Bønder i Malawi kjemper for å få tilbake lokale frøsorter for å bedre matsikkerheten

På slutten av 90-tallet ble bønder i Malawi introdusert for nye sertifiserte såfrøsorter, gjennom et program myndighetene satte i gang for å bedre matsikkerheten. 

Bøndene fikk utdelt startpakker – små poser med gjødsel og såkorn som de skulle dyrke i stedet for lokale varianter brukt i generasjoner. 

De nye frøene skulle modnes raskere, være mer motstandsdyktig mot skadedyr, sykdommer og tørke.

Men for Mbulakulola (65), bonde og lokal landsbyleder i Chikulamayembe i Rhumphi-distriktet, nord i Malawi, ble det ingen suksess.

– Avlingene ble enda dårligere fordi frøene ikke tålte tørken som var i enkelte deler av distriktet da, forteller han.

Med seks barn i huset, følte han seg tryggere på at de lokale variantene som han alltid hadde dyrket ville sørge for mat til familien.

– For eksempel mais blir ikke så lett angrepet av skadedyr, mens med avlingene dyrket fra hybridfrø råtner på åkeren før vi kommer i gang med innhøsting, sier han.

Det er også vanskelig å få såfrø fra disse avlingene, noe som gjør at bøndene må kjøpe nye, dyre såfrø før hver sesong. Har man ikke penger til det, betyr det heller ingen mat på bordet, legger hans kone Nellie Kumwenda til.

Tilbake til gamle avlinger

Nå jobber ulike organisasjoner og enkeltpersoner for at flere bønder skal gå tilbake til å dyrke lokale frøvarianter.

Påstandene om at hybridvariantene er bedre enn de lokale, bestrides av både forskere og bønder.

– Det har vist seg at den lokale maissorten, Kafula, modnes raskere enn hybridmais, sier Backster Chigwani, leder for Kawaza Seed Bank i Bolero i Rhumphi-distriktet.

Han forteller at bønder i området mener at tradisjonelle førvarianter må fremmes, hvis de skal kunne oppnå matsikkerhet. 

Det var også derfor de fikk støtte fra organisasjonen Find Your Feet, med finansiering fra norske myndigheter gjennom Utviklingsfondet, til å bygge frøbanken tilbake i 2014.

Mens det kan være både vanskelig og dyrt å få tak i såfrø, skal slike frøbanker sørge for at bøndene i området får dyrke lokale avlinger. 

Politiske og juridiske rammer

I 2022 publiserte tre norske forskere ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) et notat om frøbankenes rolle i Malawi, der de argumenterer for at småbønder er avhengige av å dyrke et mangfold av lokale avlinger for å motvirke konsekvensene av klimaendringene.

Men de fleste lokale frøsortene er mangelvare, og i mange lokalsamfunn er mye av mangfoldet borte eller forsvinner raskt, påpeker forskerne. 

De mener den offisielle såvarepolitikken har skylden for det reduserte mangfoldet.

Såvareloven forbyr salg av ikke-sertifiserte såvarer. Det betyr at den lokale bonden ikke kan markedsføre eller selge lokale sorter med mindre de er sertifiserte.

På e-post svarer en av forskerne, Regine Andersen, at de «snakket med rundt 100 bønder i fem forskjellige områder i Nord- og Midt-Malawi. De var ganske samstemte i sine svar på spørsmålet (om klimaendringer)». 

Hun mener de lokale sortene som bøndene foretrekker, er mer robuste mot klimaendringer, særlig når det gjelder tørke og skadedyr og er billigere å dyrke enn hybridvarianter. 

– Man må kanskje låne penger, og det kan føre til høy gjeld om avlingene feiler, sier hun.

Hybridmais er heller ikke like enkelt å lagre, og det tvinger bøndene til å selge så snart som mulig etter innhøsting påpeker hun.

– Men på den tiden er prisene ofte presset til bunns, så det er heller ikke en god avtale for bøndene.

Andersen mener at det må satses mer på å forbedre og videreutvikle lokale sorter i samarbeid med bøndene, for å sikre at disse sortene svarer til lokale behov og utfordringer.

Private interesser

Lokale bønder mener deres behov kommer i andre rekke hos myndighetene, og at de heller legger til rette for at privat sektor skal tjene penger på landbruket. 

– Grunnen til at den private sektoren presser bøndene til å kjøpe hybridfrø, er at de tjener penger på fattige bønder, mener Alice Kathumba Gubudu, som er bonde i Dedza-distriktet.

Å selge usertifiserte såfrø kan føre til fengselsstraff. Men Gubudu, og andre bønder med henne, ønsker nå retten til å kunne spare såfrø fra egne avlinger, og å dele eller selge disse gjennom uformelle utvekslingsordninger. 

Det vil bedre vilkårene for selv de mest sårbare småbøndene – spesielt kvinner, mener de.

Ifølge Gubudu er hybridsorter også vanskeligere å lagre enn lokale varianter, og krever dyre kjemikalier til lagringsanleggene. 

– Kjemikaliene i seg selv utgjør en helserisiko for bøndene. Med lokale frø kan vi konservere dem med aske og andre naturlige midler som bidrar til å holde snutebiller i sjakk, forklarer hun.

En studie publisert av universitetet i Vermont i 2024 konkluderer med at de moderne frøene ikke har lykkes i å motvirke klimakrisen.

Bøndene får også støtte fra Centre for Environment and Policy Advocate (CEPA), en ideell, ikke-statlig organisasjon som jobber for bedre miljø- og naturressursforvaltning i Malawi og det sørlige Afrika. 

– Bøndene er fortalt at lokale sorter ikke er bra for å motvirke klimaendringene, men at hybridsorter er det, sier administrerende direktør, Herbert Mwalukomo.

Han hevder at de fleste forskningsprosjekter på feltet er finansiert av næringslivet.

– Det er grunnen til at myndighetene ikke kan fremme de lokale frøsortene, fordi de vet at de som finansierer dem, vil bli arbeidsledige, mener han.

Ikke marked for lokale frø

Det er Fancis Kachali, landbruksdepartementets koordinator ved distriktskontoret i Rumphi, uenig i. Han sier grunnen til at den lokale frøindustrien ikke vokser, er fordi få ønsker å kjøpe disse.

– Det er stor etterspørsel etter hybridfrø, og ingen etter lokale varianter, sier han.

Landbrukskoordinatoren mener at hvis bøndene ønsket å kjøpe lokale varianter, ville ikke det vært et problem, men ønsker ikke å kommentere loven som forbyr nettopp dette.

Panorama Nyheter har også kontaktet de store internasjonale selskapene Mosanto og Seed Co uten å få svar. 

Veien videre

Som et tiltak for å øke avlingene til småbønder og gjøre matproduksjonen mer tilpasset klimaendringene, kunngjorde Norge i juni i fjor støtte på én milliard kroner til sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid i seks afrikanske land, deriblant Malawi.

– Hvis det ikke var for Norge og andre givere som finansierer bevaringen av lokale frøsorter i Malawi, ville vi ha mistet mange av dem, sier Chigwani, lederen for frøbanken i Bolero.

– Fortsatt støtte til såfrøsektoren er nøkkelen til matsikkerhet og begrensning av klimaendringene, mener han.