Slik rammes afrikanske land av Trump-tollen
De har hatt null-toll til USA gjennom en årrekke, men nå har flere afrikanske land, som lille Lesotho og fattige Madagaskar, fått skyhøye tollsatser av Donald Trump. – Kombinasjonen av bistandskutt og USAs nye tollpolitikk betyr en formidabel motvind for afrikanske økonomier, sier Lars Loe, økonom og fagdirektør i Norad.
Publisert
Sist oppdatert
– Skyhøye amerikanske tollsatser stenger enda en dør til utvikling for mange afrikanske økonomier. De rammer hardt og kommer på toppen av et tiår med motgang og årets kutt i bistand, sier Lars Loe, økonom og fagdirektør i Norads seksjon for statistikk og analyse.
Afrikas største økonomier er blant landene på Donald Trumps nye toll-liste, fordi den amerikanske presidenten mener disse landene «behandler oss dårlig».
Nigeria får eksempelvis en tollsats på 14 prosent, mens Sør-Afrika – som har USA som sitt nest viktigste ekportmarked (etter Kina; journ.anm) – får en tollsats på 31 prosent.
Og det lille landet som Trump hevdet «ingen har hørt om» for noen uker siden, har så vidt kommet seg over sjokket etter Trumps omfattende bistandskutt.
USA har, ifølge BBC, et stort handelsunderskudd med Lesotho, som i 2024 solgte varer – som tekstiler (jeans) og diamanter – til Amerika for 237,3 millioner dollar. Motsatt vei, fra USA til Lesotho, gikk det varer for 2,8 millioner dollar.
Nå har Lesotho fått en tollsats på hele 50 prosent!
Som svar på Trumps kjempetoll, sier Lesothos handelsminister at regjeringen vil sende en delegasjon til Washington for å argumentere mot det nye handelstiltaket.
– Min største bekymring er at fabrikker må stenge og at arbeidsplasser går tapt, sier handelsminister Mokhethi Shelile til nyhetsbyrået AFP.
Truer eksport for 72 milliarder shilling
Trump-administrasjonen innførte en «grunnlinje-toll» på 10 prosent på all import, med ytterligere påslag for en rekke land i Afrika (se sidespalte).
Tollsatser er skatter som pålegges importerte varer, og som gjør dem mindre konkurransedyktige sammenlignet med varer produsert innenlands.
For eksportører, for eksempel fra Afrika, betyr dette høyere priser for amerikanske forbrukere. Lars Loe i Norad, mener tollsatsene Trump-administrasjonen har satt er basert på en helt misforstått idé om at USA taper på handelsunderskudd med enkeltland.
– Det finnes ikke oppegående økonomer som går god for regnestykket tollsatsene er basert på, og som for eksempel gjør at Madagaskar ilegges en toll på hele 47 prosent.
Også kenyanske eksportører til USA står overfor betydelig usikkerhet etter at president Donald Trump kunngjorde 20 prosent import-toll på kenyanske varer.
Dét truer eksport tilsvarende 72 milliarder kenyanske shilling – eller om lag 5,5 milliarder kroner – og kan potensielt påvirke tusenvis av arbeidsplasser, ifølge avisen The Standard.
For Kenya argumenterte Donald Trump for den ekstra tollsatsen med «handelsubalanse» og «valutamanipulasjon», men eksperter avisen The Standard har snakket med, er mest opptatt av om USA-tollen skal undergrave African Growth and Opportunity Act (AGOA).
Kunne ekportere tollfritt
Avtalen, gjorde at afrikanske land blant annet kunne eksportere tollfritt til USA, ble vedtatt av den amerikanske kongressen i 2000 og sist forlenget til 2025.
Nå skriver Al Jazeera at AGOA – med mål om å øke Afrikas eksport av tekstiler, stål og landbruksprodukter – er så godt som død.
– AGOA er ikke formelt avsluttet og med Trump er det vel ingenting som er 100 prosent sikkert, men mye tyder på at USAs nye toll vil drepe ordningen, sier Lars Loe.
Han mener AGOA-avtalene har vært viktige for at land i Afrika har fått markedsadgang til USA, og at den har vist seg spesielt gunstig for noen afrikanske land
– Om Trumps tollsatser bli stående, blir det svært ødeleggende for AGOA-landenes næringsliv, sier økonomen.
Lars Loe peker på at mange asiatiske land, som Bangladesh og Vietnam, ble løftet økonomisk av eksportindustrier, ikke minst tekstiler, og forklarer at det lenge har vært på agendaen om afrikanske land også kunne løfte seg med liknende eksportvekst.
Fagdirektøren eksemplifiserer med Kenya og Lesotho
– Utvikling av eksportnæringer er viktig for fattige land fordi de har for lite kjøpekraft i hjemmemarkedet. Med eksport kan landene få en sterk vekstmotor der de utnytter stordriftsfordeler og lettere får til en modernisering av næringslivet, sier Loe.
– En formidabel motvind
Han påpeker at en rekke asiatiske land – som Kina og Vietnam, og ikke minst supereksempelet Sør-Korea – har lyktes med å få til en slik eksportorientert vekst.
– Når afrikanske land som har fått til en viss vekst basert på eksport, får denne kraftige bremsen, er det enda en stengt dør mot å få til økonomisk utvikling, sier Loe.
Han peker på Ghana – som har en liten klesindustri, men som eksporterer mye kakao – for å tydeliggjøre et poeng som gjør Trumps tollsatser enda mer bekymringsfulle.
– Ghana er ikke blant de fattigste landene, men har høy fattigdom og står akkurat nå i gjeldsforhandlinger. Da er vi inne på noe mer overordnet her: Mange afrikanske land har hatt svært svak vekst de siste årene, og gjeldsbelastningen har økt – og flere har kommet i det vi kaller gjeldskrise. Med ny toll blir Ghanas muligheter til å få til ny vekst og løse gjeldsutfordringen enda mindre, sier Loe.
I tillegg til Ghana, er Zambia og Malawi eksempler på land som har misligholdt statsgjeld, mens en del andre afrikanske land er på randen av betalingsvansker, forklarer Loe.
– Om man da får en brems i eksporten i tillegg, blir dette veldig alvorlig, sier Loe.
Også Loe peker på at Trumps nye tollsatser kommer på toppen av USAs varslede bistandskutt, og at land som Storbritannia og Tyskland også har varslet kutt i bistanden.
– Selv om det er lite overlapp mellom land som nå får kraftig eksportbrems og de som får de største bistandskuttene, betyr kombinasjonen av bistandskutt og tollpolitikk en formidabel motvind for afrikanske økonomier, sier Loe.
