statlige utgiftene må kuttes drastisk.
Trumpistenes hovedargumenter
Panorama har sett nærmere på Trumps og den republikanske høyrefløyens hovedargumenter mot bistand. Den mest sammenhengende argumentasjonen for drastiske bistandsreformer og mot USAID og «venstreorientert» bistand fremmes av den konservative tankesmien Heritage Foundation.
Flere amerikanske og internasjonale kommentatorer har tidligere ment at tankesmiens Project 2025 – og deres program Mandate for Leadership – er en oppskriftsbok for Trump-administrasjonens mange politiske utspill og reformer. Programmet har også en rekke punkter der det går til angrep på USAID og bistand.
Her finner du Trump-fløyens hovedargumenter:
1. USAID er en etat dominert av venstresiden
USAID har blitt «ledet av en gjeng radikale galninger, og nå får vi dem ut», sa Trump etter beslutningen om å si opp tusener av ansatte, iverksette en tre måneders bistandsfrys, fjerne etatens selvstendighet og legge den inn under utenriksdepartementets politiske ledelse.
USAID ble dannet i 1961. Viktige mål var å motvirke spredning av Sovjet-kommunisme i utviklingsland og å svare på globale katastrofer som jordskjelv, epidemier, hungersnød og krigsflyktninger. Men en gang under Clinton-administrasjonen begynte USAID å fremme radikale sosiale agendaer, som befolkningskontroll, ifølge artikler fra Heritage Foundations «bistandsideolog» Max Primorac.
Under president Barack Obama ble LHBT og klimaideologier lagt til, skriver han. President Joe Biden toppet det med «transgenderisme» (rettighetsarbeid for transpersoner, red.anm.), og «krevde at ethvert utenlandsk bistandsprogram fremmet denne splittende radikale lapskausen, selv når det gjaldt matvarehjelp til sultende flyktninger», skriver Heritage Foundation-forskeren.
Primorac, som selv har jobbet tre år i USAID, mener at etaten har mistet alle konservative og uavhengige røster. I stedet har den blitt «et skattebetalerfinansiert fristed for radikalere kontrollert av en industri av globale eliter sammensatt av tidligere bistandsansatte og tjenestemenn fra tidligere demokratiske partiadministrasjoner».
Som bevis for venstresympatier vises det til at 1000 USAID-ansatte i 2020 krevde støtte til «Black Lives Matter»-prinsipper og anklaget deres eget byrå for «systematisk rasisme». I fjor høst undertegnet ytterligere 1000 USAID-tjenestemenn et åpent brev som trosset Bidens Israel-politikk ved å kreve «en umiddelbar våpenhvile mellom staten Israel og Hamas».
«En kriminell organisasjon», lød omtalen fra Trumps mann i rydde-etaten DOGE, mangemilliardæren Elon Musk, da han nylig begrunnet slaktingen av USAID.
– Slike karakteristikker er et tradisjonelt politisk retorisk grep for å ramme meningsmotstandere. En slik stempling er unyansert og feil. Det er bare å se på den typen prosjekter USAID har støttet innen humanitær bistand samt bistand USAID har støttet som går inn i en sikkerhetspolitisk prioritering for USA, sier NUPI-forsker Sending.

2. Det sløses med penger, budsjettet er for stort og kontrollen for dårlig
USAs bistandsbudsjett er etter hvert blitt så stort at de administrativt ansatte ikke lenger klarer å holde oversikt. Systemet preges av manglende transparens. Svake resultater får få eller ingen konsekvenser. Risikoen for korrupsjon er stor, mener Heritage Foundation.
Tankesmien mener samtidig at begrensede administrative ressurser har tvunget USAID til å overlate forvaltningen av milliarder av dollar til en liten maktgruppe av multilaterale organisasjoner og kontraktører.
Sløsepåstandene fra tankesmien repeteres jevnlig i taler og uttalelser av både president Trump og utenriksminister Marco Rubio.
Trumps nære medarbeider Elon Musk, som leder den nye etaten for kutt i offentlige utgifter DOGE, delte nylig et innlegg fra en annen X-bruker som hevdet «USAID brukte skattepengene dine på å finansiere kjendisreiser til Ukraina, alt for å øke Zelenskys popularitet blant amerikanere».
