Håp og hindringer i det nye Syria

Journalisten Lama Rageh flyktet kort tid etter at krigen i Syria brøt ut, redd for at hun skulle være den neste som ble fengslet.  

Kemana og datteren Nour følte seg tryggere under Assad. 

Feministen Oula Hasan sier at politikken til den nye regjeringen overkjører kvinner, mens Assad overkjørte alle. 

Ifølge den tidligere hotellsjefen Leen, er alt bedre nå. 

Dette er noen perspektiver fra kvinner i Syria, som nå er spent på hvordan deres stilling vil bli i det «nye» landet.

– Som en drøm

Lama Rageh lener seg tilbake i en stor lenestol med forgylte armlener i stuen i foreldrenes hjem. I februar flyttet hun hjem til Syria, etter tolv år i Tyrkia.

– Damaskus har forandret seg, konstaterer hun.

Men hun er lykkelig over å være tilbake. Ute på gaten skinner solen, inne er det mørkt. Strømbrudd er en del av hverdagen. 

Rageh er journalist og feministisk aktivist, engasjert i organisasjonen Syrian Women’s Political Movement (SWPM), som ble grunnlagt i 2017. Siden Assads fall har SWPM ønsket hundrevis av nye medlemmer velkommen og holdt et stormøte i Damaskus. De krever at kvinner skal ha en selvsagt plass i det nye Syria.

Da Hayat Tahrir al-Sham (HTS) innledet sin lynoffensiv i slutten av november 2024, satt Rageh som på nåler i leiligheten sin i Istanbul.

– Jeg var full av mistillit.

Hun ser fortsatt forbauset ut.

– Da Damaskus falt … det var som en drøm. Alle har drømt om det.

I 2013 forlot Rageh Syria i all hast. Hun deltok i protestene i 2011, og i tiden som fulgte rapporterte hun om regimets forbrytelser mot folket. Flere journalistkolleger og aktivistvenner hadde blitt fengslet, drept eller forsvunnet sporløst.

Overraskelse ved grensen

Dagen HTS tok kontroll over Damaskus, 8. desember 2024, fløy Assad til Moskva. I Ragehs hode vokste tanken frem: Kunne hun dra tilbake, etter alle årene i eksil? 26. februar krysset hun grensen fra Tyrkia, ute var det iskaldt. Å komme hjem ble ikke helt som hun hadde tenkt seg.

– Jeg dekket til håret med et sjal og var redd hele veien til Hama, som er en by på veien til Damaskus.

Den nye grensevakten fra HTS så mistroisk på det lange håret hennes, som hang fritt over skuldrene da hun viste passet. Han ba henne dekke det til med sjalet hun hadde rundt halsen.

– Jeg gjorde som han sa. Hva skulle jeg ellers ha gjort? undrer hun.

Andre gang hun krysset grensen, for to uker siden, skjedde det samme. Rageh nektet.

– Jeg startet en krangel. Jeg sa til ham at jeg ikke bærer hijab, det er ikke slik jeg kler meg.

Å dekke til håret ville være å lyve om hvem hun er, understreket hun til vakten.

– Jeg hadde løyet om jeg sa at jeg ikke var redd.

Grensevakten svarte at hun måtte respektere området hun befant seg i, og i Nord-Syria skal kvinner dekke til håret. Lama svarte vakten tilbake. Hun sa at grensen er et offentlig sted og fortalte at hun var på vei til Damaskus.

Da endret situasjonen seg helt, og hun trengte ikke å skjule håret likevel. Rageh ble redd igjen.

– Det kan skape en konflikt kvinner imellom hvis vi behandles forskjellig avhengig av hvor vi kommer fra. Det finnes ingen likestilling, vi behandles ulikt.

– Et voldelig land

Assad betyr løve på arabisk. Men i Syria er det mange som kaller ham noe annet.

– Vi sier esel! Sier Leen og ler.

Hun vil bare oppgi fornavnet sitt, men Panorama kjenner det fulle navnet. Hun har lange, spisse negler med glitrende detaljer og et tykt lag med sminke i ansiktet. Håret flyter fritt over skuldrene. 

Hun sitter foran et massivt, svart skrivebord på et kontor som ikke lenger er hennes. Leen pleide å være sjef for dette store, luksuriøse hotellet midt i Damaskus, men den siste måneden har hun jobbet med salg i stedet.

– Syria var et voldelig land under Assad, sier den tidligere hotellsjefen.

