– Gjør meg livredd

Lukten av svette, alkohol og billig parfyme henger tungt i luften. En mørk gang leder inn i et betongbygg, der små rom ligger etter hverandre i trange korridorer. Madrasser med skitne laken og brukte kondomer på gulvene er en påminnelse om at mange har vært her før. 

Klirring av glass og dunkende musikk strømmer inn i bygningen fra en bar der berusede menn og lettkledde kvinner lener seg mot en vegg. 

Den fire etasjer høye bygningen i området Kayole i Nairobi, er arbeidsplassen til flere hundre kvinner.

Vi møter Peninnah (28) ved inngangen, der hun venter på dagens første kunde.

Hun vokste opp hos en tante i slummen, og fattigdommen drev henne til å selge sex. 16 år gammel fødte hun sitt første barn. Barnefaren er en kunde hun ikke husker. 

Som mange andre kvinner som jobber her er hun hivpositiv, og de siste syv årene har medisiner betalt av USA holdt henne i live. Trumps bistandskutt setter livet på spill for tusenvis av kvinner som henne.

– Trumps beslutning gjør meg redd. Jeg har konstant mareritt der jeg ser meg selv dø, sier Peninnah.

Viktig finansiering

24. januar beordret USAs utenriksminister en pause i all amerikansk bistand og stoppet utbetalingene fra bistandsdirektoratet USAID til eksisterende programmer, inkludert de som allerede hadde fått løfter om støtte. 

Blant annet står rekke organisasjoner og institusjoner som jobber med helsebistand uten finansiering.

I Kenya lever 1,4 millioner mennesker med hiv og aids, og landet er helt avhengig av bistand for å finansiere en rekke viktige helsetiltak. Rundt 70 prosent av landets behandlingsprogrammer for hiv, tuberkulose og malaria er avhengig av ekstern finansiering, særlig fra USA, ifølge Verdensbanken. 

Situasjonen i flere andre afrikanske land, som Etiopia, Uganda, Malawi og Tanzania, ligner på den i Kenya.

Særlig sårbare grupper som sexarbeidere, LHBTQ+-personer og voldsutsatte kvinner er hardt rammet.

– Som lyn fra klar himmel

I andre etasje i en bygning i området Mowlem i Nairobi ligger organisasjonen Bar Hostess Empowerment and Support Programme (BHESP). 

Det er en organisasjon, ledet av kvinner, som jobber for å forbedre livene til hivpositive kvinner, sexarbeidere,  rusmisbrukere og andre sårbare grupper.

Det er formiddag og helt stille på klinikken, noe som er uvanlig. I et rom helt innerst i lokalet er veggene dekket av blå pasientmapper. Disse tilhører kvinner som selger sex, men som ikke har hiv. 

De kommer regelmessig for å få medisiner som forhindrer hiv-infeksjon, hente gratis kondomer og delta i forebyggende programmer. Organisasjonen hjelper også kvinner som Peninnah, som de siste syv årene har fått medisiner som holder hivinfeksjonen i sjakk, samt mental støtte og mat når pengene ikke strekker til.

I slutten av januar var det imidlertid brått slutt på hjelpen. Da stanset USAID, som er BHESPs største giver, alle utbetalingene.

– Det kom som lyn fra klar himmel. Vi fikk et brev der det sto at vi måtte stoppe hele virksomheten umiddelbart, sier Silvia Okoth, som er rådgiver ved BHESP i Nairobi.

Over natten mistet 15.700 kvinner som var knyttet til organisasjonen tilgang til livsviktig helsehjelp, som hivtesting, forebyggende medisiner, forebygging av kjønnsbasert vold og mental helsehjelp.

– Akkurat nå har vi fortsatt medisiner som holder hiv-infeksjonen i sjakk tilgjengelig for dem som allerede lever med hiv, men hvor lenge vil det vare? Når lagrene er tomme, blir folk syke. Vi kommer til å se mange dødsfall, sier Okoth.

 Hun forklarer at hivpositive tidligere kunne hente medisiner for tre-seks måneder, men nå er det ingen som får utdelt medisiner som rekker lenger enn tre uker.

Uten finansiering har to av de fire klinikkene til BHESP stengt dørene for nesten alle tjenester. Over 200 feltarbeidere, såkalte «Peer Navigators», har mistet jobben. 

– Outreach-teamet er ryggraden i arbeidet vårt. Det er de som når ut til kvinnene, lytter, hjelper og gir dem tilgang til medisiner, kondomer og mental støtte. Tomrommet etter dem har allerede ført til dødsfall, sier Okoth. 

– Det er Trump sin skyld!

I området Soweto Kayole ligger blikkskurene tett. Inne i et seks kvadratmeter stort rom sitter Zainabu Taura (49) med to barn på en køyeseng. Det lekker fra taket. Hun er mor til seks barn nå. Fire er hennes egne, og to er barna til venninnen Aisha, som døde i forrige uke. 

Som Peer Navigator bisto Taura 70 kvinner med hjelp til medisiner, mat og emosjonell støtte. Da hun mistet jobben, forsvant denne livsviktige hjelpen for både Aisha og de andre kvinnene hun hjalp.

– Da Aisha fikk vite at midlene var blitt kuttet, falt hun inn i en dyp depresjon. Hun sluttet å spise og helsen hennes forverret seg raskt, forteller Taura.

– Uten støtte og motivasjon til å fortsette behandlingen, sviktet immunforsvaret. I tillegg til hiv hadde hun tuberkulose, og til slutt ga kroppen hennes opp.

