Først ble nødhjelpen kraftig kuttet, så slo Trump også av sult-alarmen

Bekymringen knytter seg til et varslingssystem som ble opprettet av USA i årene 1984–85. Famine Early Warning System (FEWS NET) var et svar på den enorme sultkatastrofen i Etiopia, som ble verdenskjent gjennom «Band Aid» og «Live Aid».

Hensikten med systemet var å forbedre det internasjonale samfunnets mulighet til å rykke ut tidlig og helst før katastrofesituasjoner inntraff. I tiårene siden har det amerikanskfinansierte systemet vært regnet som det beste innen å forutse mulige sultkatastrofer – og kan på den måten ha medvirket til å redde millioner av liv.

Systemet har helt fram til det ble stengt 1. februar i år samlet store mengder informasjon i rundt 30 land i Afrika, Asia og Mellom-Amerika. 

– Svært bekymret

– Vi er svært bekymret for at FEWS NET stenges. De var en verdifull partner og en viktig bidragsyter til statusoppdateringer om globale sult- og ernæringskriser, sier internasjonal rådgiver i Unicef Norge Kyrre Lind.

Unicef-rådgiveren mener at konsekvensene kan bli redusert kapasitet for tidlig varsling og avbrudd i datainnsamling i sanntid som i neste omgang kan hindre god overvåkning og iverksetting av forebyggende tiltak mot sultkatastrofer.

– Dette vil gi høyere risiko for underernæring og økt dødelighet i områder med matusikkerhet, sier han.

Lind påpeker også at et svekket data- og analysegrunnlag kan gi økte kostnader for humanitære tiltak. 

– Uten tidlige varsler vil nødhjelpsrespons blir dyrere, sier han.

– Vil etterlate et kritisk gap

– FEWS NET har vært en hjørnestein i Redd Barnas risikoovervåkingsarbeid (spesielt i Afrika) i flere tiår, og særlig i Afrika, sier seksjonsleder for klima og miljø i Redd Barna Sine Christensen. 

Redd Barna-seksjonslederen mener varslingstjenestens informasjon om matusikkerhet ulike steder i verden, har vært uvurderlig for Redd Barna og andre organisasjoner i planleggingen av nødhjelpsresponser. 

Hun forteller at informasjonen fra FEWS NET har blitt supplert med Redd Barnas eget datamateriale fra lokale kontekster for å finjustere målretting og intervensjoner.

– Å stenge FEWS NET vil etterlate et kritisk gap når det gjelder tilgang til regelmessige og pålitelige overvåkingsdata om matsikkerhetssituasjonen og vil kunne ha alvorlige konsekvenser for barns overlevelse, sikkerhet og velvære. Det vil forsinke responser, føre til dårligere og mindre informert planlegging, og resultere i mindre nøyaktig ressursallokering, sier Christensen. 

Hun mener at stengningen trolig vil medføre høyere sykelighet og dødelighet blant barn, inkludert økt underernæring, svekket utdanning og stress og traumer forårsaket av økt matusikkerhet.

«Nettstedet kan ikke nås»

Forsøker man å gå inn på FEWS NETS nettside i dag, får man imidlertid kun en feilmelding. «Nettstedet kan ikke nås.»

Forskerne som administrerer nettstedet, har tidligere bekreftet til nettavisen Devex at sidene ble tatt ned som en del av Trump-administrasjonens ordre om å stoppe arbeidet. Lønnsmidlene, som ble finansiert av USAID, er trukket tilbake.

For utviklingsorganisasjoner, både innen nødhjelp og langsiktig bistand, har FEWS NET vært et effektivt verktøy for å planlegge sine innsatser. Varslingstjenesten overvåker faktorer som matvarepriser og landbruksproduksjon, værforhold og har tørkeprognoser.

Sammenstilling av slike data har hjulpet bistandsorganisasjoner til å bestemme når innsatsen bør settes inn og i hvilket omfang. 

