– Dramatisk og katastrofalt

Folkehelseinstituttets direktør, legen Guri Rørtveit, har også en betydelig del av ansvaret for Norges innsats innen global helse. Hun følger derfor tett med på det pågående dramaet rundt finansieringen av helsebistand.

I tillegg til USA har også flere store europeiske giverland, som Storbritannia og Tyskland, bebudet kutt i sine bistandsbudsjetter.

Øverste leder i Verdens helseorganisasjon Tedros Adhanom Ghebreyesus advarte 17. mars om at USAs kutt vil reversere tjue års framgang på helseområdet og føre til millioner av nye hiv-tilfeller og hiv/aids-dødsfall. – De mangeårige kampene mot en lang rekke sykdommer, fra hiv til meslinger til polio, vil lide enormt, uttalte han.

– Jeg har ingen grunn til å tro at han overdriver. Bortfallet av USA sine bidrag er veldig alvorlige. Kuttene er omfattende, og det skjer plutselig. Vi støtter WHO sin dype bekymring over situasjonen, sier FHI-sjef Rørtveit.

Hun er også svært bekymret for hvordan plutselige, store bistandskutt vil påvirke det globale smittevernet og pandemiberedskapen.

Omfattende kutt

Professoren i allmennmedisin som nå er direktør ved FHI, viser til at Trump-administrasjonens kutt rammer helsefeltet direkte, gjennom for eksempel kutt i støtte til FN-organisasjoner, bilaterale partnere, tematiske programmer og organisasjoner. Seksuell og reproduktiv helse (SRHR), vaksiner, hiv/aids og mor-barn-helse er trolig områder som er særlig utsatt. I tillegg kan det være grunn til usikkerhet knyttet til forskere og statlige helseinstitusjoners muligheter for å snakke fritt og å dele viktig informasjon med omverdenen.

Samtidig vil også USAs kutt på andre områder kunne øke omfanget av kriser og ramme helseområdet indirekte.

– Samtidig med helsekuttene fjernes også noen viktige informasjonskilder. For eksempel er det fare for at en del meteorologisk informasjon ikke vil være tilgjengelig lenger. Det betyr at afrikanske land, som er avhengige av å bruke data til å forutsi ulike kriser og naturkatastrofer, ikke lenger har tilgang til viktig informasjon, noe som vil få helsekonsekvenser i neste omgang.

Les mer: Først ble nødhjelpen kraftig kuttet, så slo Trump av sult-alarmen

Store ringvirkninger 

På individnivå i utviklingsland vil kuttene raskt bli merkbare, mener hun.

– For de mange som har fått medisinsk hjelp gjennom bistand, både for hiv, tuberkulose og andre alvorlige sykdommer er det som nå som skjer dramatisk. Det er en katastrofe for den enkelte, men det er også en katastrofe for samfunnet rundt på sikt, og på enda lengre sikt for det globale samfunnet, sier Rørtveit.

FHI-direktøren, som for ett år siden overtok sjefsstolen etter Camilla Stoltenberg, viser til at den globale folkehelsen over flere tiår har vært i klar bedring, selv om pandemien reduserte trenden midlertidig. Forventet levealder ved fødsel har eksempelvis økt drastisk de siste 50 årene, og særlig i utviklingsregioner.

I Bangladesh, landet med størst økning, har gjennomsnittlig levealder økt med 64 prosent - fra 26 år i 1951 til 72 år i 2021. I Mali, Algerie og Niger, tre afrikanske land, har den forventede levealderen økt med over 40 prosent i samme periode.  

– Utviklingen satt i spill

– Vi har egentlig en veldig god utvikling av den globale folkehelsen, men nå vet vi ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg videre. sier Rørtveit.

Hun viser til rapporten Global health 2050: the path to halving premature death by mid-century - som The Lancet presenterte i høst. Den viser at verdens land har mulighet til å nå målet om å halvere prematur dødelighet (før 70 års alder) med 50 prosent innen 2050 ved å gjøre målrettede tiltak.

– Det er vanskelig å forstå hensikten med å sette denne gode utviklingen i spill på en slik sjokkartet måte. Dersom hiv-pasienter i flere land ikke lenger får nødvendig behandling, vil vi få en ny oppblomstring av sykdommen på sikt. Verden henger sammen, slik at alle land på sikt taper på redusert utvikling av helsen i noen regioner, sier Rørtveit. 

FHI-sjefen påpeker at en del av usikkerheten er knyttet til hvordan man kan skaffe alternative finansieringskilder for det globale helsearbeidet.

– Vi møtte nylig direktøren for vår samarbeidspartner, Africa CDC (Den afrikanske unionens helseetat, journ.anm.). Han mener en konsekvens må bli at de afrikanske landene i enda større grad - og enda raskere - må ta grep om situasjonen i sitt eget land når det gjelder finansiering av helsetjenesten, sier hun.

Les mer: Spirene er sådd for en ny pandemi - med start i Afrika

Vil bidra til god primærhelse 

Et hovedfokus for det globale arbeidet til det norske Folkehelseinstituttet og deres afrikanske partnere har vært å bidra til gode primærhelsetjenester, å styrke nasjonal helseplanlegging og styrke det enkelte lands folkehelseinstitutt.

– Det innebærer blant annet å bidra til å støtte landets egne strategier. Mens en del afrikanske land har gjort seg avhengig av en mer donorstyrt strategi, som da ikke nødvendigvis har vært i tråd med landets egen strategi, og som ofte har satt inn mye ressurser på vertikale programmer, sier Rørtveit.

Hun forklarer at vertikale programmer er der internasjonale givere og mottakerland satser hardt på å bekjempe én sykdom, for eksempel hiv/aids, og gjerne gjør en stor innsats på dette ene feltet.

– Fordelen med slike programmer er å få til raske, målbare resultater for akkurat denne sykdommen. Ulempen er at man ofte trekker helsearbeidere ut av den lokale helsetjenesten og inn i dette programmet, men når prosjektet er over så trekker man seg ut uten å ha bidratt til å styrke det nasjonale helsesystemet i seg selv. Snarere kan man ha bidratt til å svekke kapasitet og kompetanse i det øvrige helsevesenet i mellomtiden, sier hun.