Trumps politikk skaper frykt i FN

Tove Gravdal

Journalist og forfatter

Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.

President Donald Trump kunngjorde at han trakk tilbake nominasjonen av Elise Stefanik som USAs neste FN-ambassadør torsdag forrige uke.

Hun var en av de første han etter valgseieren i november utpekte til en viktig posisjon, men nesten fem måneder senere er det klart at hun må bli værende i Representantenes hus, der hun har hatt sete i ti år.

40-åringen, som er innvalgt fra en valgkrets i delstaten New York, hadde allerede vært på avskjedsturné og har for lengst gjennomført høringer før en endelig godkjenning i Senatet. Men fordi Republikanerne har et veldig knapt flertall i Representantenes hus – 218 representanter mot Demokratenes 213 – drøyde partiet med å gjennomføre godkjenningen av henne. Nå er hun altså ute av den høythengende regjeringsposisjonen.

Stefanik skal ha blitt sjokkert over beslutningen, melder Axios, men Trump våget ikke å ta sjansen på at en demokrat kunne bli valgt i hennes sted. Trump har ennå ikke varslet hvem han i stedet vil ha som FN-ambassadør.

Uten en ambassadør med presidentens tillit i FN-hovedkvarteret, er USAs autoritet i organisasjonen svekket. Men akkurat nå gjør det kanskje ikke så mye fra eller til: Trumps politikk har allerede fått store, negative konsekvenser for FN.

Kutt i finansieringen

De voldsomme nedskjæringene i amerikansk bistand i løpet av de siste ukene har rammet FN hardt. Verdens matvareprogram (WFP), som mottok hele fire milliarder dollar fra USA i 2024, har lagt ned kontoret sitt i det sørlige Afrika, meldte Semafor.

Det til tross for at behovet for matvarehjelp er stort i en region som er rammet av tørke. Matvareprogrammet har også måttet kutte drastisk i rasjoner og hjelpeoperasjoner flere steder i verden.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) kan de neste ukene komme til å si opp inntil 6000 ansatte, meldte Devex for noen dager siden. UNHCR mottok 1,9 milliarder dollar fra USA til arbeidet sitt i 2023, det er 40 prosent av organisasjonens budsjett.

Fra Verdens helseorganisasjon (WHO), Unaids, Unicef til en rekke andre FN-organisasjoner, er budskapet det samme – USAs bistandskutt rammer brutalt.

USA har frem til nå årlig gitt rundt 13 milliarder dollar til FN-systemet, ifølge en beregning gjort av Council on Foreign Relations. Det inkluderer nødhjelp, bistand, bidrag til samarbeid om alt fra værvarsling til luftfart, samt finansiering av driften i FNs hovedkvarter, politiske operasjoner og fredsbevarende operasjoner.

USA står for 22 prosent av finansieringen av FNs grunnbudsjett, noe som i år innebærer 820 millioner dollar av et budsjett på 3,7 milliarder dollar. Gitt det politiske klimaet som rår i Washington D.C. nå, er det slett ikke sikkert at USA vil betale sin del. Det kan i ytterste fall føre til at USA mister stemmeretten i FN.

Noen av kongressmedlemmene fra Det republikanske partiet synes det er helt greit – de ønsker å kutte alle bånd til organisasjonen som oppsto i ruinene av andre verdenskrig, drevet frem av nettopp USA. Det var president Franklin D. Roosevelt som «fant opp» navnet United Nations, eller Forente Nasjoner, og da han døde i april 1945, ble hans visjon videreført av etterkommeren Harry Truman, som inviterte 50 land til å forhandle frem FN-pakten i San Francisco. Idet FN runder 80 år, kan organisasjonen altså stå i fare for å bli oppgitt av sitt aller viktigste medlemsland.

Det er senatoren Mike Lee fra Utah som har fremmet et lovforslag i Kongressen som heter Disengaging Entirely From the United Nations Debacle Act of 2025, som altså går ut på å løsrive USA fra «FN-katastrofen».

