Gjeld eller hjelp? Nå gjelder det

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

FN peker på at minst 54 land har behov for akutt gjeldsreduksjon. 

Nye tall fra Debt Relief International og Kirkens Nødhjelp viser også at gjeldsbetjeningen for afrikanske land nå overstiger 50 prosent av inntektene og 40 prosent av utgiftene deres. For land som rapporterer klimautgifter til FN, går det 54 ganger mer til gjeldsbetjening enn til klimatiltak, og for afrikanske land stiger dette til 65 ganger. 

Med andre ord er det umulig å sikre mennesker tilgang til nødvendige tjenester, følge opp klimaforpliktelser eller nå øvrige bærekraftsmål uten å stanse de store pengestrømmene fra lavinntektsland til rikere land gjennom gjeldsbetjening.

Siden forrige store gjeldskrise har kreditorbildet endret seg. I dag er kreditorene mer mangfoldige, med Kina som den største statlige kreditoren, særlig i Afrika. Samtidig utgjør private aktører den største andelen av lånene, ofte med de dårligste vilkårene.

Dette medfører også mye hemmelighold rundt låneavtaler, uansvarlig långivning og lånetaking, ekstreme rentenivå og kreditorer som nekter å akseptere tap. En farlig cocktail som lands befolkninger betaler prisen for.

Norges ansvar

FNs fjerde Finansiering for utvikling-konferanse avholdes sommeren 2025 i Spania, hvor gjeldsspørsmålet står øverst på agendaen. Det er første store mulighet for å kunne skape endring, og Norge er blant tilretteleggerne av konferansen. Allerede torsdag og fredag denne uken avholdes første samling i Oslo. Dette gir Norge en særlig viktig rolle både når det gjelder prosess og tiltak.

Norge må sørge for en ryddig, inkluderende og åpen prosess og konferanse. De siste årene har det vært en økende trend at forhandlinger i FN skjer bak lukkede dører. Dette gjør det vanskelig for sivilsamfunnet å holde land ansvarlige for sine posisjoner. 

Derfor er det viktig at Norge arbeider for å sikre åpne prosesser, der forhandlingene skjer i plenumssaler og alle land må kunne stå for det de selv forhandler om.

Videre må resultatet av konferansen være konkrete tiltak med høye ambisjoner. Disse tiltakene må sikre at rike land forplikter seg til å gi gavebistand til lavinntektsland og at nye finansieringskilder ikke skaper eller forverrer gjeldsbyrder gjennom lån eller latent gjeld som uforsvarlige garantiordninger. 

Samtidig må det sikres en uavhengig mekanisme for å løse dagens gjeldskriser, samt sørge for åpenhet og ansvarlighet i nye lån som gis og tas opp.

Common Framework – for tregt

Når verdens land samles i Spania, er det flere ting Norge kan gjøre for å sikre en mer rettferdig gjeldsarkitektur. For det første trenger vi en åpen, forutsigbar, effektiv og rettferdig gjeldshåndteringsmekanisme under FN. Denne må kunne brukes av alle land med ikke-bærekraftig gjeld og gjelde på tvers av kreditorer, inkludert de private. 

Dessverre har Common Framework, som G20-landene ble enige om i 2020 for å håndtere lavinntektslands gjeldsproblemer, vist seg å være altfor tregt, ekskluderende og ute av stand til å levere tilstrekkelig gjeldslette.

Norge må også videreføre arbeidet sitt for omforente prinsipper for ansvarlig långivning og låneopptak. Disse prinsippene må ivareta hensynet til menneskerettigheter, klimatiltak, sikre befolkningens grunnleggende behov og økonomiske endringer som inflasjon.

Dette henger sammen med behovet for et åpent og tilgjengelig åpenhetsregister for alle låneavtaler. Et slikt register vil gjøre det mulig for befolkningen å holde sine myndigheter ansvarlig for opptak av lån, samtidig som kreditorene kan holdes ansvarlige. For eksempel kan man nekte kreditorer å kreve tilbakebetaling dersom lånene ikke er offentliggjort.

Til slutt er det avgjørende at rike land, inkludert Norge, sikrer gavebistand og finansiering til land som trenger dette. Såkalte «innovative kilder» som garantier og lån kan ikke tas fra bistandsmidler. I forkant må også givere gjennomføre grundige gjeldsbærekraftsanalyser og avstå fra å kreve motpartsgarantier hos land med høyt gjeldsnivå, for å unngå å bygge opp latent gjeld som kan utløse store betalingsforpliktelser.

Vi heier på at Norge igjen tar på seg ledertrøya for en rettferdig og bærekraftig gjeldspolitikk.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.