Trump trekker USA ut av WHO – her er seks mulige konsekvenser

Reaksjonene fra internasjonale helseeksperter og politikere har vært sterke. Her oppsummerer vi noen av de forventede konsekvensene:

1. Bortfall av viktig finansiering

Verdens helseorganisasjon (WHO) er FNs særorganisasjon for helse og regnes som verdens ledende globale helseorganisasjon. 

Helseorganisasjonen har et enormt geografisk og tematisk nedslagsfelt. I flere år har WHO vært i en presset økonomisk situasjon, noe som ble ytterligere komplisert som følge av covid-19-responsen. Det er samtidig økende behov globalt – forårsaket av et økende antall konflikter og kriser.

USA er samtidig WHOs største økonomiske bidragsyter og sto i 2022–23 for rundt 15 prosent av organisasjonens inntekter. 

På de neste plassene følger Tyskland, Bill and Melinda Gates Foundation og vaksinealliansen GAVI.

Summerer man opp kjernebidrag, temabidrag og andre øremerkede frivillige bidrag har USA stått for en femdel av WHOs totale budsjett de siste par årene. 

Trumps beslutning er dramatisk for WHO, men kommer likevel neppe overraskende på generaldirektør Tedros og de øvrige lederne i WHO. USAs nye president gjorde nemlig det samme i sin første presidentperiode, og droppet også bidrag til ulike internasjonale helseorganisasjoner – blant annet begrunnet med informasjon og rådgivning om abort.

Den gang stilte en koalisjon av vestlige helsepartnere – blant dem Norge – opp for å motvirke det amerikanske kuttet. I dag er den økonomiske situasjonen mer anstrengt og det er usikkert om man kan forvente den samme reaksjonen nå, sier eksperter til fagbladet Devex.

Denne gang kommer presidentordren om utmelding av WHO samtidig med at det er bebudet en midlertidig stopp i all amerikansk bistand. Dette vil også påvirke andre organisasjoner som jobber med global helse. Videre støtte kobles til et krav om at organisasjonen må bidra til å støtte, ikke motvirke, amerikansk politikk og interesser. 

Utmeldingen fra WHO vil kunne bli gjennomført om ett år. I mellomtida vil det herske usikkerhet rundt den amerikanske støtten for inneværende år. Vil den bli utbetalt?

2. Kutt i stillinger

Verdens helseorganisasjon er FNs spesialiserte helsefaglige organisasjon og arbeider på ulike måter for å forebygge eller svare på ulike globale helseutfordringer, ikke minst i utviklingsland. USAs bidrag har blant annet bidratt til å finansiere en rekke helsefaglige rådgiverstillinger på sentralt hold og nasjonalt i mottakerland.

Et kutt i finansieringen vil også kunne påvirke organisasjonens normative arbeid, helseberedskap og respons innen global helse. USAs økonomiske og faglige bidrag har fram til nå vært svært viktig i å styrke organisasjonens generelle helse- og pandemiberedskap og responskapasitet.  

3. Respons ved store sykdomsutbrudd

Tross Trumps påstander om det motsatte, mener de fleste helsefaglige eksperter i verden at WHO spilte en stor og viktig rolle under håndteringen av covid-19-pandemien.

Organisasjonen har også hatt en tilsvarende viktig rolle – som koordinator og rådgiver –ved ulike nasjonale og regionale sykdomsutbrudd. Eksempler er innsatsen for å stanse gulfeber i Togo, dengue-feber i Brasil og kampen mot det ekstremt dødelige ebola-viruset i DR Kongo og flere vestafrikanske land. 

I slike situasjoner har WHO bidratt med medisiner, medisinsk utstyr, rådgivning og innimellom sendt egne fagfolk ut til land i krise. I bunnen ligger samtidig et mangeårig arbeid for styrking av nasjonale helsesystemer.

Organisasjonen har også – sammen med mottakerland og andre helseaktører – gjort en stor innsats overfor hiv/aids, tuberkulose og malaria. Antall dødsfall ved slike store sykdommer har falt drastisk de siste årene, men covid-19 og krig har i flere land bremset framgangen.