Hun er klar over at det fortsatt skjer vold, som de brutale massakrene på religiøse minoriteter langs kysten for noen uker siden.

– Det er en alvorlig situasjon. Jeg er lei meg for alle som har blitt drept. Men det er ingenting sammenlignet med hvordan det var før.

Da Assad falt, feiret hun.

– Jeg følte på friheten, spesielt for kvinner, alt forandret seg for meg.

Syria vil fortsette å være åpent og fritt med den nye regjeringen, tror Leen.

– Alt kommer til å bli bedre.

På hennes høyre side sitter en ung mann som presenteres som «personalansvarlig». Han vil gjerne være med på intervjuet og lytte. Derfor blir det gjort på arabisk og ikke engelsk, et språk som Leen, men ikke den unge mannen, snakker.

Løgner, usikkerhet og skuffelse

Hver dag Kemana, som heller ikke ønsker å la seg intervjue med fullt navn, går på jobb, tror hun at det skal bli den siste. Hun og familien hennes er alawitter, samme religiøse sekt som Assad-familien tilhører. Mange har blitt sagt opp på vagt grunnlag siden maktskiftet.

– Det var tryggere før. Nå føler jeg meg ikke trygg i det hele tatt, sier hun.

Siden desember har både hun og den 19 år gamle datteren Nour vært unormalt mye hjemme.

– Jeg har kanskje bare vært i byen to ganger de siste månedene, sier Kemana.

Nour vil utdanne seg, jobbe og ha muligheter. Nå frykter hun at Syria kommer til å bli mer konservativt, og at mulighetene blir færre.

– Jeg og vennene mine er enige: det er ikke noe håp for kvinner i Syria nå. De fleste av vennene mine er kristne og alawitter, men jeg vet at sunnimuslimer føler det samme. Alle er ikke som den nye regjeringen. For menn er det annerledes, mener Nour.

Både Kemana og Nour følger med på den politiske utviklingen. 25. februar ble det holdt et stort møte i Damaskus. En ny konstitusjon sto på dagsorden, og et forslag ble lagt frem. Arbeidet fortsetter.

Siden maktskiftet har landets nye president, Ahmad al-Sharaa, spredd bildet av et nytt, fritt Syria. Kvinner skal ha en selvfølgelig plass, det skal være religionsfrihet. Men i utkastet til ny konstitusjon ble det klart at islamske verdier skal prege rettssystemet, mens likestilling måtte vike. 

En sak som mange feminister ønsker å få endret, er at kun menn kan føre den syriske nasjonaliteten videre til barna sine. Slik ble det ikke.

Kemana stoler ikke på et ord fra den nye regjeringen.

– Ingenting kommer til å skje. Alt er løgner, sier hun.

«Guds oppdrag kommer først»

Mennene som styrer Syria nå kommer fra en bakgrunn av giftig maskulinitet, hevder Kemana. Nå prøver de å få det til å se ut som om synet på kvinner har forandret seg ved å plassere enkelte kvinner i ulike stillinger. Hun ser dem som marionetter.

– De representerer ikke meg. Den nye regjeringen er redd for sterke kvinner.

En av bare to kvinnelige representanter i den nye overgangsregjeringen, er Aisha Al Dibs, med ansvar for kvinnesaker. I et intervju med Al Jazeera forklarer Al Dibs at fremtiden tilhører Syrias unge kvinner. Når hun blir spurt om hvilken forskjell det vil bli for dem nå, rister hun på hodet og ser nesten fornøyd på reporteren.

– Jeg har bodd nesten hele livet mitt i Damaskus. Under den forrige regjeringen var kvinner knapt mer enn pynt. De ble forsømt og marginalisert.

Sent i desember havnet ministeren i en storm av kritikk. Mange tolket uttalelsene hennes i media som at regjeringens ideologi og religion skulle gå foran kvinners rettigheter. 

Hun sa blant annet at kvinner skal ha en nøkkelrolle, men at oppdraget Gud har gitt dem på grunn av deres «natur» kommer først.

Fritt Syria, habibi!

I hjørnet av kontoret står en skriver som ser ut som den har vært der siden før Bashar Assad overtok som president etter faren Hafez i 2000. Den tidligere hotelldirektøren Leen ser ikke på den nye regjeringen som ekstremistisk eller konservativ. Ifølge Panoramas kilder møtes HTS ofte på hotellet.

Hun kler seg fortsatt som hun gjorde under Assad. Nå kan hun også si hva hun vil. Mannen med personalansvar smiler ved siden av.

