Vil bruke millioner for å få flere nordmenn inn i FN

Norge er en stor bidragsyter til organisasjoner som FN og Verdensbanken, men antallet nordmenn som jobber i internasjonale organisasjoner, har stupt. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen en storsatsing på å få flere nordmenn inn i internasjonale organisasjoner.

Regjeringen vil øke budsjettposten «Rekruttering av nordmenn til internasjonale organisasjoner» fra 50 til 75 millioner kroner. Dette er en økning på 50 prosent fra saldert budsjett i år, og denne posten er dermed en av «vinnerne» i regjeringens budsjettforslag.

 – I en tid hvor polarisering gjør internasjonalt samarbeid vanskeligere enn på lenge, er det viktig at vi tydelig støtter FN og internasjonale organisasjoner. Vi ønsker å vise dette ikke bare gjennom pengestøtten vi gir, men også ved å øke antallet nordmenn som arbeider både i FN og i andre organisasjoner, skriver utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim i en e-post til Panorama.

Hun fremhever at flere nordmenn i internasjonale organisasjoner er positivt både for Norge og for verden. 

– Der kan de få verdifull kompetanse som kan være nyttig både for Norge og verden senere. Selv om Norge er et lite land, har vi en lang tradisjon for å bidra til fred og internasjonal dialog gjennom denne type arbeid, skriver Tvinnereim. 

Kraftig nedgang

Bakgrunnen for regjeringens forslag om en kraftig økning av budsjettpost 71 er at antallet nordmenn i FN og andre internasjonale organisasjoner har falt markant over tid.

Ifølge FN-statistikk, jobbet 209 nordmenn i FN i 2022 – det er nesten 100 færre enn i 2012. I 2024 var det 35 norske junioreksperter i FN, mot 78 i 2014.

Det er mer enn dobbelt så mange svensker i FN som det er nordmenn, og det er også langt flere dansker. Selv vår vanligvis tause og innadvendte nabo i nord – Finland – har nesten dobbelt så mange FN-ansatte som Norge. 

Men selv om det er relativt få nordmenn som jobber i FN, har Norge fortsatt å øke støtten til en rekke FN-organisasjoner. 

I fjor ga Norge drøyt 16 milliarder kroner til FN-systemet, det er nesten 3000 kroner per nordmann og Norge er blant landene som gir klart mest per innbygger.

Norge er også en betydelig giver til en rekke andre internasjonale organisasjoner, som for eksempel Verdensbanken som fikk 7,4 milliarder kroner i norsk støtte i 2023. 

«Særlig interesse»

Å få flere nordmenn inn i internasjonale organisasjoner har lenge vært et mål for norske regjeringer. I 2011 sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre til Stortinget at UD var i ferd med «å systematisere og intensivere arbeidet for å få flere nordmenn inn i den daglige driften av internasjonale organisasjoner».

Men i årene etter, har antallet nordmenn i internasjonale organisasjoner fortsatt å synke.

I 2019 kom regjeringen Solberg med en stortingsmelding om «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid». Der fastslås det at Norge er kraftig underrepresentert i FN og flere andre internasjonale organisasjoner «i forhold til vår størrelse og våre økonomiske bidrag». Det påpekes at det er viktig å få inn flere nordmenn på alle nivåer i internasjonale organisasjoner, spesielt i organisasjoner og stillinger med «særlig interesse for Norge».

– Naturlig å ønske innflytelse

– Det er naturlig at Norge, som er en stor giver til ulike FN-organisasjoner, ønsker innflytelse på hvordan disse organisasjonene styres og prioriterer. Så selv om FN-ansatte i teorien skal være lojale kun mot FN, så ønsker man fra norsk side å få inn nordmenn med de perspektivene og kompetansen de bringer med seg, sier Ole Jacob Sending som er forsker på Nupi. 

Sammen med forskerkollega John Karlsrud ferdigstilte Sending nylig en rapport om hvordan Norge bør navigere i en stadig mer splittet verden. Der påpeker Sending og Karlsrud blant annet at autoritære stater har fått større innflytelse i en del internasjonale organisasjoner og i større grad bruker slike organisasjoner til å nå sine mål.

– Tror du den regjeringens foreslåtte satsing på å få flere nordmenn i internasjonale organisasjoner har noe med denne utviklingen å gjøre?

– Jeg tror det er del av bildet, men Norge er jo også underrepresentert sammenlignet med likesinnede land. Men ja – det er naturlig å se forslaget om å bruke mer ressurser på å rekruttere nordmenn i lys av at en del autoritære land investerer mye i å få sine borgere inn i disse organisasjonene. Så lenge Norge fortsetter å kanalisere mye penger til FN-organisasjoner og andre organisasjoner er det uheldig hvis Norge er veldig underrepresentert, sier Sending. 

Stor interesse

Tormod Nuland er seniorrådgiver i Norec, som siden 2021 har hatt ansvaret for rekruttering og oppfølging av nordmenn i internasjonale organisasjoner. For han og kollegaene i Norec betyr regjeringens forslag om mer penger til nordmenn i internasjonale organisasjoner mer jobb.

– Dette vil blant annet vil bety at vi kan finansiere flere stillinger i internasjonale organisasjoner. Vi må rekruttere flere folk, kurse flere og følge opp flere ansatte. Men det gjør vi gjerne, vi synes det er bra at regjeringen vil bruke mer penger på dette, sier han.

Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag for 2025 at Norge særlig skal satse på rekruttering til prioriterte organisasjoner som blant annet Verdensbanken og FN-organisasjonene UNICEF, UNHCR og Verdens matvareprogram.

Nuland forteller at det er god interesse når de lyser ut stillinger i internasjonale organisasjoner. 

– Vi ser en økende interesse og flere stillinger har over 100 søkere, sier han.

Vil ofte hjem 

Men samtidig som det er betydelig interesse i Norge for å for eksempel jobbe i FN, viser en Fafo-rapport fra 2023 at under halvparten av norske junioreksperter i FN velger å fortsette etter at den første arbeidsperioden er over. Selv om 80 prosent får tilbud om videre jobb. Norske junioreksperter sier i større grad nei takk til videre arbeid i FN enn sine danske, svenske, engelske og tyske kollegaer. 

Fafo-forskerne peker på flere mulige forklaringer. Blant annet det norske arbeidslivet, med gode jobbmuligheter for tidligere junioreksperter og gode velferdsordninger, samt manglende oppfølging av norske junioreksperter både før og under oppholdet i FN.

– Blitt bedre

Norec overtok i 2020 ansvaret for rekruttering, opplæring og oppfølging av nordmenn i internasjonale organisasjoner fra Utenriksdepartementet. Fafo-rapporten viser at oppfølgingen har blitt bedre etter overtakelsen. 

– Vi har blant annet lært mye av svenskene, som er flinke til å følge opp sine junioreksperter. Norec har jo også lang erfaring med internasjonal rekruttering og oppfølging, sier Nuland.

– Men hvorfor trenger vi egentlig flere nordmenn i internasjonale organisasjoner? Holder det ikke at vi gir mye penger?

– Norske ansatte kan være viktige for å representere våre verdier og interesser. Norge har også kompetanse på områder som fredsmegling, ressursdeling og lederkultur – noe FN har nytte av, sier Nuland.