– Det gjenstår å se om toppmøtet vil utjevne maktbalansen, for rike land vil ikke gi fra seg makt 

– Hvor mye innflytelse land har burde ikke bare bestemmes av hvor mye penger de kan legge på bordet, men også av behov, sier Yungong Theophilus Jong fra Kamerun.

Han er sjef for politikkutforming, forskning og påvirkning i Afrikansk forum og nettverk for gjeld og utvikling (Afrodad), og er en av få aktivister fra Afrikas gjeldsbevegelse som deltar på Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets (IMF) toppmøte denne uken.

– Vi jobber for å få til mer dialog og mer inkludering når beslutninger skal tas, men det gjenstår å se om vi får det til for ingenting forandrer seg, sier han når han møter Panorama under møtet i Marrakech, Marokko.

I Verdensbanken og IMF er det nemlig fortsatt landene med mest penger som bestemmer mest. Stemmevekten avgjøres av hvor mye penger landene gir til finansinstitusjonene og posisjonen deres i verdensøkonomien. Verdensbankens leder velges av USA, mens IMF sin leder velges av Europa. Lån gis også ofte til lavinntektsland om visse betingelser oppfylles, noe som fører til en skjev maktbalanse der andre land bestemmer hvordan fattigere land skal utvikle seg, mener Theophilus Jong.

Gjeld på agendaen

Toppmøtet til Verdensbanken og IMF finner sted i kjølvannet av jordskjelvet som rammet Marokko for litt over én måned siden. Som følge av skjelvet, ble hele landsbyer utenfor Marrakech jevnet med jorden og nær 3000 mennesker mistet livet. Kondolanser gis også fra scenen på toppmøtet, selv om det egentlig er helt andre ting som står på agendaen. 

Blant de viktigste temaene i forhandlingene og møtene mellom verdens ledere er hvordan verden skal håndtere gryende gjeldskriser i lavinntektsland samtidig som høy inflasjon, fattigdom og klimaendringer. 

– Ikke all statsgjeld er dårlig. Gjeld skal ikke hindre utvikling, men sikre den, sa Verdensbankens nye leder Ajay Banga på et møte om prioriteringer for å håndtere dagens gjeldssituasjon torsdag.

Land tar ofte opp lån fra private utlånere, stater og banker for å finansiere alt fra infrastruktur til gode utdannings- og helsesystemer.

Problemene oppstår når nedbetaling av lån, som ofte vokser på grunn av høye renter, står i veien for myndigheters muligheter til å sikre egen utvikling. Og over halvparten av verdens lavinntektsland har nå problemer med å betjene lånene de har tatt opp eller har høy risiko for dette, ifølge IMFs ferske rapport om utsiktene for den globale økonomien. Rapporten, som ble lagt fram tirsdag, viser også at den globale økonomiske veksten går tilbake til 3 prosent i år fra 3,5 prosent fjor.

Nedbetaling av gjeld hindrer utvikling

Hele 21 land i Afrika sør for Sahara klarer ikke å betjene gjelden sin i dag eller har høy risiko for dette, ifølge Verdensbanken. 

– Afrikanske land har laget nasjonale utviklingsplaner i tråd med FNs tusenårsmål og senere bærekraftsmålene og Afrikas egen Agenda 2063. Men det er et veldig stort gap mellom de mulige inntektene deres, gjennom for eksempel beskatning, og behovene. Og den eneste måten å tette gapet på er at afrikanske land fortsetter å ta opp lån, fordi det er slik utviklingsmodellen i Afrika har vært lagt opp siden avkoloniseringen, og dette er kjernen i problemet med økende statsgjeld i Afrika, sier Theophilus Jong.

– I tillegg er verdens finansielle arkitektur et problem. Rike land har tatt ressurser ut av Afrika, i stedet for å bidra til Afrikas industrialisering, slik at vi også kan inndra skatter og dermed skaffe ressursene som vi trenger for å finansiere videre utvikling, sier han. 

Løsninger finnes

Theophilus Jong i Afrodad mener at flere tiltak kan bidra til å løse afrikanske lands gjeldsfloker og sikre videre økonomisk vekst, og her har både landene selv og dem som gir lån et ansvar.

– Vi bør ikke fortsette å være råvareeksporterende økonomier. I stedet bør vi lage produkter for å få verdiskaping og mulighet til å inndra skattene som vi trenger for å sikre egen utvikling. 

– Vi trenger også mer økonomisk støtte og gjeldsslette, sier han.

Dette fikk Verdensbanken og IMF i stand avtaler om på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men det var andre land, som Norge, som måtte betale og fortsatt betaler prisen for denne gjeldssletten. Og gjeldsnivået er høyere i dag enn det var den gang.

– For å klare å stå imot de kommende klimaendringene og sikre grønn omstilling i Afrika, vil vi også måtte ta opp enda flere lån. Det er grunnen til at vi forventer at løfter om gjeldsslette og endringer i dagens system kommer ut av toppmøtet, sier Theophilus Jong.

Klima- og gjeldsspørsmålet henger sammen

En bekymring som både Afrodad og den norske organisasjonen SLUG – som også deltar på toppmøtet – har, er de pågående diskusjonene om hvem som skal ha ansvaret for det nye tap- og skadefondet, som det ble enighet om at skal opprettes under fjorårets klimatoppmøte COP27.

Selv om ingenting er bestemt ennå, er det ifølge sivilsamfunnsrepresentantene sannsynlig at fondet vil bli lagt under låneinstitusjonen Verdensbanken.

– Problemet med dette, er at det kan føre til at enda mer klimafinansiering gis som lån i stedet for bistand. Det kan øke både fattige lands gjeldsnivå og maktubalansen i verden, sier Julie Rødje, som leder SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

Hun og SLUG-kollega Thea Sofie Rusten Grastveit møter Panorama over en kaffe under toppmøtet. 

– Det har også vært en trend siden 2000-tallet at rike land har satset mer på private investeringer og mindre på reell gavebistand, mener Rødje.

SLUG-representantene uttrykker samtidig at de er positivt overrasket over at Norge ser ut til å prioritere ansvarlig långivning i forslaget til neste års bistandsbudsjett, som ble lagt fram 6. oktober.

– Vi håper at IMF og Verdensbanken nå også går foran og legger særlig press på private utlånere, som er hovedgrunnen til fattige lands gjeldsproblemer i dag. 

Verdensbanken har ikke ønsket å svare på kritikken fra Afrodad og SLUG under toppmøtet.

Les også:

Afrikabanken: – Rike land må bidra til å løse gjeldsproblemene de har skapt i Afrika