Kampen mot antibiotika-resistens må være like grenseløs som trusselen

Kaia Vedlog Kveen

Folkehelseanalytiker i Norges Røde Kors

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Da antibiotika ble oppdaget på tidlig 1900-tall, endret det verden. Infeksjoner som før var dødelige, kunne nå enkelt behandles. Men med fremveksten av antimikrobiell resistens (AMR) står vi i fare for å komme tilbake til 1800-tallet.

I Norge estimeres det at 100 personer dør av resistente bakterier årlig.

Antimikrobiell resistens er den største trusselen for folkehelsen, og det er estimert at nærmere 5 millioner døde av resistente bakterier i 2021.

Tallet kommer til å bli mye høyere fremover, og serien viser hvor galt dette kan gå.

I krigens skygge sprer resistensen seg

NRK-serien «Katastrofe» fremhever vanskelighetene med å kontrollere multiresistente bakterier i Norge, og lege Kristian Tonby peker på hvordan dette er nærmest umulig i land preget av krig. Dette er noe vi også erfarer i Røde Kors.

Kaoset som krig fører med seg, river ned helsesystemer og gjør grunnleggende smittevern som håndhygiene, rent vann og vaksiner utilgjengelig.

I områder der helsesystemer bryter sammen, sprer resistente bakterier seg raskere enn vi klarer å overvåke dem.

Dette er ikke et fremtidsscenario – for millioner av mennesker i konfliktområder er antimikrobiell resistens allerede en stille helsekatastrofe vi snakker altfor lite om.

92 millioner liv kan reddes

En studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet høsten 2024 viser at tilgang på gode helsetjenester kan redde 92 millioner mennesker fra å dø av antimikrobiell resistens innen 2050.

Dette kan oppnås gjennom global, universell helsedekning. Universell helsedekning handler om å sikre at alle har lik tilgang til helsetjenester, uavhengig av hvor de bor – inkludert i krigsrammede områder.

Heldigvis finnes det mange tiltak vi kan sette inn for å forebygge en krise, som tilgang på rent vann, bedre smittevern, diagnostisering, overvåkning av resistens og et mer ansvarlig bruk av antibiotika kan begrense spredningen.

Røde Kors jobber verden over med å styrke lokalt helsevesen og sikre tilgang til grunnleggende helsetjenester, særlig i områder der tilgangen til helsetjenester er begrenset. Dette bidrar ikke bare til bedre helse for enkeltindivider i kriser og konflikt, men også til å redusere den globale byrden av antimikrobiell resistens.

Ett samlet globalt helsevesen

Tiden for å se det globale helsevesenet som ett samlet helsevesen, er nå. De resistente mikrobene kjenner ingen landegrenser. Da kan heller ikke kampen mot dem gjøre det.

Antimikrobiell resistens skremmer, og det med god grunn. I møte med farlige bakterier, er vi ikke sterkere enn det svakeste helsesystemet. Og akkurat nå er det svakeste helsesystemet veldig svakt.

Å styrke helsesystem verden over, også i konfliktområder, er vårt viktigste vern.