Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling. Sjefsredaktøren er ansvarlig for innholdet.
Disse medisinene ble konfiskert under et raid hos butikker som solgte falske medisiner i Lilongwe, hovedstaden i Malawi, i august.
En femtedel av medisiner i Afrika kan være falske:
Kriminelle tjener milliarder på falske legemidler: – Jeg er redd hver gang jeg kjøper medisiner
«Peter» holdt på å dø av tablettene som skulle gjøre ham frisk fra malaria. Mens organiserte kriminelle tjener milliarder av dollar, dreper falske legemidler og medisiner av dårlig kvalitet én million mennesker hvert år – halvparten av dem i Afrika, ifølge FN.
En ny studie fra Bahir Dar University i Etiopia viser at over en femtedel av medisinene som selges i Afrika er falske eller av lav kvalitet, og over en tredel er uregistrerte.
Ifølge FN dør rundt en halv million mennesker sør for Sahara hvert år som følge av falske eller lavkvalitetsmedisiner.
Handelen med falske medisiner er en av verdens raskest voksende kriminelle virksomheter, verdt opptil 432 milliarder dollar globalt, viser undersøkelser.
I Malawi smugles produktene inn via uoffisielle ruter og selges ofte i små, uregistrerte butikker, der mange kjøper billige medisiner som kan føre til alvorlige helseproblemer.
Feberen steg raskt og hodepinen var uutholdelig. «Peter» (42) ble sengeliggende og en blodprøve viste at han hadde fått malaria.
Symptomene hadde han kjent på mange ganger før. I hjembyen Mzuzu i Nord-Malawi er malaria vanlig.
Ved det lokale sykehuset fikk han medisiner. Denne gangen var pillene av et ukjent merke, men han stolte på at de ville hjelpe. I løpet av få dager ble han tvert imot bare sykere.
Feberen steg, han fikk mørke flekker i huden og til slutt kom han seg ikke opp av sengen.
Det var bestemoren, en pensjonert sykepleier, som oppdaget at pillene han hadde fått var falske og hadde ført til blodforgiftning.
– Denne medisinen var det jeg hadde råd til, og den skulle gjøre meg frisk. I stedet tok tablettene nesten livet av meg, sier Peter i et intervju med Panorama i hovedstaden Lilongwe.
I en ny studie har forskere ved Bahir Dar University i Etiopia avdekket at over en femtedel av alle medisiner som selges i Afrika er falske eller av lav kvalitet. De fant også at over en tredel av medisinene på kontinentet er uregistrerte, hvorav antibiotika utgjør 44 prosent.
Ifølge studien er Malawi et av de landene i verden som har størst problemer med falske medisiner. Et lukrativt marked for kriminelle, som skaper store utfordringer for samfunnet.
Voksende illegalt marked
Falske legemidler og medisiner med lav kvalitet er en folkehelsekrise i Afrika, som fører
til rundt en halv million dødsfall sør
for Sahara hvert år, viser fersk statistikk fra FN.
–
Forfalskede medisiner er en stor og forsømt hindring for global helse. De undergraver
tilliten til helsesystemer og bidrar til alvorlige problemer, som antimikrobiell
resistens, spesielt i lav- og mellominntektsland, sier Paul Newton, professor i
tropemedisin ved University of Oxford. Han er også ekspert på temaet forfalskede medisiner.
– Kriminelle
ser store inntektsmuligheter, spesielt i regioner der tilgangen
til rimelige medisiner er begrenset og tilsyn er utilstrekkelig. Å
bekjempe dette problemet krever global politisk vilje, regulering og økt samarbeid mellom land, sier Newton.
Organisasjonen beskriver de involverte som en blanding av mange aktører, fra ansatte i legemiddelselskaper, offentlige tjenestepersoner og helsearbeidere til gateselgere.
Politiraid
Eksos og matos fyller luften på det travle markedet i sentrale Lilongwe, når politiinspektør Hastings Chikondi viser hvor politiet tidligere i år utførte en
stor razzia.
