Afrikabankens sjef:
– Rike land må bidra til å løse gjeldsproblemene de har skapt i Afrika
Analytikere advarer om at flere afrikanske land er på randen av like alvorlige gjeldskriser som de opplevde på 80- og 90-tallet. Det vil kunne ramme unge særlig hardt, advarer Afrikabankens øverste leder Akinwumi Adesina.
Publisert
– Unge er ikke bare Afrikas fremtid, de er Afrikas nåtid, sier sjefen for Den afrikanske utviklingsbanken Akinwumi Adesina til Panorama.
Han omtaler den unge befolkningen som «Afrikas mest verdifulle skatt». Verdens yngste kontinent har nemlig enorme muligheter for å skape økonomisk vekst. Men det forutsetter at unge faktisk får mulighet til å skape den.
Det kan stor statsgjeld være et hinder for, mener banksjefen. Afrikanske land må nemlig ofte nedprioritere goder som utdanning til fordel for å nedbetale lån. På den måten spiser gjelden opp unges muligheter, selv om de ikke har skyld i den.
Kritisk situasjon i 24 land
Flesteparten av lånene land har tatt opp, er gitt av vestlige, private utlånere, men store lån er også gitt av andre stater, med Kina i spissen.
– Afrikanske land har hovedsakelig lånt penger for å bygge infrastruktur, som i utgangspunktet er positivt for landene. Problemet er at landene ikke får til å tilbakebetale gjelden, sier Adesina.
I det sørlige og østlige Afrika har gjelden doblet seg i løpet av ti år, ifølge Verdensbanken. Det har gjort at 24 land i Afrika sør for Sahara i dag enten har betydelig risiko for, ekstremt stor risiko for eller allerede har havnet i en situasjon der de ikke klarer å betjene lånene, ifølge FNs utviklingsprogram.
Les også: Kina er ikke verst i klassen i Afrika
På vei mot en ny, global gjeldskrise?
Nå advarer eksperter om at flere afrikanske land kan havne i en lignende situasjon som den de opplevde på 80- og 90-tallet.
Gjeldskrisene den gang var, ifølge FN, et resultat av det som skjedde i tiårene før. Vestlige land opplevde nemlig økonomisk utvikling etter andre verdenskrig, samtidig som de ville vinne kampen om innflytelse mot Sovjetunionen, noe som gjorde at Vesten ga store utlån til fattigere land. Da den globale økonomiske situasjonen forverret seg på 70-tallet og de internasjonale rentene økte, var det mange fattige land som ikke lenger klarte å betjene lånene og måtte ta opp nye lån for å nedbetale gammel gjeld. Det skapte alvorlige gjeldskriser i flere deler av verden på den tiden.
Etter massivt press fra sivilsamfunnet kom Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet på banen og fikk i stand avtaler om økonomisk støtte og gjeldslette på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.
Det siste tiåret har afrikanske lands gjeld på nytt økt betraktelig, og nå er situasjonen forverret.
– Vi har opplevd flere sjokk på rad med både koronapandemien, klimaendringer, krig og inflasjon. Råvareprisene har også sunket, noe som gjør at afrikanske land ikke får eksportinntektene de skulle hatt, sier Adesina.
Problemet kompliseres også av økte renter i Europa og i USA, noe som betyr at kostnadene ved å betjene gjelden øker, forteller banksjefen.
– Det er derfor jeg er overbevist om at Afrika må bli mer selvforsynt og finansiere sin egen utvikling, i stedet for å stole på å kunne ta opp lån, sier han.
Rike lands ansvar
Samtidig må rike land som har gitt ut lån, bidra til å løse gjeldsproblemene de har vært med på å skape, mener Adesina.
– Afrikanske land trenger gjeldslette. De kan ikke løpe opp bakken med en ryggsekk full av sand.
Spesielt trenger landene mer av såkalt konsesjonell finansiering, som vil si finansiering med bedre vilkår enn hva som finnes på det kommersielle markedet, slik at de ikke tar opp enda mer lån for å sikre egen utvikling, mener banksjefen.
Det internasjonale pengefondet (IMF) ga tilsvarende 33 milliarder amerikanske dollar i form av IMFs internasjonale reservevaluta «spesielle trekkrettigheter» for å løse afrikanske lands gjeldsproblemer i 2021.
– Beløpet er fortsatt for lite, og vi trenger at spesielle trekkrettigheter re-kanaliseres til Afrika. Vi håper også at en del av beløpet går til Den afrikanske utviklingsbanken, sier Adesina.
Afrikanske stats- og regjeringssjefer har derfor bedt rike land om å omfordele tilsvarende 100 milliarder amerikanske dollar i den internasjonale reservevalutaen til afrikanske land.
Om det skjer, ville det redusert gjeldsbyrden betraktelig. Men det handler også om å bruke pengene man har til rådighet, mer effektivt.
Invester i unge, mener Adesina
Den afrikanske topplederen tror at Afrikas unge befolkning er nøkkelen for å løse gjeldsutfordringene på kontinentet. Men for å få det til, må man investere i fremtiden deres, mener han.
– Det viktigste vi gjør for unge, er å sikre at de har ferdighetene som trengs på arbeidsmarkedet. Det kan gjøres gjennom kapasitetsbygging og arbeid for å hjelpe unge entreprenører.
– Akkurat nå bidrar Afrikabanken i arbeidet med å starte det vi kaller Youth Entrepreneurship Investment Banks, som er finansinstitusjoner som utelukkende fokuserer på å hjelpe unge entreprenører i Afrika.
Adesina har satt seg et personlig mål om å sikre at unge i afrikanske land får mulighet til å blomstre.
– Jeg mener bestemt at fremtiden til afrikanske ungdommer verken er i Europa, Amerika eller Asia, det må være i Afrika.
