Trumps migrasjonspolitikk: En varslet katastrofe

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Benedicte Bull

Latin-Amerika-ekspert og professor ved Senter for utvikling og miljø ved UiO

I teorien kunne det ha bidratt til det motsatte i Latin-Amerika. Tilbakekomsten av millioner i arbeidsfør alder kunne ha satt hjulene i gang. Dessverre ser ikke virkeligheten helt slik ut. Dette kan bli en klassisk tap-tap situasjon.

Blant Trumps viktigste valgløfter er å deportere alle «udokumenterte» innvandrere, tvinge Mexico til å stenge grensa, og gjøre slutt på at barn født i USA umiddelbart får statsborgerskap. 

I 2022 var det om lag 11 millioner udokumenterte migranter i USA, ifølge Pew Resarch Center. De fleste hadde bodd i USA i minst et tiår. Ikke alle disse oppholder seg ulovlig i USA. Rundt 3 millioner har fått midlertidig beskyttelse under ulike programmer. Det gjelder blant annet migranter fra Venezuela, Cuba, Nicaragua, Honduras og El Salvador. 

Det er heller ikke slik at alle «lever under jorden». I 2022 betalte udokumenterte migranter over 52 milliarder dollar i skatt, og 39 prosent eide sine egne boliger. 8,1 millioner amerikanske statsborgere er i nær familie til en udokumentert migrant – for eksempel som barn eller ektefelle, melder organisasjonen American Immigration Council (OAI). 

Siden 2022 har 2,3 millioner blitt tatt av grensepatruljer og siden sluppet over grensen, på betingelse av snarlig utreise. Det betyr at det i dag er over 13,3 millioner udokumenterte innvandrere.

Er enormt kostnadssluk

Trump har varslet raid på arbeidsplasser for å arrestere folk, og at det skal bygges ny interneringskapasitet. 

Organisasjonen American Immigration Council (OAI) har beregnet at det vil kreve mellom 200.000 og 409.000 nyansettelser hos myndighetene i et allerede stramt arbeidsmarked. Arrestasjon, internering, prosessering og utsendelse av 13,3 millioner mennesker vil totalt koste $315 milliarder dollar, eller nesten det dobbelte av hele USAs helsebudsjett. 

I tillegg kommer de økonomiske tapene ved tapt arbeidskraft. Udokumenterte innvandrere utgjør 4,6 prosent av arbeidsstokken, og noen næringer er tallet langt høyere. For eksempel er 13,7 prosent av ansatte i bygg og anlegg udokumenterte innvandrere. 

OAI regner med et tap i brutto nasjonalproduktet på 4,2 prosent til 6,8 prosent skulle alle de udokumenterte innvandrerne bli deportert umiddelbart.

Sanksjonene vil fortsette

Men migrasjon er ikke noe nullsumspill. Det er ikke slik at mottakerlandene vil gå tilsvarende i pluss. 

De landene som har sendt flest migranter som er blitt anholdt på grensen er Mexico (rundt en tredel), Guatemala, Honduras, Venezuela og Cuba. For Venezuela og Cuba sin del er årsaken økonomisk kollaps og helt umulige levekår. I begge tilfeller har USAs økonomiske sanksjoner forverret situasjonen. 

Med Marco Rubio som varslet utenriksminister er det ingen grunn til å tro at det blir noen endring på dem. Han er selv sønn av eksil-cubanere og er en av haukene i USAs Latin-Amerika politikk. Selv om verken Cubas eller Venezuelas problemer ville bli fikset med opphevelse av sanksjonene, så vil videreføringen av dem bidra til at folk fortsetter å legge ut på den farefulle veien ut av landet, og i mange tilfeller mot USA. 

Det er også lite trolig at Marco Rubio vil gå inn for å fjerne beskyttelsen for cubanske og venezuelanske innvandrere som anses som fiender av fiendtlige regimer, og derfor venner.

Forverring i Mellom-Amerika

Guatemala og Honduras sine problemer bunner i en blanding av organisert kriminalitet og fattigdom som sammen gjør livet uutholdelig for mange. I begge landene har organisert kriminalitet hatt sterke politiske støttespillere. 