Innlegget inkluderte en video, som listet opp store summer forskjellige kjendiser skal ha betalt for besøk til Ukraina. Videoen, som så ut som om den var fra underholdningsnettstedet E! News, var imidlertid falsk.
Skuespiller Ben Stiller, en av kjendisene som tilsynelatende opptrådte i videoen, avviste raskt enhver USAID-finansiering av sin Ukraina-reise og sa at han selv hadde betalt for alle utgifter.
– «Sløsing» er en klassisk påstand innen bistandskritikk, også i Norge. Jeg har gjennom årene snakket med veldig mange i bistandsorganisasjoner og i offentlig bistandsforvaltning i flere land. Mitt hovedinntrykk er snarere at bevissthet rundt korrupsjon og kontroll står svært høyt på agendaen.

3. Penger havner på avveie og har bidratt til å finansiere terrorister
Den tidligere nevnte USAID-lederen Max Primorac, fastslo nylig i en Kongress-høring at kontrollen med bistanden har vært for dårlig.
Mens han hadde stillingen som fungerende humanitærsjef i USAID, presset Primorac, ifølge eget utsagn, på for reformer. Han var særlig opptatt av grundigere analyser og kontroller i forkant av bistandstildelinger, såkalt «vetting».
«Vetting» er en prosess som blant annet innebærer nærgående undersøkelser om enkeltansatte i organisasjoner og deres politiske og familiære relasjoner.
Dette var under Trumps forrige presidentperiode. Biden-administrasjonen skal imidlertid ha skrotet disse kontrollprosessene, ifølge eks-USAID-toppen.
Primorac hevdet i høringen at «store summer av amerikanske penger har blitt omdirigert for å finansiere terrorister i Gaza, Syria, Jemen og Afghanistan». Han sa også at «NGOer har blitt rammet med store bøter for brudd på våre antiterrorfinansieringslover».
Tenketanken Middle East Forum kommer med lignende påstander om støtte til terror. «Midtøsten-forumets flerårige studie av USAID og utenriksdepartementets utgifter har avdekket 164 millioner dollar i godkjente bevilgninger til radikale organisasjoner, med minst 122 millioner dollar til grupper med bånd til utpekte terrorister og deres støttespillere», skrev den konservative tenketanken i sin rapport publisert 4. februar og referert av Fox News.
«Milliarder mer av statlige dollar er gitt til ledende amerikanske bistandsorganisasjoner, som konsekvent har unnlatt å rydde opp overfor sine terrorbundne lokale partnere, og viser liten interesse for å forbedre praksisen sin (...)
Norsk Folkehjelp var i årene 2017-18 under lupen hos USAID for, etter amerikanernes mening, å ha gitt manglende og feilaktige opplysninger i en «vetting»-prosess.
Kritikken mot den norske organisasjonen fra USAID gjaldt et prosjekt for demokratiopplæring for ungdom på Gaza i årene 2012-2016 og et program for minerydding i Iran i 2008. Det sistnevnte var en aktivitet organisasjonen gjorde på oppdrag fra Norsk Hydro.
Selv om ingen av aktivitetene hadde vært USAID-finansiert måtte Folkehjelpa i april 2018 inngå et forlik som blant annet innebar å betale tilbake til USAID to millioner amerikanske dollar.
– Her er vel spørsmålet hvordan man definerer «terrorisme». Jeg tror at USAID-kritikerne på USAs ytre høyre fløy legger til grunn en mye bredere definisjon enn mange andre. Samtidig er det en realitet at hvis man skal gi bistand til områder som Gaza, Jemen og Afghanistan, så er det absolutt en mulighet for at en eller annen liten, ikke-intendert bit av bistanden havner hos enkeltpersoner med en eller annen kopling til organisasjoner eller grupper som USA ikke liker, sier Sending.
4. Ikke i tråd med USAs interesser og verdier, skader USAs renommé i verden
«America first!» har gjennom hele den republikanske valgkampanjen vært det sentrale slagordet og Trumps løfte til velgerne. Den utenlandske bistandsindustrien og det amerikanske bistandsbyråkratiet opptrer derimot ikke i tråd med USAs interesser. Disse miljøenes arbeid og målsettinger står tvert imot, i mange tilfeller, i direkte motsetning til amerikanske verdier, mener Trump-fløyen.