Forhandlere som solgte falske og utdaterte
medisiner ble pågrepet, og medisiner til en verdi av flere millioner kwacha ble beslaglagt (en million kwacha tilsvarer om lag 6400 norske kroner).
– Vi raidet flere butikker der vi
fant falske malariamedisiner, samt utdatert antibiotika og smertestillende som var stjålet
direkte fra offentlige sykehus, sier inspektør Chikondi og peker på tre stengte
butikker i en trang passasje.
Aksjonen var en del av
en større operasjon for å slå ned på den ulovlige handelen og arrestere kriminelle bakmenn.
– En av de vi arresterte
tilsto at han hadde gjort dette i over ti år. Han er farmasøyt ved landets største statelige
sykehus, og legemidlene han solgte var stjålet fra sykehuset og blandet med falske
medisiner, sier inspektøren.
Chikondi,
som har jobbet for politiet i 18 år, er frustrert over situasjonen og
forteller at de ikke har kapasitet til få bukt med problemet.
– Vi kunne arrestert folk som driver med denne ulovlige handelen hver eneste dag, men vi har ikke mulighet, sier han.
– Vi
er underbemannet og mangler midler og utstyr til å utføre avanserte aksjoner og avdekke
kriminelle nettverk.
Korrupsjon
og et svakt rettssystem bidrar også til å gjøre politiets jobb vanskelig.
– Folk som blir arrestert og dømt i retten kan
betale seg ut for en liten sum. Så snart de er ute igjen fortsetter de
virksomheten.
Sekker
med illegale produkter
Mens
en god del av de falske medisinene blir produsert i land som India og Indonesia,
kommer mesteparten av produktene fra Malawis naboland.
– De forfalskede medisinene blir
ofte smuglet inn via uoffisielle ruter, der de unngår de offisielle
grensekontrollene der toll- og reguleringsmyndigheter, som Malawi Revenue
Authority (MRA), er til stede, sier inspektøren.
Han mener det trengs politipatruljer langs grensene hvis de skal klare å stanse produktene i å komme inn i landet.
Tilbake
på stasjonen viser Chikondi fram falske medisiner de har beslaglagt. Bak en stor jerndør står sekker med falske, utdaterte og dårlige medisiner stablet til taket. Sekkene er fulle av hostesaft, tannkrem og vitaminer.
– Det verste er at det først og fremst er
fattige mennesker som blir rammet, sier han.
– De går til sykehusene der medisiner skal være gratis, men
blir fortalt at de må kjøpe fra apotek utenfor. Kriminelle helsearbeidere som stjeler fra
sykehusene er den største årsaken til at det er mangel på medisiner ved våre sykehus.
Svake
reguleringer
Langs
en travel gate rett utenfor byens største offentlige sykehus, ligger apoteket farmasøyten «Salim» jobber ved. I frykt for personlige konsekvenser vil flere av de Panorama Nyheter snakket med ikke at deres ekte navn skal bli kjent.
Farmasøyten forteller at de har rundt 300 kunder daglig, og at mange kommer fra sykehuset
der de er blitt fortalt at medisinen de trenger mangler.
Apoteket
får
medisinene fra lokale grossister, og de kommer hovedsakelig fra India og en rekke
afrikanske land.
– Vi
må stole på at det er blitt gjort kontroller før vi mottar medisinene her. Det
har skjedd at vi har oppdaget medisiner av lav kvalitet og det er stort behov for
strengere regulering og hyppige kontroller, sier Salim.
Han
forteller at det største problemet med en rekke medikamenter fra land som India og Kina er at de ikke er like effektive.
– En må ofte ta dobbel dose av de billigere alternativene for å få en effekt i det hele tatt.
Det er mange apotek i sentrale Lilongwe. Ofte er folk tvunget til å kjøpe billig medisin med usikkert opphav og innhold på grunn av pengemangel.
Farmasøyt «Salim» forklarer at tabletter fra India kan ha lavere dose aktive ingredienser sammenlignet med samme medisin fra Tyskland (t.v.).
Her på lageret ved det største offentlige sykehuset oppbevares medisiner som skal gis gratis til pasienter.