I Guatemala klarte sittende president Bernardo Arévalo å overvinne presset fra det som ofte kalles en «korrupt allianse» og ta makten etter at han vant valget i fjor sommer, og forsøker å løse opp jerngrepet som kriminelle har om landet. Men han hadde aldri inntatt presidentstolen hadde ikke USA under Joe Biden lagt bredsida til. 

Marco Rubio derimot er kjent for å ha tette bånd til deler av den korrupte eliten i Guatemala. Som om ikke det skulle være nok så vil Trump gjenetablere de «trygge tredjelands»-avtalene som han presset landene til å underskrive under sin forrige regjering. De gjorde at migranter som gikk igjennom de landene, kan sendes tilbake dit. 

Det kommer på toppen av et eventuelt tap av hjemsending av penger fra migranter. De utgjør mellom 19,5 prosent og 27 prosent  av bruttonasjonalproduktet for Guatemala og Honduras, og hele 29,5 prosent for nabolandet Nicaragua, ifølge Den interamerikanske utviklingsbanken.

Mexico: den egentlige muren

Selv om andelen mexicanere blant udokumenterte innvandrere har gått ned er det Mexico som troner på toppen blant opprinnelsesland for udokumenterte migranter og nyankomne. 

Mexicanerne har også reist som en konsekvens av en blanding av håp om jobb og trygghet. Under forrige Trump-regjering var Trumps fanesak å bygge mur mot Mexico og få mexicanerne til å betale for den. Det resulterte i noen kilometer ekstra med grensegjerde (som USAs skattebetalere finansierte). Men viktigere: Mexico «ble muren» under «Remain in Mexico» politikken som betød at titusenvis av migranter ble værende i grenseområdene på mexicansk side. De ble lette bytter for organisert kriminalitet, og bidro sammen med oppsvinget i Fentanyl smugling til at kriminelle organisasjoner styrket seg.

Nå vil Trump (igjen) bruke Mexicos avhengighet av handelen med USA som brekkstang for å få landet til å stenge grensen for nye innvandrere. Om ikke vil det bli ilagt minst 25 prosent toll på alle mexicanske varer, noe som ville sette hele handelsavtalen USMCA (tidligere NAFTA) i fare.

Mexico har ingen mulighet til å stenge grensen, uansett hvor mye man ville. Men Trumps trusler kan slå tilbake på ham selv. Det er ikke bare Mexico som vil tape på USMCAs sammenbrudd. 

Mexico er et viktig eksportmarked for USA, og en stor del av varene som importeres fra Mexico er produsert av transnasjonale selskaper, hvorav mange har opprinnelse i USA. 

Kontrollen med grensen er også et forhandlingskort som Mexico kan bruke for å få økonomiske og andre fordeler. Og om USMCA skulle bryte sammen ville det øke arbeidsledigheten i Mexico, som igjen ville øke migrasjonsstrømmen.

Velgerne ført bak lyset

Å stoppe migrasjonen til USA fra Latin-Amerika er med andre ord langt mer komplisert og har langt mer vidtrekkende konsekvenser enn Trump-kampanjen har fått amerikanske velgere til å tro. 

Det mest sannsynlige utfallet er at antallet deportasjoner blir langt lavere enn Trump hevder. Under forrige Trump-regjering ble faktisk langt færre deportert enn under Obamas presidentperiode. 

Kanskje må også USA gjøre slik man gjorde etter historiens verste deportasjonsbølge under «den store depresjonen» på 1930-tallet, da to millioner innvandrere med mexicansk opprinnelse ble deportert, for å bli invitert tilbake da USA manglet arbeidskraft under andre verdenskrig. Uansett vil vi ganske sikkert få mange hjerteskjærende historier lik de vi så under forrige Trump-regjering da foreldre ble skilt fra barna sine på grensen, og bilder av småbarn alene i bur i interneringssentre gikk verden over.

Det er forståelig at USA må gjøre noe med situasjonen langs den mexicanske grensen. Men det er mange grep man kunne ta uten å samtidig bidra til en humanitær og en økonomisk katastrofe slik det kan gå mot nå.