Malaria er et fremstående eksempel der WHO og ulike internasjonale fond og kampanjer har bidratt til at hundretusener av barneliv er spart de siste to tiårene.

Nyere eksempler på nasjonale og regionale sykdomsutbrudd som er slått ned, er m-kopper (også kalt m-pox, tidlige «apekopper»), ebola og polio.

Les mer: Her er 11 grunner til at Uganda tok knekken på ebolautbruddet

 4. Forebyggende innsats

WHOs innsats for å skaffe vaksiner og bygge opp en vaksinedekning i ulike land mot covid-19 er velkjent. Organisasjonen har imidlertid også bidratt til å fremskaffe vaksiner overfor difteri, hepatitt, meslinger, polio, rotavirus og en rekke andre dødelige sykdommer.

I fattige land med svake helsefaglige miljøer har WHOs støtte til å bygge opp nasjonale helsesystemer vært viktig, blant annet for å redusere den generelle sykdomsbyrden og å bygge opp en beredskap mot nye sykdomsutbrudd. Kapasitetsbygging i helsesektoren har vært et fokusområde. WHOs hovedmål er å bidra til universell helsedekning.

WHO arbeider for å forebygge og behandle tolv ulike tropiske sykdommer, som for eksempel elveblindhet og trakoma. Dette er sykdommer som er ganske ukjente i Europa, men som særlig fører til lidelse for verdens aller fattigste. 

WHO anslår at én av seks mennesker i verden rammes, hvorav 875 millioner barn hvert år. Bare i Afrika står disse sykdommene for 500 000 dødsfall hvert år. Dette tilsvarer mer enn ti ganger antallet som er bekreftet døde som følge av Israels krigføring i Gaza.

Den omfattende innsatsen av WHO og andre aktører for å bedre mødre- og barnedødelighet ved fødsel har trolig spart hundretusener av liv de siste årene.

Les mer: Barnehelserevolusjonen – hvordan Malawi reddet hundretusener av barn

Tilsvarende har det – i samarbeid med mottakerland og andre FN-organisasjoner – vært en omfattende innsats mot underernæring.

Mens det de siste årene har vært populært å bygge opp en rekke tematiske fond for ulike typer sykdomsbekjempelse på enkeltområder, har helsefaglige eksperter understreket viktigheten av å bygge opp solide nasjonale systemer som står for en helhetlig tilnærming til helseinnsats.

5. Ikke-smittsomme sykdommer

Verdens helseorganisasjons koordinerende innsats og rådgivning innebærer også  retningslinjer for å håndtere hundrevis av ulike ikke-smittsomme sykdommer, blant disse også kreft og psykiske lidelser. 

WHOs arbeid for styrking av primærhelsetjeneste i fattige land har også vært svært viktig i denne sammenhengen.

6. Fastsetter helsefaglige mål, krav og normer

Organisasjonen er den samlende arenaen for utforming av politiske løsninger for felles helseutfordringer, utsteder normer og standarder innen helseområdet.

WHO har et normativt mandat for helsearbeid i FN. Organisasjonen samarbeider med en rekke ulike nasjonale helsefaglige miljøer, helseorganisasjoner, fond og kampanjer. Også amerikanske organisasjoner og fagmiljøer har vært svært viktige i denne sammenhengen.

På internasjonale konferanser og seminarer diskuteres ulike tiltak for forebygging, innovasjon og behandling av sykdom. WHO spiller en sentral rolle i dette, for eksempel i forhold til seksuell og reproduktiv helse. Det er også utviklet planer i 178 land for å motvirke antimikrobiell resistens. 

En styrking av det internasjonale helsereglementet ble vedtatt på Verdens helseforsamling i mai 2024. Samtidig fortsetter forhandlingene om en pandemiavtale forut for forsamlingen i 2025. 

Organisasjonen har også vært en svært aktiv pådriver i internasjonalt diplomati og lobbyarbeid, blant annet for å få ned prisene på ulike medisiner.

Kilder: Statista, NBC, Prop 1 S - Utenriksdepartementet, WHO, Science, Devex.