Men stor mangel på legemidler gjør at mange må kjøpe utenfra – ofte fra uregulerte «medisinbutikker».
Ved et av de dyrere apotekene som selger merker fra europeiske land som Tyskland og Storbritannia har få råd til å handle.
Analyserer og avdekker
falske medisiner
I en moderne bygning i sentrale Malawi ligger Pharmacy and Medicines Regulatory
Authority (PMRA), som kontrollerer kvaliteten
og sikkerheten på legemidler.
Det er helt stille inne på
det lyse laboratoriet der teknikerne jobber konsentrert.
– Det tar to og en halv time å teste en medisin som
paracetamol. Denne prosessen inkluderer flere trinn og det er enormt
tidkrevende, sier laboratorietekniker, Moses Sondashi.
Hit kommer medisiner som
er importert fra registrerte utenlandske firmaer og skal selges i Lilongwe. PMRA er sentralisert og har ikke kontroll
over medisiner utenfor hovedstaden.
– Vi mangler kapasitet til å kontrollere medisinhandelen
utenfor storbyen, og har kun mulighet
til å sjekke en brøkdel av alt som importeres, sier talsperson for PMRA, Joseph Josiah.
Han tar fram en rekke
produkter, som ifølge laboratorietestene ikke holder mål. Noen av pakkene ser ut til å være helt ekte medisiner.
– Det er ofte umulig å se om en medisin er ekte eller ikke før den testes i et laboratorium, sier han.
Ifølge talspersonen er det små, ofte
uregistrerte, «medisinbutikker» som skaper den største utfordringen. Og slike finnes det tusenvis
av over hele landet.
– Disse butikkene har ikke lov
til å selge reseptbelagte medisiner, men mange bryter reglene. Det er ikke
uvanlig å finne ukvalifisert personell, som selger sterke medisiner som ofte ikke holder mål, sier Josiah.
I én slik liten «medisinbutikk» i utkanten av Lilongwe, får Panoramas journalist kjøpt et titalls reseptbelagte tabletter, uten navn, utløpsdato eller varemerke, med lovnad om at det er sterke smertestillende.
«Medicines and Cosmetics» står skrevet med maling på utsiden, og innenfor leter selgeren i starten av 20-årene opp en rekke medisiner som er gjemt bak skranken. Fra en stor plastboks teller han opp tablettene og legger de i en gjennomsiktig pose.
Hostesaft
ga pusteproblemer
Panorama har snakket med flere personer som har fått i seg falske medisiner eller legemidler som gått
ut på dato.
«Grace» (40) er fortsatt rystet av opplevelsen hun hadde for en tid
siden, etter at hun kjøpte en hostesaft som gjorde henne svært syk.
– Så snart jeg tok medisinen
begynte jeg å få hjertebank og følte meg svimmel. Symptomene ble raskt
verre og snart kunne jeg knapt nok puste, forteller hun.
Sønnen skulle også få av hostesaften, men da symptomene hennes ble verre tømte hun heller resten av innholdet i vasken. Senere fikk hun fikk vite at innholdet i «hostesaften» var en sterk medisin mot
bronkitt.
– Jeg takker Gud for at jeg ikke ga sønnen min hostesaften. Han ville ikke ha overlevd.
Som
de fleste andre sjekket hun ikke hvor medisinen kom fra. Og som de fleste andre Panorama snakker med valgte hun det billigste alternativet.
– Et brett med det smertestillende
midlet Diklofenak fra India koster rundt fire kroner, mens det koster 15 kroner
for et merke fra Tyskland, forteller Francis Mwenitete.
Han
måtte
gå for det billige alternativet da han trengte medisiner mot sterke
leddsmerter.
– Jeg kjøpte medisiner av et merke fra India og merket
ikke stor forskjell. Derfor økte jeg dosen og det har nå gitt meg kroniske
magesmerter.
Peter,
som fikk blodforgiftning etter å ha tatt falske malariatabletter, forteller at han har mistet tilliten til helsesystemet.
– Jeg er redd hver gang jeg kjøper medisiner. Ofte tenker jeg på hvor heldig jeg er som er i live, og hvor mange som ikke overlever.