Dette ble utfallet av det økonomiske toppmøtet i Marrakech
Verdensbankens nye sjef vil gjøre store endringer i institusjonen, mens Det internasjonale pengefondets medlemmer gir afrikanske land større innflytelse og vil øke finansieringen innen utgangen av året. Men hvor mye medlemslandene skal øke støtten til pengefondet med, klarte de ikke å bli enige om.
Publisert
Sist oppdatert
Krigen i Midtøsten har overskygget det ukelange økonomiske toppmøtet i Marrakech i Marokko. Men samtidig som spenningen fortsetter å øke i Israel og Palestina, har verdens ledere, som har vært samlet i Marrakech, nå avsluttet toppmøtet.
– Vi har prøvd så godt vi kan å komme fram til et kommuniké. Dette var ikke mulig, sa Det internasjonale pengefondets (IMF) sjef Kristalina Georgieva i talen sin lørdag.
Heller ikke i Verdensbanken klarte man å bli enig om en felles slutterklæring.
Det er likevel mulig å dra ut flere hovedpunkter fra både IMF og Verdensbanken sitt toppmøte. Blant de viktigste er at medlemslandene vil øke finansieringen og gi utviklingsland en sterkere stemme. Finansinstitusjonene valgte imidlertid i liten grad å adressere den nye krigen i Midtøsten, og mener det er for tidlig å si hvordan den vil påvirke verdensøkonomien. Denne konflikten var heller ikke medregnet da IMF kom med sine prognoser for verdensøkonomien forrige tirsdag.
Ifølge IMF-rapporten vil den globale økonomiske veksten avta fra 3,5 prosent i fjor til 3 prosent i år og til 2,9 prosent neste år. Men samtidig som dette er en dyster utsikt, mener IMF at inflasjonen vil minske fra 6,9 prosent i år til 5,8 prosent i 2024.
Øker Afrikas representasjon
IMF sine medlemsland gikk inn for å øke kvotene for hvor mye penger de skal betale til IMF (som regnes ut fra hvor stor del av verdensøkonomien landene utgjør), innen utgangen av 2023. Det for å få en større pott som IMF kan ta fra når finansinstitusjonen skal hjelpe land i økonomiske vanskeligheter og å kunne håndtere en ny krise i Midtøsten.
Men medlemslandene godkjente ikke USA sitt forslag for hvordan dette kunne gjøres og klarte heller ikke å komme til enighet.
Kvotene bestemmer også fortsatt hvor mye landenes stemmer teller under avstemninger i IMF og hvor mye de kan låne, selv om både statsledere fra lavinntektsland og representanter fra det afrikanske sivilsamfunnet, som Panorama har snakket med under toppmøtet, i lang tid har tatt til orde for å endre systemet.
Det ble imidlertid enighet om at IMF skal sikre større mangfold i styret. I dag er bare 2 av 24 av IMFs styremedlemmer fra Afrika sør for Sahara, men nå får verdensregionen et ekstra 25. medlem. I tillegg skal IMF jobbe for å skaffe et større kjønnsmangfold i styret.
Verdensbankens nye visjon
Verdensbanken har godkjent en ny visjon om «en verden fri for fattigdom på en levbar klode», og inkluderer dermed det nye ansvaret for å jobbe imot klimaendringene.
– Vi kan ikke fortsette å sikre fremskritt i folkehelsen samtidig som økende temperaturer endrer mønstrene til smittsomme sykdommer og pandemier. Vi kan ikke hjelpe bønder med å få flere avlinger og skaffe nok mat til voksende befolkninger ved å bruke metoder som ikke var ment for flere år lange tørkeperioder. Og vi vil aldri kunne klare å knytte gründere til nye markeder hvis veiene de er avhengige av for frakt, blir vasket bort i en flom hvert år.
– Det er derfor vi trenger helt nye kjøreregler, sa Verdensbankens nye toppsjef Ajay Banga i sin mest omtalte tale fredag, før han la til at kvinner og unge skal være en sentral del av institusjonens nye kjøreregler.
En ny vei videre innebærer også en garantiordning og at banken kan ta større risiko og låne ut mer.
– Til sammen kan vi nå gi 157 milliarder dollar mer i lån over et tiår, sa Banga.
Gjeldsspørsmålet gjennomsyret toppmøtet
Gjeldssituasjonen i verden var på toppen av agendaen hele uken. Store økonomier som USA har skyhøy gjeld, og halvparten av alle lavinntektsland har i dag problemer med å betjene gjelden sin eller har høy risiko for dette, ifølge IMF-rapporten.
Både ledere fra lavinntektsland og sivilt samfunn har derfor tatt til orde for at det må iverksettes tiltak utover det såkalte «Common Framework», som ble opprettet av G20-landene i 2020. Til nå er det bare Zambia, Tsjad, Etiopia og Ghana som får hjelp til å betjene gjelden sin gjennom Common Framework.
Noen positive fremskritt skjedde likevel på toppmøtet. Zambia fikk på plass en egen gjeldsavtale med flere utlånere, og et annet land, Sri Lanka, fikk i stand en gjeldsavtale med utlåneren Kina.
Det ble også enighet om ny hjelp til Ukraina, og Norges utviklingsminister Tvinnereim lovet 240 millioner kroner til Verdensbankens arbeid med garantiordninger, som skal minske risikoen for private aktører som vil investere i Ukrainas gjenoppbygging.