Dataene fra FEWS NET har også gitt enda mer spesifikke grunnlagsdata for beslutninger om kuponger eller kontanter kan være mer effektive på et bestemt sted, skriver Devex.

«FEWS NET er som bibelen»

Hjelpearbeidere sier anonymt til nettavisen at de er rasende over at informasjonsressursen nå er satt på pause.

«Helt krise. FEWS NET er som bibelen. Vi er avhengige av den for humanitær planlegging, og som hjelp til å argumentere for økonomisk støtte», sier en anonym humanitær tjenestemann til Devex. 

Viktigheten av å kunne vise til forskningsbaserte, uavhengige data når organisasjoner går ut med nødhjelpsappeller, blir framhevet også av en sentralt plassert kilde i en av de større FN-organisasjonene som Panorama snakker med. Heller ikke denne kilden ønsker, i dagens tilspissede situasjon, å stå fram med navn eller organisasjon. 

Professor ved Tufts University, den kjente utviklingsanalytikeren og Afrika-kjenneren Alex de Waal, er godt kjent med betydningen av sult-varslingssystemet og kommenterer nedleggelsen overfor det ikke-kommersielle nettstedet National Public Radio (NPR) slik:

«Det er litt som om du driver et sykehus og du har pasienter som kommer inn med en hel rekke forskjellige plager og symptomer, og plutselig er alle røntgenapparatene og diagnosesystemene dine stengt», sier de Waal.

FN har et alternativ

Han påpeker at det finnes et alternativt prognosesystem for hungersnød: Integrated Food Security Phase Classification (IPC), som drives av FN. Dette systemet er imidlertid avhengig av input fra en rekke nasjonale statistikkdatabaser, noe som både innebærer kvalitetsmessig variasjon og en sårbarhet for politisk styring i hvert enkelt land.

Han viser til Sudan, som eksempel, der regjeringen i fjor sluttet å samarbeide med FN-systemet. FEWS NET, som ikke var avhengig av landets lokale myndigheter for å produsere sine rapporter, «tok ledelsen i å identifisere krisens natur, spesifisere behovet og blåse i fløyta om hungersnød», sier de Waal.

Han mener at FEWS NET også er best på å identifisere de geografiske områdene og hvilke grupper av mennesker som har mest presserende behov.

Også CNN omtaler nedleggelsen. «FEWS NET regnes som gullstandarden i sektoren, og publiserer hyppigere oppdateringer enn andre globale overvåkingstiltak. Disse hyppige rapportene og anslagene er selve nøkkelen, fordi matkriser utvikler seg over tid, noe som betyr at tidlige intervensjoner redder liv og sparer penger», sier eksperter til mediekanalen.

– Et tap, men ikke kollaps

En sentralt plassert kilde i en større FN-organisasjon nyanserer bildet overfor Panorama. 

– Dette er et tap for systemet, men det betyr ikke at systemet for humanitær respons kollapser. Det FN-baserte IPC-systemet er også, i de fleste sammenhenger, et godt informasjonssystem, sier hun.

Kilden påpeker at det å ha statlige aktører med i styringsgrupper, slik IPC har, også kan være en stor fordel fordi det fører til en ansvarliggjøring av myndighetene i det aktuelle landet.

Hun mener samtidig at FEWS NETs påstander om en forestående sultkatastrofe i Gaza i desember, som senere ble kritisert av USAs Israel-ambassadør og deretter trukket tilbake, kan ha ledet til at varslingssystemet ble nedlagt.   

Unicef-rådgiver Kyrre Lind sier at IPC, gitt bortfallet av FEWS NET, nå utpeker seg som et hovedalternativ for tidlig varsling av katastrofer. Det har allerede en sterk institusjonell basis og støttes av Unicef, FAO, WFP, ulike regionale organer og mange internasjonale ikke-statlige organisasjoner.

– Dette sikrer troverdighet. Dessuten har IPC bevist sin effektivitet tidligere i kriser som sultkatastrofen i Sudan i fjor, Gaza i fjor, Sør-Sudan i 2017 og Jemen i 2018, sier han.