En ung kvinne holder opp det syriske flagget under det som er den første nyttårsfeiringen etter Assads-regimets fall.

Satt 40 år tilbake i tid:

– Ikke tiden for å gi opp Syria

Krigen i Syria har satt landet tilbake 40 år i økonomisk, sosial og menneskelig utvikling, viser en ny FN-rapport. Nå må landet ha rask økonomisk utvikling for å kompensere for Trumps bistandsfrys, sier FN-topp Abdallah Al Dardari til Panorama.

Publisert Sist oppdatert

For mange syrere er det tid for varsom optimisme om en mulig fredelig og demokratisk fremtid, etter over 13 år med en ødeleggende krig og 60 år under et av verdens mest undertrykkende diktaturer. 

Demokratiske institusjoner, politiske partier og et organisert sivilsamfunn er ikke-eksisterende. Syrias nye overgangsstyre står på bar bakke og leder et land som er drevet til randen av kollaps.  

En ny rapport utarbeidet av UNDP viser den menneskelige og økonomiske prisen for Assad-regimets krig mot egen befolkning. 

Abdallah Al Dardari er assisterende generalsekretær i FN og direktør for UNDPs regionalkontor for arabiske land.

Over 618.000 mennesker har mistet livet, og 113.000 er savnet, ifølge rapporten. Mer enn halvparten av landets befolkning er drevet på flukt, inkludert 7,2 millioner internt fordrevne og seks millioner som har flyktet til andre land. Landet er satt tilbake 40 år i økonomisk, sosial og menneskelig utvikling.

Ingen annen konflikt i nyere historie har ført til at en så stor del av en befolkning er drept, skadet, forsvunnet, eller tvunget på flukt.

– Tallene i rapporten er knusende. De enorme utfordringene landet står overfor de neste årene, er utrolige. Men det er glimt av håp - nei, det er håp - om at landet kan komme seg ut av de siste femten årene med mørke, sier Abdallah Al Dardari, assisterende generalsekretær i FN og direktør for UNDPs regionalkontor for arabiske land, til Panorama. 

En ny sosial kontrakt

Før krigen var Syria et middels-inntekt land, med blant annet olje som en viktig eksportvare til Europa og de arabiske nabolandene. Krigføringen har vært et hardt slag for den syriske økonomien.

Fakta om Bashar al-Assad:

  • President i Syria fra juli 2000 til 8. desember 2024.
  • Han overtok makten i Syria etter faren Hafez al-Assad, som hadde styrt landet i 30 år.
  • Tilhørte det sekulære Baath-partiet som tok makten i et kupp i 1963 og var landets eneste lovlige parti fram til 2011.
  • Et folkeopprør mot regimet i mars 2011 utviklet seg til en langvarig og blodig borgerkrig.
  • Krigen krevde minst 388.000 liv og drev et flertall av landets 22 millioner innbyggere på flukt.
  • 8. desember 2024 rykket opprørere inn i Damaskus og erklærte regimet for styrtet.
  • Bashar al-Assad med familie og nære medarbeidere flyktet til Moskva.

Kilde: FN, SOHR, NTB

Økonomisk krise, inflasjon, arbeidsledighet og krympende lønninger er de viktigste driverne til at syrere flest nå står i en fattigdomskrise. Under krigen har andelen syrere som lever i ekstrem fattigdom blitt seksdoblet fra 11 til 66 prosent, ifølge UNDP-rapporten. Fra å være et land med universell tilgang til utdanning, går nå opptil halvparten av syriske barn mellom seks og 15 år ikke på skole. 

For å nå samme nivå som før krigen, må Syrias økonomi vokse fire prosent hvert år i ti år, ifølge rapporten fra UNDP. 

Abdallah Al Dardari understreker at gjenoppbygging av økonomien ikke er et rent teknisk spørsmål.

– Den politiske økonomien må sende tydelige signaler om tillit og om håp for fremtiden, sier han.

Å bygge en ny sosial kontrakt mellom myndighetene og befolkningen er viktig for å få økonomien på fote, mener han.

– Det er viktig å sende signaler om at institusjonene vil stå til ansvar for folket, at budsjettprosessen vil være gjennomsiktig, at korrupsjon ikke har noe plass i det nye Syria, og at det ikke finnes majoriteter og minoriteter, men likestilte borgere som behandles likt, sier Al Dardari.

Han sier syrere ser med åpne øyne på hvordan overgangsstyret håndterer utfordringene.

– Hvis myndighetene for eksempel kan gi et signal om at elektrisiteten vil bli bedre, selv om det bare går fra én time elektrisitet om dagen til to, så gir det håp. 

Åpning av markedet

Ifølge UNDP-rapporten er letting av sanksjoner og åpning av det syriske markedet avgjørende for økonomisk utvikling i landet. Men en fri markedsøkonomi krever sterke statsinstitusjoner og en sterk sentralbank, understreker Al Dardari. 

– Viktige valg må tas: Ønsker de frihandel som lar visse industrier vokse, eller som beskytter jordbruket, eller ønsker de ikke det? De må ta valg på grunnlag av evidens, og forstå ulempene og fordelene ved ulike valg for ulike deler av befolkningen. Vi forsøker å ha en dialog med dem om dette.

UNDP tilbyr bistand til overgangsstyret der de ønsker det. 

– Vi er beæret over å bli spurt. Men noen ganger må man ha dyp teknisk kunnskap for å kunne vite hva man trenger. De har noen erfaringer fra Idlib, men vi er enige med dem om at Syria ikke er Idlib. Det å styre et land med 28 millioner mennesker er noe ganske annet, sier Al Dardari.

En familie står i ruinene av en kirkegård i byen Jobar utenfor Damaskus.

Fra humanitærhjelp til vekst

– Hvilke konsekvenser vil USAs bistandsfrys ha for Syria?

– USA var den største bidragsyteren til humanitær hjelp i Syria, så det vil ha humanitære konsekvenser. Samtidig må Syria komme seg bort fra å være et humanitært tilfelle og bli et land i utvikling. Det er en smertefull pille å svelge at USA - og også andre land - har kuttet bistanden. Men Syria må kompensere for det med rask økonomisk utvikling.

Al Dardari oppfordrer Norge og andre land til å se etter muligheter i Syria.

– Dette er ikke tiden for å gi opp Syria. Stabilitet og vekst i Syria er avgjørende for hele regionen, og det å investere på gode og innovative måter i Syria er en god forretningsmulighet. Norge kan bidra med teknologiselskaper, startups, ekspertise i olje og gass. La syrere bli utdannet ved deres beste skoler, og bring deres beste eksperter til Syria, oppfordrer han. 

Powered by Labrador CMS