Norge kan hjelpe Malawi ut av gjeldskrisen

Thea Sofie Rusten Grastveit

Politisk rådgiver i Debt Justice Norge

Cari Anna Korshavn King

Styremedlem i Debt Justice Norge

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

I likhet med en rekke andre lav- og mellominntektsland sliter Malawi med å betjene en ikke-bærekraftig statlig gjeldsbyrde.

Afrikanske land bruker i snitt 55 prosent av offentlige utgifter på å betjene statlig gjeld – mer enn de bruker på utdanning, helse, sosiale sikkerhetsnett og klima sammenlagt.

Malawi sin gjeld tilsvarer i dag omtrent 70 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, og landet er avhengig av bistand og internasjonale aktører for å finansiere helse og andre sosiale sektorer.

Internasjonale reguleringer svikter

Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) har 54 land behov for umiddelbar gjeldslette dersom en utviklingskrise skal avverges.

Årsaken til at Malawi og en lang rekke andre land nå har betalingsproblemer, er sammensatt, men i korte trekk skyldes det for svake internasjonale reguleringer for å sikre ansvarlighet i långivning til, og lånopptak fra, stater. Det kombinert med lite effektive systemer for å løse statlige gjeldskriser når de først oppstår.

I fjor var Norge gjesteland i G20. Dette ga oss en unik tilgang til å påvirke politiske prosesser der avgjørelser – knyttet til utformingen av systemene for å forebygge og løse statlige gjeldskriser – tas. Det er et bevis på Norges konstruktive bidrag inn i G20s arbeid, at Sør-Afrika har forlenget gjesteplassen til å gjelde ut 2025.

I tillegg er Norge ett av fire tilretteleggerland som nå leder forhandlingene fram mot FNs Finansiering for utvikling-konferanse i Sevilla, Spania, i juli.

Norge må utnytte denne historiske posisjonen til å påvirke global finansarkitektur positivt.

Fanget i en sirkel av klima- og gjeldskriser

Klimatrusler som tørke og sykloner, sammen med kolerautbrudd, stiller nå Malawi i en enormt utfordrende situasjon.

Landet opplever sultkrise i 23 av 28 distrikter, og 5,7 millioner mennesker er rammet. For å kompensere for negative effekter av slike naturkatastrofer må lav- og mellominntektsland med stramme statsfinanser låne penger til gjenoppbygging, noe som fører til økte priser for befolkningen.

For land som Malawi, som allerede ikke har kapasitet til å betjene den gjelden de har, må det andre og mer velfungerende løsninger på plass.

Å pålegge lavinntektsland å låne penger for å kunne gjenoppbygge etter naturkatastrofer, forårsaket av klimaendringer de selv i minimal grad har bidratt til å skape, er heller ikke en rettferdig strategi.

Norge må ta lederskap

Mangelen på et omfattende og velfungerende internasjonalt system for å sikre effektiv forebygging og løsning av statlige gjeldskriser, har vært et hull i den internasjonale finansarkitekturen siden Bretton Woods-konferansen og den påfølgende opprettelsen av FN for rundt 80 år siden.

Norge har nå en historisk mulighet for å dra mer velfungerende løsninger i havn, og bidra til Malawis vei ut av gjeldskrisen.

Tiden vil vise om utviklingsministeren kommer til å ta det nødvendige globale politiske lederskapet for å løse en av vår tids største globale utfordringer.