Forsket på gap mellom rike og fattige land, fikk «nobelprisen»

Han viser til at de tre økonomene har forsket på helt sentrale trekk ved global økonomi, politikk og institusjoner, ikke minst forståelsen av velstandsgapet mellom fattige og rike land.

Lars Loe, som har mangeårig erfaring innen utviklingsøkonomi, kaller forskningen til de tre nobelprisvinnerne «høyaktuell, ikke minst i lys av de utfordringene med å få til ny utvikling og mindre fattigdom.» Han mener også at utviklingsbransjen har stor nytte av forskningen gjennom økt innsikt.

Viktigheten av å styrke statlige institusjoner er et av kjennetegnene ved de funn forskerne har stilt seg bak, noe som også påpekes av komiteen bak tildelingen.

Bistand til institusjonsstyrking

Ifølge Loe er dette noe norsk og internasjonal bistand har vært svært opptatt av. Norge er blant de giverlandene som har bidratt til å styrke finansdepartementer, anti-korrupsjonsenheter og skatteetater i fattige land, påpeker han.

Samtidig påpeker han at ett bistandsvirkemiddel har blitt mindre brukt etter hvert.

– Budsjettstøtte var den ultimate måten å støtte opp om statlige institusjoner. Da ga man generell støtte til landets statsbudsjett koplet til dialog om reformer og støtte til finansdepartementer og riksrevisjoner. Det var en form for «learning by doing». Dessverre er dette virkemiddelet mindre i bruk i dag enn tidligere, sier han.

– Svake institusjoner, svak velstand

Simon Johnson er en britisk-amerikansk økonom, mens Daron Acemoglu er tyrkisk-amerikansk og James A. Robinson er britisk. De to førstnevnte jobber begge ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA, mens Robinson jobber ved Chicago-universitetet – også i USA.

De tre økonomene har vist betydningen av samfunnsinstitusjoner for et lands velstand, ifølge Kungliga Vetenskapsakademien.

– Samfunn med dårlige rettsstater og institusjoner som utnytter befolkningen skaper ikke vekst eller endring til det bedre. Prisvinnernes forskning hjelper oss til å forstå hvorfor, het det videre i kunngjøringen.

– De fattige landene blir rikere, men klarer ikke å ta igjen rike land. Hvorfor er det slik?, sier Jan Teorell, medlem av komiteen som bestemmer prisvinneren.

– Har vært pionerer 

Ifølge Jakob Svensson, leder av komiteen, har de tre prisvinnerne gjort banebrytende forskning for å skape en bedre forståelse av problemet.

– Årets prisvinnere har vært pionerer i å få oss til bedre å forstå hvorfor forskjellene mellom landene har oppstått. Å jevne ut forskjellene mellom ulike land er en av vår tids store utfordringer, sier Svensson.

Økonomiprisen heter formelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Den ble innstiftet av den svenske sentralbanken i 1968, men regnes ofte som en av nobelprisene. Prisvinneren tildeles 11 millioner svenske kroner.