Ifølge Heritage Foundations Mandate for Leadership 2025 sørget Biden-administrasjonen for å fjerne koblingen mellom amerikansk bistand og fri-markedsreformer, som er selve nøkkelen til økonomisk og politisk stabilitet. Istedet gikk USA, under Biden, i partnerskap med globale institusjoner med sikte på å pålegge mottakerland sentralstyrte planer av historisk omfang.
Bistandsindustrien «tjener til å destabilisere verdensfreden gjennom å fremme ideer i andre land som står i direkte motsats til harmoniske og stabile relasjoner internt og mellom land», uttalte Trump nylig. Budskapet lyder for øvrig som et ekko av skrifter fra Heritage Foundation.
Statlige etater og ikke-statlige hjelpeorganisasjoner har i økende grad fremmet en ytre venstre-ideologi og -agenda i sine programmer, mener ytre høyre-tankesmien. Eksempler på dette er støtte til tiltak mot klimaendringer, fremme abort-rettigheter og støtte til kjønnsradikal LHBTQ-ideologi. I tillegg viser man også til at slike aktører prøver å fremstille det som at USA bidrar til «systemisk rasisme».
Den venstreorienterte agendaen som presses frem i slike bistandsprogrammer, truer ikke bare den tverrpolitiske støtten til bistand i kongressen, den skaper «fremmedgjøring» i mottakerlandene. For eksempel har inkluderingen av abort og LHBTQ-ideologi i USAs hiv/aids-program PEPFAR irritert ledere over hele Afrika, ifølge Heritage Foundation.
Tankesmien viser til at mer enn 100 parlamentarikere og ledere fra religiøse og sivile samfunn fra 15 afrikanske land nylig sendte et brev til Kongressen. Der takket de kongressen for støtten til dette livreddende programmet, men samtidig krevde de at Afrikas konservative «pro-life»-holdninger og pro-familie-verdier måtte respekteres.
Ifølge Heritage Foundation er venstredreiningen i USAIDs bistand et resultat av en koordinert innsats fra «en liten, men enormt innflytelsesrik organisasjon kalt InterAction».
InterAction representerer mer enn 150 bistandsorganisasjoner, inkludert mange kjente organisasjoner som det amerikanske Røde Kors, Oxfam, International Rescue Committee, Islamic Relief, Catholic Relief Services, Care USA, Save the Children og World Vision.
InterAction har både en koordineringsrolle for organisasjonene og fungerer som et lobbyorgan, som søker å påvirke lovgivere og lovgivning i Kongressen for å øke finansieringen til sine prioriteringer.
– Hva man vil mene om dette, er helt avhengig av hvordan man definerer USAs interesser og verdier i verden. Inngangen til de som mener at det «bryter», synes å være et premiss om at alt som gis av bistand er i strid med amerikanske interesser. Så er det mulig å se det på en helt annen måte – at det er hva slags støtte man gir og til hvilke land og grupper som er avgjørende, sier Sending.
Han tror Trump-administrasjonen muligens vil gjenoppta noe av bistanden, men at bistanden da vil være på et annet nivå og med andre prioriteringer.
– «Skade på USAs renommé» i verden, tror jeg snarere skjer ved å kutte bistanden – et verktøy for å utøve amerikansk myk makt. Historisk har bistand vært ekstremt viktig for å legitimere amerikansk hegemoni og innflytelse i ulike deler av verden. USA har kunnet vise til at landet ikke bare er ute etter å sikre egne sikkerhetspolitiske interesser, men at de også er opptatt av befolkningers levekår og å yte humanitær bistand når mennesker er i nød, sier Sending.

Les mer om Trump, USAID og bistandskutt
-
Rubio: 83 prosent av USAIDs programmer kuttes
-
USAIDs tidligere sjeføkonom: – Jeg ble ghostet
-
Dommer opphever deler av Trumps bistandsfrys
-
USAID-kutt: Hvem skal dø, for at andre skal leve?
-
USAs høyesterett stopper Trump fra å holde tilbake utbetalinger av bistand
-
Flyktninghjelpen: USA har terminert 13 kontrakter for «livreddende» hjelp
-
– Kina ser USA som en supermakt i forfall
-
Har sagt opp 10.000 bistandskontrakter, planlegger enorme kutt