Kina lover mer lån til gjeldstyngede Afrika - på kommersielle vilkår

På toppmøtet med afrikanske land i Beijing denne uka lovet president Xi Jinping nærmere 51 milliarder dollar i lån og investeringer de neste tre årene. 

Den planlagte kapitalinnsprøytningen vil komme innenfor ulike sektorer; industri, jordbruk, infrastruktur og handel. Kinesiske myndigheter anslår at dette vil kunne føre til en million nye jobber i regionen, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Statsledere fra over 50 land har deltatt på det tre-årlige møtet China-Africa Cooperation Summit i Beijing. 

«Mer bærekraftig»

– Møtet innebærer en forsterkning av den tendensen man så på forrige møte i 2021 og i årene deretter. Kinesiske løfter om finansiering går ned og de skifter retning, sier seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt i Bergen, Elling Tjønneland.

Han viser til at Kina tidligere tilbød store, gunstige lån som var subsidiert med statlige midler.

– Dette har det blitt mindre av. Nå er det heller kinesiske selskaper og finansinstitusjoner som skal engasjere seg ut fra kommersielle vurderinger. Volumet på utlånene har de siste årene (siden toppåret 2016, red.anm.) sunket drastisk. Og mens det tidligere var store lån til de fattigste landene tilfaller lånene nå de sterkere økonomiene i regionen, sier Tjønneland.

Han mener også at den kinesiske iveren etter lånefinansiering av store infrastrukturprosjekter i Afrika har avtatt kraftig.

«Mer bærekraftig», er CMI-forskerens karakteristikk av de siste årenes kursdreining.

Anslag: 58 prosent i lån

Afrikanske land skyldte ved utgangen av 2022 Kina 80 milliarder dollar. Av dette sto de fire landene Etiopia, Kenya, Zambia og Nigeria for over 50 prosent av gjelden, ifølge Verdensbanken. Flere av landene har hatt store problemer med å takle gjeldsbyrden. 

I sin tale torsdag spesifiserte president Xi at om lag 58 prosent av den kinesiske økonomiske støtten til den allerede gjeldstyngede regionen ville komme i form av nye lån, 19 prosent i form av investeringer gjort av kinesiske selskaper. En mindre andel vil være militær bistand, humanitær bistand og andre typer prosjekter.

Ifølge Xi tar Kina sikte på å etablere 30 prosjekter for fornybar energi. Målet med dette er å avhjelpe Afrikas kroniske kraftunderskudd.

Omfanget av tradisjonell bistand fra Kina er lite og fortsatt mindre enn hva Norge gir i bistand. Ifølge Tjønneland, som har studert handlingsplanen og utkastet til slutterklæring fra toppmøtet, trapper Kina også ned sine stipendprogrammer for afrikanske studenter og satser mer på institusjonssamarbeid, på afrikansk jord. Derimot har Kina begynt å bidra i kapitalpåfyllinger til Verdensbankens IDA-fond, et fond som tilbyr fattige lån på gunstige vilkår.

 Møtet i Beijing avsluttes fredag.