Skeive i Malawi frykter ny Trump-periode

En gullfarget tykk gardin flagrer i vinden som strømmer inn gjennom et åpent vindu. Det mørke rommet er sparsommelig innredet. Et stort speil på en stol og en madrass på gulvet. Her bor den 24 år gamle transkvinnen Evita.

Ved inngangen til dette året var hun student på universitetet og så lyst på fremtida. De siste månedene har hun mistet både familie, hjem og studieplassen. Nå bor hun i skjul i et rolig nabolag i Malawis hovedstad Lilongwe. Bak høye murer og en stor port ligger et såkalt «safe-house», en midlertidig trygg bolig på hemmelig adresse. Her bor Evita og andre utsatte LHBTQ-personer.

– Jeg og en venn var aktive på YouTube med å lage forebyggende videoer om hiv, men da videoene kom i feil hender brøt helvetet løs, forteller hun.

Evita ønsker ikke å la seg intervjue under sitt egentlige navn, i frykt for represalier. Hun har blitt utsatt for trusler og vold på åpen gate og familien har nå tatt avstand fra henne.

– Familien min ønsker ikke å ha noe med meg å gjøre. De har kuttet skolepengene mine, jeg er uten et hjem og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt.

Gikk rettens vei

Huset der Evita får beskyttelse er drevet av LHBTQ-organisasjonen Ivy Foundation, som de siste månedene har åpnet flere slike bofelleskap i hovedstaden på grunn av økt behov for beskyttelse for seksuelle minoriteter.

Pågripelsen av den kjente LHBTQ-aktivisten og transkvinnen Jana Gonani utløste en ny kamp for seksuelle minoriteters rettigheter i landet. Gonani ble fengslet i desember 2021 på grunn av sin identitet som transkvinne og soner nå en dom på åtte år i et av Malawis mest overfylte mannsfengsler. Hun ble tiltalt sammen med den nederlandske statsborgeren, Jan Willem Akster. Sammen gikk de rettens vei for å utfordre de diskriminerende lovene, som stammer fra kolonitiden under britisk styre.

Landets straffelov, som kriminaliserer likekjønnede relasjoner, ble innført på slutten av 1800-tallet og er i store trekk uendret siden den gang. Gonani og Aksters kamp mot rettssystemet har mobilisert aktivister og menneskerettighetsgrupper til å presse på for lovendringer, i et forsøk på å utfordre den langvarige kriminaliseringen av likekjønnet kjærlighet.

– Vi har utallige lovbestemmelser som kriminaliserer relasjoner mellom personer av samme kjønn. Så lenge disse lovene eksisterer vil vold og undertrykkelse være hverdag for LHBTQ-personer i Malawi, sier Gift Trapence, som er leder for Centre for the Development of People (CEDEP).

Trapence er grunnlegger av en av de første organisasjonene i landet som driver arbeid for å sikre rettighetene til seksuelle minoriteter. De siste månedene har vært tøffe.

Gateprotester

Rettssaken mot Gonani og Akster har ført til økt diskriminering og vold. I juli 2023 demonstrerte religiøse ledere, sammen med statsråder og andre prominente personer mot avkriminalisering av homofili. En rekke organisasjoner har rapportert trusler og politiraid, deriblant Nyasa Rainbow Alliance.

– De største kirkene i landet, med støtte fra Vesten, gikk sammen for å kjempe mot rettighetene til LHBTQ-folk, og det har vært flere protester i gatene. Folk fra vår regjering har gått sammen med andre land som kriminaliserer seksuelle minoriteter, deriblant Uganda, forklarer Trapence.

Den 28. juni kom dommen mot Gonani og Akster, som tapte i retten. Rettens beslutning ble omtalt av flere globale rettighetsorganisasjoner, deriblant Human Rights Watch og i ettertid har situasjonen for Malawis seksuelle minoriteter blitt værre.

– Dommen har legitimert synet på LHBTQ-individer som kriminelle, sier aktivisten.

Kriminelt i 32 av 54 land 

Til tross for betydelig innsats fra aktivister, har situasjonen for seksuelle minoriteter i mange deler av Afrika forverret seg. Mens noen få land har gjort fremskritt, som for eksempel Namibia som nylig avkriminaliserte homofili, har andre land vedtatt stadig mer undertrykkende lover. For eksempel vedtok Uganda en anti-homofililov i 2023, som kan gi livsvarig fengsel eller til og med dødsstraff. Aktivister fortsetter å møte juridiske og fysiske trusler, med regjeringer og samfunn som blir mer fiendtlige. Av 54 land på kontinentet har 32 afrikanske land lover som eksplisitt kriminaliserer seksuelle minoriteter.

– Vi ser at hatet her i Malawi stort sett er religiøst og politisk motivert. Det går dårlig med landets økonomi og de bruker debatten rundt homofili for å avlede folk fra saker som de ikke ønsker oppmerksomhet rundt, sier George Kachimanga, som leder rettighetsorganisasjonen Social Justice Foundation.

