Et veiskille i global gjeldshåndtering

Marte Mørk

Fagrådgiver for utviklingsfinansiering i Forum for utvikling og miljø

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Gjeldsproblemet er mer presserende enn noensinne, og FNs fjerde konferanse for finansiering for utvikling til sommeren gir verdens stater en unik mulighet til å handle. 

Julie Rødje

Daglig leder i Debt Justice Norge.

For at vi skal oppnå bærekraftsmålene og sikre en rettferdig fremtid for alle, er det avgjørende at verdenssamfunnet griper sjansen nå og sørger for at nødvendige tiltak blir en del av det endelige dokumentet.

De neste ukene blir viktige

Forhandlingene om hvordan verdens land skal håndtere gjeldsproblematikken er allerede i gang, og de neste ukene kan få stor betydning. I utkastet til sluttdokumentet diskuteres en «mellomstatlig prosess i FN», som kan bane vei for en rettferdig og effektiv løsning på gjeldskrisen – en global mekanisme for gjeldshåndtering.

Dette gir oss muligheten til å gjenta suksessen fra tidligere, da Afrika-gruppen fikk gjennom en resolusjon i FNs generalforsamling om en skattekonvensjon. Ideen om en skattekonvensjon ble sådd under den forrige konferansen for finansiering for utvikling i Addis Abeba i 2015, hvor skatt var et sentralt tema. Nå håper både sivilsamfunnet og flere utviklingsland at vi kan få til en lignende prosess for gjeld.

Disse ukene samles verdens land på FNs hovedkontor i New York for å diskutere utkastet til sluttdokumentet for finansering for utvikling. Håpet er at en mekanisme for gjeldshåndtering blir inkludert i den endelige avtalen som skal vedtas på konferansen i Sevilla i juli, og at den ikke blir fjernet underveis i forhandlingene.

Krever systemendring 

Denne muligheten kommer på et kritisk tidspunkt. Flere utviklingsland bruker i dag mer på gjeldsbetjening enn på helse og utdanning. Dette hemmer både deres utvikling og deres evne til å oppnå bærekraftsmålene.

I Afrika alene går mer enn 50 prosent av inntektene til å betjene gjeld. FN understreker at minst 54 land har behov for gjeldslette for å kunne oppnå bærekraftig utvikling. Til tross for gjentatte rop om handling, mangler verdenssamfunnet en effektiv og rettferdig mekanisme for å håndtere og forebygge gjeldskriser.

Dagens gjeldsarkitektur er preget av ujevne maktforhold der kreditorer – ofte i form av private banker, finansinstitusjoner og mektige stater – dikterer vilkårene. Løsningene som tilbys er ofte ad hoc og utilstrekkelige, med betingelser som forverrer sosiale og økonomiske ulikheter i verden. Uten en felles multilateral tilnærming forblir utviklingslandene fanget i en ond sirkel av gjeld. Gjeldsbyrden stjeler både ressurser og politisk handlingsrom som trengs for å investere i utdanning, helse, infrastruktur og tiltak for å håndtere klimaendringene.

FN er den eneste institusjonen med et universelt mandat og en demokratisk struktur som kan legge til rette for en prosess hvor alle verdens land, både kreditorer og debitorer, deltar på like vilkår. Denne prosessen kan, og må, sikre et rettferdig, forutsigbar, inkluderende og bindende system for gjeldshåndtering som setter utvikling og bærekraft høyt på agendaen.

Urettferdige mekanismer 

De initiativene vi har i dag for å håndtere global gjeld, som G20s Common Framework og IMF-ledede prosesser, har vist seg å være ineffektive og utilstrekkelige, samt dominert av kreditorene. Mange av disse prosessene gir ikke de gjeldstyngede landene en reell stemme, og løsningene preges ofte av forsinkelser, fragmentering og utilstrekkelige gjeldskutt.

For å illustrere det ineffektive systemet, kan man se til Zambia som gikk gjennom en prosess for å restrukturere gjelda si. Selv etter restrukturering må landet bruke hele 48 prosent av budsjettinntektene sine på gjeldsbetjening de neste årene. Et nivå som gjør det umulig å investere i befolkningen eller framtida.

For å oppnå en mer rettferdig og effektiv gjeldshåndtering, må vi erkjenne at vi trenger et mer balansert maktforhold. Utviklingsland må få en reell plass ved forhandlingsbordet hvor deres behov og rettigheter blir ivaretatt.

Må løse nåværende og fremtidige gjeldskriser

En prosess i FN må ha som mål å etablere en permanent og institusjonalisert mekanisme for rettferdig gjeldshåndtering.

For det første betyr dette å få på plass systemer for å løse pågående gjeldskriser. Det handler om å sikre en forutsigbar og rettferdig måte å håndtere gjeld på, som inkluderer alle land med ikke-bærekraftig gjeldsnivå, samt alle kreditorer, også de private. I prosessen med å finne en løsning, må gjeldstyngede land få en pause fra betalingene på lånene sine. Ved katastrofale hendelser, som en naturkatastrofe eller finanskrise, må de få automatisk betalingsfrys, inkludert stans på renter.

For det andre må man forebygge nye gjeldskriser. Dette handler om å sikre ansvarlig låntaking og långivning, hvor både lånene som gis og tas er økonomisk forsvarlige og rettferdige for både långiver og låntaker. Det er behov for bindende retningslinjer for hva som regnes som ansvarlig, og det må tas hensyn til sosiale og miljømessige faktorer, i tillegg til økonomiske. For at myndighetene skal kunne holdes ansvarlige, er det avgjørende med et globalt gjeldsregister som sikrer transparens og kan avdekke skjult og illegitim gjeld og styrke demokratisk kontroll.

Tiden for handling er nå

Med stadig flere land på randen av mislighold og økende sosiale konsekvenser av gjeldsbyrden, er det avgjørende at det internasjonale samfunnet tar grep. En prosess i FN for en mekanisme for gjeldshåndtering vil ikke bare bidra til mer rettferdige og effektive løsninger, men også styrke tilliten til det internasjonale finanssystemet.

Gjeldskriser er mye mer enn et økonomisk problem – de er en utviklingsutfordring, en menneskerettighetsutfordring og en trussel mot global stabilitet. En mekanisme for gjeldshåndtering i FN er ikke bare ønskelig, den er nødvendig, særlig i en stadig mer ustabil verden.