Ecuadorianerne ønsker fred og jobb, men valget kan avgjøres av Trump og TikTok

Benedicte Bull

Latin-Amerika-ekspert og professor ved Senter for utvikling og miljø ved UiO

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Ecuadors sittende president, Daniel Noboa, kan bli gjenvalgt på tross av at han verken har lykkes i å stoppe voldsbølgen eller forbedre økonomien, som var løftene da han ble valgt for et og et halvt år siden.

Tiden da urfolksbevegelser og nyskapende politiske ideer om «det gode liv» preget ecuadoriansk politikk virker lysår unna. Samtidig er truslene fra Trump kommet stadig nærmere.

Alt er dårlig nytt for det ecuadorianske demokratiet.

Noboa og krigen mot kriminalitet

Daniel Noboa ble valgt som president i Ecuador i oktober 2023. Det skjedde etter at daværende president Guillermo Lasso ble stilt for riksrett, og svarte med å utlyse nyvalg for de siste 18 månedene av sitt presidentembete. Valgkampen ble blant de blodigste i Ecuadors historie, og en presidentkandidat – korrupsjonsjegeren Fernando Villavicencio – var blant de drepte.

Den konservative Daniel Noboa er sønn av Ecuadors rikeste mann, bananmagnaten Álvaro Noboa, har businessutdannelse fra USA og hadde minimal politisk erfaring.

Han lovet å skape arbeidsplasser og å konfrontere organisert kriminalitet, som var i ferd med å ta kvelertak på landet. I de siste fem årene før han kom til makten hadde antallet drap nesten åttedoblet seg, og det tradisjonelt fredelige landet var blitt sentrum for kokainsmugling og transnasjonal kriminalitet med forgreininger over hele verden.

Et og et halvt år etter har han ikke oppfylt særlig mange av løftene. Fra 2023 til 2024 ble antallet drepte redusert fra i overkant av 8000 til 7000, men det skjedde samtidig med en militarisering av nabolag som har bidratt til nye drap og vold.

Han erklærte krig mot organisert kriminalitet og har delvis styrt gjennom å erklære unntakstilstand. Å gi militære utvidede fullmakter i kampen mot kriminalitet ble bifalt av folk i en folkeavstemning i april.

Men i desember 2024 ble fire barn som var ute og spilte fotball i et fattig nabolag i Guayaquil tatt av militæret, torturert og brent til døde.

Hittil har det ikke fått noen konsekvenser, og Noboa har ikke engang kommentert saken. Men det har skapt raseri, særlig blant Ecuadors fattige befolkning.

Et land i krise

Samtidig har Ecuador, som har overflod av vann- og potensiell vannkraftforsyning, opplevd opptil 17-timers blackout på grunn av en kombinasjon av tørke og dårlig styring av strømforsyningen.

Fattigdommen og arbeidsledigheten har også økt – stikk i strid med hva Noboa lovet i valgkampen sin.

I dag er det bare 33 prosent som har formelt arbeid på fulltid. Resten er enten arbeidsledige eller arbeider i den uformelle sektoren.

Over 70 prosent av befolkningen uttrykker i meningsmålinger misnøye med tingenes tilstand, og tusenvis har lagt ut på den usikre veien nordover. I 2024 ble 124 000 ecuadorianere registrert av grensevakter i USA, mot 22 000 i 2022. Januar 2025 ser ut til å bli den dødeligste noensinne.

Noboas administrasjon har også vært preget av hans dårlige behandling av visepresidenten, uprofesjonelle utenrikspolitikk, inkludert politiraid mot Mexicos ambassade og tydelige autoritære trekk.

Man kan derfor spørre seg om hvorfor Noboa fortsatt er relativt populær, og ifølge mange meningsmålinger, ligger an til å vinne valget 9. februar. Tre av svarene kan være polarisering, sosiale medier og Trump.

Bare én mulig utfordrer

Selv om det er flere kandidater i feltet, så har bare Noboa én reell motstander. Det er Luisa Gonzalez, fra Borgerrevolusjonsbevegelsen til Rafael Correa, som styrte Ecuador fra 2007 til 2017.

Mens Correa bygget staten, utviklet landet og minsket fattigdommen, etterlot han seg også en sump av korrupsjonsskandaler, og et dypt polarisert og forgjeldet land.

Correa bor i Belgia, men kommenterer stadig ecuadoriansk politikk fra sitt asyl, og har åpenbart planer om å returnere dersom en vennligsinnet president som Luisa Gonzales kommer til makten. Det er grunn nok for mange til ikke å stemme på henne.

Den andre grunnen til at det er få utfordrere, er Noboas image. Som født inn i Ecuadors absolutte elite, viderefører Noboa på mange måter en oligark-tradisjon i ecuadoriansk politikk.

TikTok-oligarken

Som vi har sett i USA de siste ukene, er det ikke lenger slik at oligarker har stor mage, dobbeltspent dress, bart og sigar. De er gjerne veltrente, teknologikyndige, unge og fremadstormende.

Så også Daniel Noboa. Hans TikTok-profil er full av bilder av ham som flekser med sine svulmende, tatoverte muskler, twerker, og oser av autoritet med pilotbriller og stram T-skjorte i møte med velgere.

Det har fått mange til å tenke på Noboa som noe nytt og friskt i ecuadoriansk politikk.

Trumps innflytelse

En siste faktor kan også gjøre seg gjeldene i valget; Trump.

En av de politiske «memene» som har blitt sent til min WhatsApp-konto de siste dagene sier: «Cuida tu visa, no votes por Luisa» («Pass på visumet ditt, ikke stem på Luisa») med bilde av Luisa Gonzalez sammen med Colombias president Gustavo Petro. Dette refererer til striden mellom Petro og Trump, etter at Petro sa han ikke ville motta flylaster med migranter i militærfly i håndjern og Trump truet med straffetoll, og sanksjoner, inkludert å ta fra colombianere visum til USA.

Blant mange har det bredt seg en oppfatning av at Trump kommer til å være tøffere mot land som er styrt av presidenter på venstresiden, enn med de som har høyreorienterte regjeringer. Noboa har lansert 27 prosent toll på varer fra Mexico og stengning av grensen for å holde væpnede grupper ute, som et ekko av Trumps politikk.

Det vil vise seg om den teorien holder. Men om det er sant eller ikke at Trump vil favorisere land med ledere som er sympatisk innstilt mot ham, så kan ecuadorianere likevel tenke at sjansen påå bli behandlet som Colombia er de ikke villige til å ta.

Fremdeles er det to dager igjen til valget og mye kan skje. Noboa har store grupper mot seg, særlig i hovedstadsområdet som har sett volden fra kysten nå også ramme dem i innlandet.

Ecuadors politikk har overrasket før, og kan gjøre det igjen. Men om det er Trump som blir tungen på vektskålen, tegner det et dystert bilde av demokratiet fremover. Ikke bare i Ecuador.