Fem ting du bør vite om norsk støtte til Syria

1. Mye norsk støtte

Syria har i perioden 2012 til 2023 fått rundt 9,3 milliarder kroner i bistand fra Norge, og var i den perioden det landet som fikk nest mest norsk bistand. Ukraina fikk mest.

I samme periode ga Norge også 2,3 milliarder kroner i bistand til Jordan og 4,6 milliarder kroner til Libanon. Det bor til sammen rundt 1,8 millioner syriske flyktninger i Libanon og Jordan.

2. Krevende bistand

Norge og andre giverland har i stor grad gitt kun nødhjelp og ikke langsiktig bistand til Syria – for å unngå å legitimere eller styrke Assad-regimet. Av den norske bistanden fra 2012 til 2023, har nesten 90 prosent gått til nødhjelp. 

Men Assad-regimet klarte likevel å legge press på hjelpeorganisasjonene og å tjene penger på bistanden. 

I 2016 skrev The Guardian om hvordan FN tildelte millionkontrakter til Assad-regimets støttespillere. Panorama skrev også i 2019 om hvordan regimet sikret seg enorme inntekter fra bistanden gjennom valutamanipulasjon.

3. Store behov

FN anslår at 16,7 millioner mennesker i Syria trenger nødhjelp i 2024, det høyeste antallet siden Syria-krisens start i 2011. Rundt 6,8 millioner internt fordrevne lever under dårlige forhold, ofte i overfylte leirer. FN anslår også at rundt 6,2 millioner syrere har flyktet fra landet siden konflikten startet. 

Økonomien i landet har mer eller mindre kollapset. Fattigdom og mangel på mat har økt. 

Siden mesteparten av bistanden til landet har vært nødhjelp, er det enorme behov for gjenoppbygging av infrastruktur, helsesystemer og innen utdanning. 

Verdensbanken endret i 2018 Syrias status, fra mellominntektsland til lavinntektsland. Jordskjelvet i januar 2023 forverret situasjonen ytterligere. 

4. Norske organisasjoner i Syria

Flyktninghjelpen, Redd Barna, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Caritas Norge, Care Norge, Kirkens Nødhjelp og NORWAC jobber alle i Syria. 

Omtrent halvparten av den norske støtten til Syria har blitt kanalisert gjennom norske organisasjoner, resten har i all hovedsak gått via FN-organisasjoner. 

Norges Røde Kors, som samarbeidet med Syrias Røde Halvmåne og Flyktninghjelpen, har mottatt mest norsk støtte.

5. Kritisk rapport

I 2022 kom Riksrevisjonen med en kritisk rapport om norsk bistand til Syria og nabolandene. 

Et av hovedfunnene i rapporten var at Utenriksdepartementet (UD) har vært altfor dårlige til å dokumentere resultatene av bistandsmilliardene som har gått til Syria og nabolandene. Både underveis mens prosjektene pågikk, og etter at de var ferdigstilte. 

I rapporten ble det også påpekt at oversikten over resultatene av norsk støtte var særlig mangelfull for den delen av den norske bistanden som er gitt gjennom FN.

Kilder: Norad og FN