Hun rister på hodet og snur blikket bort.

– Hvis det ikke hadde vært for Trump, ville Aisha fortsatt vært her og tatt vare på barna sine. Mange flere kvinner kommer til å dø, og det er Trump sin skyld, sier hun med tårer i øynene.

Taura sliter med å forsørge familien med pengene hun tjener på å vaske klær til folk i området.

– Jeg lovte vennen min å ta vare på jentene. Jeg kan ikke svikte henne. Jeg må være en god mor til barna og klare dette.

– Økt sykdom og død

Historien til Zainabu Taura går igjen over hele Nairobi. At kuttet i bistand får alvorlig ringvirkninger er tydelig.

I en annen del av hovedstaden er Sheila Kasimu (50) på vei hjem. Hun jobber med å selge sex og har også vært Peer Navigator for organisasjonen BHESP. Panorama møter henne utenfor hjemmet, der huseieren har kommet for å kreve inn leien.

Sheila sliter med å overleve etter at hun mistet jobben som feltarbeider for organisasjonen. 

Som Peer Navigator fikk hun tidligere et tilskudd som dekket transport, slik at hun kunne besøke kvinnene hun fulgte opp, dele ut medisiner, kondomer og i noen tilfeller mat. 

Uten denne støtten har hun begrenset mulighet til å hjelpe de 80 kvinnene som hun var støttekontakt for.

– De hivpositive kvinnene som kan, kommer hjem til meg for å hente medisinene sine. Men de fleste har ikke råd til transport, og vi ser nå at mange faller ut av systemet. 

Sheila sier at grunnen til at mange nå faller ut av systemet også handler om at de er sterkt mentalt preget av nyheten om bistandskutt.

– Da nyheten om at amerikansk bistand var blitt kuttet ble mange kvinner deprimerte og de har sluttet å komme for å få medisiner. Det er ingen som stoler på at kenyanske myndigheter kommer til å redde dem, sier hun.

Sheila har blitt en slags mor for unge jenter. Hun er tryggheten i den sårbare og farlige hverdagen for unge kvinner som selger sex. Hun lærer jentene å beskytte seg selv og hun prøver å styrke fremtidstroen og selvbildet deres.

– Jeg ser alt rase rundt meg. Hva vil skje med alle de unge jentene nå? Spør Sheila retorisk, før hun svarer på sitt eget spørsmål:

– Flere vil bli smittet og fremtiden deres er over før det virkelig livet har begynt.

Myndighetene ønsker bærekraftig løsning

Nelson Otwoma, veteran innen hiv/aids-feltet og leder for National Empowerment Network of People living with HIV/AIDS in Kenya (NEPHAK), mener den kenyanske regjeringen har penger til å finansiere medisiner for hivpositive, men at det er mange hindringer. 

– Kenya er så avhengig av ekstern støtte at det vil ta tid før et system er på plass. I fremtiden vil muligens myndighetene sørge for medisiner, men uten ekstern støtte vil laboratorietjenester, helsearbeidere og forebygging og tiltak for mental helse forsvinne, sier han da Panorama møter ham i Nairobi. 

Otwoma mener at korrupsjon og bistandsavhengighet forhindrer oppbygging av en solid nasjonal helsesektor.

Han takker USAID for å ha reddet enormt mange liv, men er kritisk til at de ikke har klart å skape et system som står på egne bein. 

– USAIDs støtte har gjort «hiv-sektoren» til en lukrativ industri, hvor noen av landets rikeste jobber. Uten disse midlene vil folk forlate sektoren, noe som kommer til å svekke hele helsesystemet, sier eksperten.

Kenyas myndigheter har uttrykt bekymring over stansen av USAID-midler og bekreftet at det vil skape et underskudd på 55 milliarder kenyanske shilling, om lag 4,6 milliarder norske kroner, i 2024/2025.

Som et svar på dette har representanter fra helsedepartementet sagt hivmedisiner og behandling for tuberkulose nå skal dekkes av det offentlige.

– På dette tidspunktet mener jeg at det er avgjørende for oss å tenke på bærekraftige løsninger og styrking av nasjonale helsetjenester, sa helseminister Deborah Barasa under en pressekonferanse nylig.

Stigma

En stor andel av befolkningen har fått sine medisiner gjennom USAID-finansierte klinikker, og for dem er situasjonen kritisk. Ifølge Otwoma er de mest sårbare gruppene, som homofile og sexarbeidere, spesielt utsatt, fordi stigmaet knyttet til sykdommen gjør at de ikke oppsøker statlige klinikker for hjelp.

– Ved å ekskludere homofile menn eller sexarbeidere fra helsetjenester, vil vi snart se smittetallene stige, og vi vil havne tilbake til der Kenya var før kampen mot hiv og aids begynte. Mange går heller uten medisiner enn å oppsøke statlige klinikker på grunn av stigmatisering, sier Otwoma.

En av dem som ikke vil oppsøke statlige klinikker for å få hjelp er 20-årige Regina Wanjiko. 

For tre måneder siden fødte hun tvillinger. Hun har også en to år gammel datter fra før. Barna er et resultat av ubeskyttet sex på gata. 

For fem år siden fikk hun diagnosen hivpositiv, og som alle de andre kvinnene Panorama snakker med, får Wanjiko hjelp fra en liten klinikk som støtter sårbare grupper – som tidligere fikk støtte fra USAID.

– Jeg er livredd for å dø. Men jeg kommer aldri til å gå til en statlig klinikk fordi de ikke aksepterer den jeg er, sier hun.