Han mener rettssaken i sommer mot transkvinnen Jana Gonani og den nederlandske statsborgeren Jan Willem Akster ble brukt av en upopulær regjering for å sikre seg stemmer før valget i september neste år.

– Siden folk flest er konservative kristne er det lett å vinne velgere når en slår ned på seksuelle minoriteter, sier Kachimanga.

Vestlig innflytelse

Internasjonale relasjoner har innvirkning på situasjonen for seksuelle minoriteter i Afrika, ifølge rettighetsaktivister. Ugandas anti-homofililov i 2023 utløste for eksempel sterke reaksjoner fra mange verdensledere, ikke minst president Joe Biden. 

USA revurderte sin støtte til Ugandas helsesektor, inkludert The U.S. President's Emergency Plan for AIDS Relief (PEPFAR), som investerer omtrent 400 millioner dollar årlig i Ugandas hiv-respons. I tillegg utsatte Verdensbanken nye lån, og signaliserte dermed globale økonomiske konsekvenser for landets holdning til seksuelle minoriteter. 

USA innførte også visa-restriksjoner for enkelte ugandiske tjenestemenn, og Biden beordret en gjennomgang av amerikansk bistand til Uganda.

– Denne tiden var et sant mareritt. Vi spurte oss selv: Hva i all verden gjør vi nå? Hele vår virksomhet er avhengig av støtte fra USA, forteller Brian Aliganyira.

Han driver helseklinikken Ark Wellness Hub i Kampala, som er en av få klinikker som gir gratis helsehjelp til seksuelle minoriteter i Ugandas hovedstad.

Frykter Trump-seier

USA er den største statlige donoren av bistandsmidler globalt og gir titalls milliarder i finansiering hvert år til helse- og humanitære formål over hele verden. Afrika sør for Sahara er regionen som mottar mest USA-finansiering i verden til blant annet helsetiltak.

Kun fire dager etter at Donald Trump ble president i 2017 vedtok han «munnkurv-regelen». Den kontroversielle antiabort-regelen, som også kalles «Global Gag Rule», stanset finansiering fra USA til organisasjoner som tilbyr eller informasjon om aborttjenester. Dette fikk fatale konsekvenser i mange afrikanske land, som er avhengig støtte for å kunne tilby helsetjenester, rapporterte Human Rights Watch.

Munnkurv-regelen ble først innført av Ronald Reagan i 1984, og siden opphevet av demokratiske presidenter og gjeninnført hver gang en republikansk president har kommet til makten. I 2017 utvidet Trump regelen til å gjelde hele USAs bistandsbudsjett, ikke bare bistand øremerket familieplanlegging.

I Uganda ble utallige organisasjoner som tilbyr en rekke helsetjenester, inkludert hiv/aids-forebygging og behandling, rammet. Det tok Biden åtte dager etter at han ble innsatt i januar 2021 å oppheve denne regelen, men nå frykter folk at en ny Trump-seier igjen vil innskrenke rettighetene til en rekke minoritetsgrupper.

– Kutt i finansiering under en ny Trump-administrasjon vil ikke bare påvirke vår operative kapasitet, men også påvirke sikkerheten vi gir til pasientene, samt deres tillit til oss, sier Aliganyira i Ark Wellness Hub.

Malawi er som Uganda avhengig av støtte fra USA for å drive helserelaterte tjenester. Kampen for likestilling er høyst påvirket av internasjonal politikk, ifølge en rekke eksperter på menneskerettsspørsmål i landet.

– Når supermakter har satt en agenda, følger land som er avhengige av dem etter, sier George Kachimanga, som leder rettighetsorganisasjonen Social Justice Foundation i Malawi.

Han mener krigen mellom Russland og Ukraina har ført til økt undertrykkelse av seksuelle minoriteter i Malawi og andre land som strever etter medlemskap i BRICS.

– Russland er ikke akkurat et forbilde når det kommer til beskyttelse av menneskerettigheter, sier han. 

Glimt av lys

 Mens kampen for like rettigheter for seksuelle minoriteter er en livsfarlig utfordring i Malawi, har det også skjedd noen betydelige fremskritt. Selv om sommerens rettsak mot transkvinnen Jana Gonani endte med fengselsstraff, blir saken også sett på som en seier.

– Selv om vi tapte rettssaken har vi klart å bringe kritiske spørsmål om seksuelle minoriteter frem i lyset. Ved å utfordre de urettferdige lovene har vi skapt økt bevisstheten blant dommere og startet en viktig dialog om rettferdighet og likestilling for første gang, sier leder av CEDEP, Gift Trapence.

På madrassen i rommet til Evita (24) ligger en tykk roman. Lesing har blitt en flukt fra hverdagen og minner fra vold og undertrykkelse. Hun aner ikke hva fremtiden vil bringe, men forsøker å holde motet oppe. 

– Jeg har funnet en ny familie her. Jeg blir sett for den jeg er, ikke som den mange ønsket at jeg var. Det gir meg håp, sier hun.