Samme lovforslag er også fremmet i Representantenes hus. Lignende forslag er lagt frem før uten å ha fått noen særlig tilslutning, men med Trumps uvilje overfor multilateralt samarbeid kan FN-motstanden blant amerikanske politikere få mer vind i seilene. 

Trumps håndlanger, milliardæren Elon Musk, har også oppfordret Trump til å trekke USA ut av FN.

«FN er blitt en plattform for tyranner og et møtested for å angripe USA og våre allierte», uttalte Lee til Fox News. Med «våre allierte» mente han trolig Israel, som jevnlig blir fordømt av et flertall av FNs medlemsland for sin folkerettsstridige okkupasjon av Palestina og for krigføringen på Gaza.

USAs interesser først

Trump-administrasjonens slagord er «America først», noe som kan gi absurde utslag. I mars meldte nettstedet Geneva Solutions at ansatte hos FN og andre organisasjoner i Genève hadde mottatt et spørreskjema fra det amerikanske utenriksdepartementet. Der ble de stilt 36 spørsmål, som var ment å kartlegge om organisasjonens virksomhet er i tråd med Trumps politikk.

Et av spørsmålene lød: «Kan du bekrefte at organisasjonen ikke samarbeider med virksomheter som forbindes med kommunisme, sosialisme, totalitarisme eller en annen virksomhet som fremmer anti-amerikanske holdninger?»

Spørreskjemaet skal ha blitt utarbeidet av Peter Marocco og Andrew Veprek, to radikale Trump-lojalister og allierte av Stephen Miller, som er vise-stabssjef i Det hvite hus.

Marocco deltok i stormingen av Kongressen 6. januar 2021, og han er nå ansatt i det amerikanske utenriksdepartementet. Veprek har i mange år motarbeidet FN-programmer for mangfold og likestilling, ifølge Geneva Solutions' journalist Philippe Mottaz.

Stor støtte til FN

Problemet for Trump-administrasjonen er at kuttene til FN også rammer amerikanske interesser.

I 2023 kjøpte FNs organisasjoner varer og tjenester i USA for 2,2 milliarder dollar – det var ni prosent av alle kontrakter FN inngikk. Over 23 800 amerikanske selskaper var part i disse kontraktene, ifølge Better World Campaign, en organisasjon som arbeider for å fremme samarbeid mellom USA og FN.

I en meningsmåling gjennomført for Better World Campaign i fjor høst, kom det frem at et stort flertall av amerikanske velgere ønsker at USA skal fortsette å være delaktig i FNs arbeid. 75 prosent av alle velgere støtter et FN-engasjement, og tilslutningen var 65 prosent blant republikanske velgere og 88 prosent blant demokratiske velgere. Da de ble spurt om USA skal fortsette å betale sitt bidrag til FNs regulære budsjett, svarte 55 prosent ja.

De politikerne som vil ha USA ut av FN, er altså i utakt med folkemeningen, og det er usannsynlig at Trump-administrasjonen vil drive FN-motstanden så langt at USA mister stemmeretten i FN. Til det er vetomakten i FNs sikkerhetsråd for mye verdt. Der kan for eksempel USA stanse ethvert forsøk på å fordømme Israels krigsforbrytelser i Gaza.

FNs generalsekretær António Guterres la i mars frem det han kaller UN80 Initiative, en reformplan som skal sørge for at FN «forblir effektivt, kost-effektivt og lydhør overfor de menneskene vi tjener», meldte UN News. 

Guterres avviste, ifølge AP, at hans nye reformplan er et svar på Trump-administrasjonens bistandskutt. Men siden FN er så avhengig av amerikansk finansiering, er det liten tvil om at ambisjonene om å effektivisere først og fremst er et forsøk på å strekke ut en hånd til Washington.

Guterres' problem er imidlertid at FNs 193 medlemsland har sprikende oppfatninger om hva FN skal være, og uten en velvillig samarbeidspartner i Washington, som under president Joe Biden, er det mer krevende enn noen gang å lose organisasjonen inn i et nytt tiår.