
Satt 40 år tilbake i tid:
– Ikke tiden for å gi opp Syria
Krigen i Syria har satt landet tilbake 40 år i økonomisk, sosial og menneskelig utvikling, viser en ny FN-rapport. Nå må landet ha rask økonomisk utvikling for å kompensere for Trumps bistandsfrys, sier FN-topp Abdallah Al Dardari til Panorama.
For mange syrere er det tid for varsom optimisme om en mulig fredelig og demokratisk fremtid, etter over 13 år med en ødeleggende krig og 60 år under et av verdens mest undertrykkende diktaturer.
Demokratiske institusjoner, politiske partier og et organisert sivilsamfunn er ikke-eksisterende. Syrias nye overgangsstyre står på bar bakke og leder et land som er drevet til randen av kollaps.
En ny rapport utarbeidet av UNDP viser den menneskelige og økonomiske prisen for Assad-regimets krig mot egen befolkning.

Over 618.000 mennesker har mistet livet, og 113.000 er savnet, ifølge rapporten. Mer enn halvparten av landets befolkning er drevet på flukt, inkludert 7,2 millioner internt fordrevne og seks millioner som har flyktet til andre land. Landet er satt tilbake 40 år i økonomisk, sosial og menneskelig utvikling.
Ingen annen konflikt i nyere historie har ført til at en så stor del av en befolkning er drept, skadet, forsvunnet, eller tvunget på flukt.
– Tallene i rapporten er knusende. De enorme utfordringene landet står overfor de neste årene, er utrolige. Men det er glimt av håp - nei, det er håp - om at landet kan komme seg ut av de siste femten årene med mørke, sier Abdallah Al Dardari, assisterende generalsekretær i FN og direktør for UNDPs regionalkontor for arabiske land, til Panorama.
En ny sosial kontrakt
Før krigen var Syria et middels-inntekt land, med blant annet olje som en viktig eksportvare til Europa og de arabiske nabolandene. Krigføringen har vært et hardt slag for den syriske økonomien.
Økonomisk krise, inflasjon, arbeidsledighet og krympende lønninger er de viktigste driverne til at syrere flest nå står i en fattigdomskrise. Under krigen har andelen syrere som lever i ekstrem fattigdom blitt seksdoblet fra 11 til 66 prosent, ifølge UNDP-rapporten. Fra å være et land med universell tilgang til utdanning, går nå opptil halvparten av syriske barn mellom seks og 15 år ikke på skole.
For å nå samme nivå som før krigen, må Syrias økonomi vokse fire prosent hvert år i ti år, ifølge rapporten fra UNDP.
Abdallah Al Dardari understreker at gjenoppbygging av økonomien ikke er et rent teknisk spørsmål.
– Den politiske økonomien må sende tydelige signaler om tillit og om håp for fremtiden, sier han.
Å bygge en ny sosial kontrakt mellom myndighetene og befolkningen er viktig for å få økonomien på fote, mener han.
– Det er viktig å sende signaler om at institusjonene vil stå til ansvar for folket, at budsjettprosessen vil være gjennomsiktig, at korrupsjon ikke har noe plass i det nye Syria, og at det ikke finnes majoriteter og minoriteter, men likestilte borgere som behandles likt, sier Al Dardari.
Han sier syrere ser med åpne øyne på hvordan overgangsstyret håndterer utfordringene.
– Hvis myndighetene for eksempel kan gi et signal om at elektrisiteten vil bli bedre, selv om det bare går fra én time elektrisitet om dagen til to, så gir det håp.
Åpning av markedet
Ifølge UNDP-rapporten er letting av sanksjoner og åpning av det syriske markedet avgjørende for økonomisk utvikling i landet. Men en fri markedsøkonomi krever sterke statsinstitusjoner og en sterk sentralbank, understreker Al Dardari.
– Viktige valg må tas: Ønsker de frihandel som lar visse industrier vokse, eller som beskytter jordbruket, eller ønsker de ikke det? De må ta valg på grunnlag av evidens, og forstå ulempene og fordelene ved ulike valg for ulike deler av befolkningen. Vi forsøker å ha en dialog med dem om dette.
UNDP tilbyr bistand til overgangsstyret der de ønsker det.
– Vi er beæret over å bli spurt. Men noen ganger må man ha dyp teknisk kunnskap for å kunne vite hva man trenger. De har noen erfaringer fra Idlib, men vi er enige med dem om at Syria ikke er Idlib. Det å styre et land med 28 millioner mennesker er noe ganske annet, sier Al Dardari.

Fra humanitærhjelp til vekst
– Hvilke konsekvenser vil USAs bistandsfrys ha for Syria?
– USA var den største bidragsyteren til humanitær hjelp i Syria, så det vil ha humanitære konsekvenser. Samtidig må Syria komme seg bort fra å være et humanitært tilfelle og bli et land i utvikling. Det er en smertefull pille å svelge at USA - og også andre land - har kuttet bistanden. Men Syria må kompensere for det med rask økonomisk utvikling.
Al Dardari oppfordrer Norge og andre land til å se etter muligheter i Syria.
– Dette er ikke tiden for å gi opp Syria. Stabilitet og vekst i Syria er avgjørende for hele regionen, og det å investere på gode og innovative måter i Syria er en god forretningsmulighet. Norge kan bidra med teknologiselskaper, startups, ekspertise i olje og gass. La syrere bli utdannet ved deres beste skoler, og bring deres beste eksperter til Syria, oppfordrer han.
Les mer om Syria:
-
Syria: Stadig flere detaljer brettes ut om Assads torturregime
-
Droppet skilsmisseprat, delte norsk Instagram-story om Syria-ofre
-
Regimekollaps i Syria kan få dramatiske konsekvenser for Afrika
-
Ingen plan for å heve Syria-sanksjoner på EU-toppmøtet
-
Fem ting du bør vite om norsk støtte til Syria
-
– Hjelpeinnsatsen må trappes opp
-
Hvem er opprørerne som kontrollerer Syria?
-
Norge lover 500 millioner kroner til Syria
-
Vern av eller mot flyktningar?
-
Amnesty: Hundretusener sporløst borte i Midtøsten