– Folk er som de var før. Kvinnene som hadde hijab da, bruker den nå, sier han.

Han ser på Leen.

– I morgen må du komme med hijab! tuller han.

Et øyeblikk med forvirring oppstår før Leen svarer.

– Dette er et fritt Syria, habibi!

Kapable kvinner

Damaskus ligger i en gryte mellom store, beige fjell. Solen skinner over en travel gate. Oula Hasan kikker nesten beskjedent mot en stor bygning til venstre for henne.

I Syria er små ting store.

– Jeg har aldri gått på denne siden av gaten før, sier Hasan.

Bygningen på andre siden av gjerdet er det syriske parlamentet. Under Bashar Assads mange år ved makten gikk Hasan, som jobber for organisasjonen Women now, alltid på den andre siden av gaten. 

Women now var utestengt fra Syria, men fortsatte å jobbe under dekke av andre organisasjoner. Nå er de i ferd med å starte opp nye prosjekter for å støtte og styrke landets kvinner.

– For oss har det blitt lettere å jobbe siden den gamle regjeringen falt. Men samtidig vet vi ikke om det kommer til å vare, sier Hasan.

– Det ville ikke være rettferdig om landets kvinner ble tvunget til å ta et skritt tilbake, fortsetter hun.

– Det var en tid da man bare så kvinner i Syria. Det fantes knapt noen menn. De var enten i hæren, eller så hadde de flyktet.

Hasan tror ikke at kvinnene kommer til å gi seg. Etter 14 års krig vet de at de er kapable. Hun håper at det vil være plass til alle typer kvinner i det nye Syria, ikke bare de som passer inn i den formen deler av regjeringen prøver å presse dem inn i. 

Ifølge henne, virker det som om kun de konservative kvinnene som deler regjeringens politiske syn er velkommen til å bli en del av fremtidens Syria.

Women now håper å kunne fortsette å støtte landets kvinner på alle måter de kan.

En smart mann

I den gylne stuen til Lama Ragehs foreldre har teen blitt kald i glassene. Selv om den konservative regjeringen er en bekymring, har journalisten og aktivisten lagt merke til en viss kompromissvilje, noe hun mener Assad manglet helt. 

Under hans styre hadde ørene vegger, og hans ord var det eneste som gjaldt. Å diskutere med regimet hans var ikke et alternativ, legger hun til.

Hun nevner et eksempel fra natten før, da hun kjørte en mannlig venn hjem. Det var bare de to i bilen, og ved en veisperring ble de stoppet av HTS. Den unge soldaten ville vite hva slags forhold de to hadde. Hun spurte hvorfor, og sa at hun er journalist.

– Det gjorde ham engstelig. Han ville ikke at jeg skulle filme eller skrive noe om det, noe jeg heller ikke hadde tenkt til å gjøre.

Da hun ble stoppet ved grensen til Syria og for andre gang ble bedt om å dekke til håret, skrev hun et sint innlegg på sosiale medier om hvordan hun hadde blitt behandlet. En dag senere fikk hun en telefon. I andre enden var det en mann fra HTS. Han beklaget og ba henne om å fjerne innlegget.

– Han sa at det var soldatens personlige mening, og ikke noe som kom fra HTS.

Hun fjernet ikke innlegget, og ingenting skjedde.

– Ahmad al-Sharaa er en smart mann, sier Rageh.

Den nye presidenten vet at Syria trenger støtte fra omverdenen for å komme seg på beina. Men da må de leve opp til visse forventninger.

– De vil vise at de ikke er så konservative lenger.

Syria sliter med store utfordringer. Økonomien er i ruiner, den humanitære situasjonen er alvorlig, og hele byer er jevnet med jorden. Lama mener at den feministiske bevegelsen er en «liten detalj» for den nye regjeringen nå, noe de kan ta tak i senere.

– Kommer de til å støtte oss? Eller lukke munnene våre, tvinge oss til å være tause? Utsiktene er fortsatt uklare.

Les mer om Syria:

• 

  Flyktninger i Syria: – Vi spiste hunder og katter for å overleve

• 

  – Ikke tiden for å gi opp Syria

• 

  Syria: Stadig flere detaljer brettes ut om Assads torturregime

• 

  Droppet skilsmisseprat, delte norsk Instagram-story om Syria-ofre

• 

  Regimekollaps i Syria kan få dramatiske konsekvenser for Afrika

• 

  Ingen plan for å heve Syria-sanksjoner på EU-toppmøtet