Flyktninger i Syria: – Vi spiste hunder og katter for å overleve

Den palestinske Asaad-familien sitter tett sammen på gulvet i det sparsommelige hjemmet i flyktningleiren Killi i Idlib-provinsen i Syria. 

Veggene er like nakne som selve rommet. Noen få madrasser ligger spredt utover, og den eneste varmekilden, en jernovn, står midt i rommet.

I dag ulmer smeltet plast i ovnen. Lukten av skadelige kjemikalier fyller luften.

– Barna mine blir syke av røyken fra den brente plasten, forteller Amin Asaad.

Pengene strekker ikke til ved, og sammen med barna leter han i gatene i leiren etter søppel de kan brenne. Når det ikke er noe å finne, tyr de til å brenne sine egne plastsandaler.

Asaad bor sammen med familien sin på sju, fordelt på tre generasjoner. Boligen deres er et av de mange turkise husene som ligger på en bakketopp i flyktningleiren i Killi. 

Området huser først og fremst palestinske flyktninger, men også noen syriske familier som har blitt tvunget på flukt etSter mange års krig. Her har de forsøkt å skape seg et slags hjem, enten i de turkise husene på den isolerte bakketoppen eller i midlertidige telt.

Det bor omlag tre millioner mennesker i Idlib-provinsen, derav mange flyktninger og internt fordrevne. 

Når det regner, blir bakken til gjørme og teltene fylles av fukt og kulde. Tepper fungerer som skillevegger, mange må klare seg uten mulighet til å dusje, og toalettene er enkle hull i bakken.

Håper på bedre tider

Den humanitære krisen i Syria berører nesten 17 millioner mennesker, ifølge FN. En rapport fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) utgitt i slutten av februar, viser at 90 prosent av syrere lever i fattigdom. 

Halvparten av landets infrastruktur er ødelagt eller ute av funksjon etter tiår med kriser. 75 prosent av befolkningen er nå avhengig av humanitær hjelp, mot bare fem prosent i konfliktens første år.

Ifølge Flyktninghjelpen har selv syrere som ikke har blitt tvunget på flukt, problemer med å skaffe seg nok mat og vann, og betale for skolegang og medisinsk behandling.

– Vi er fortsatt fanget i dette fengselet. Men forhåpentligvis endrer det seg nå, sier familiefaren i Killi.

Etter at Assad-regimets 50 år lange diktatur tok slutt 8. desember i fjor, håper flere av familiene som har søkt tilflukt i leiren at de går lysere tider i møte.

Økonomisk krise

År med konflikt, fordrivelse og naturkatastrofer, som jordskjelvene i 2023, har ført til død, ødeleggelse og lidelse i Syria, forteller Ahmed Bayram, kommunikasjonsrådgiver i Flyktninghjelpen via e-post.

På grunn av den usikre situasjonen i landet, har ingen av Flyktninghjelpens medarbeidere hatt mulighet til å stille opp til et fysisk intervju.

Bayram understreker at selv om en midlertidig regjering, ledet av Hayat Tahrir al-Sham (HTS), har kommet til makten, fortsetter den humanitære krisen.

Flyktninghjelpen har jobbet i Syria i over et tiår, både i regjeringskontrollerte og ikke-statlig kontrollerte områder. Her har organisasjonen gitt humanitær hjelp som husly, utdanning, mat og juridisk bistand.

Han forteller at Syria nettopp har gått gjennom den verste økonomiske krisen og økning i levekostnader i landets historie. Det har presset ned lønninger og etterlatt mange familier uten midler til å forsørge barna sine.

FN-rapporten fra februar viser at det er en stabil tilgang på mel i Idlib og Aleppo, men at mangel på drivstoff og høye priser gjør det dyrere å produsere brød. I Killi-leiren forteller beboerne at de ikke har fått brød på to uker fra organisasjonene som har støttet dem i månedene etter Assad-regimets fall.

Nettopp tilgang på mat og vann er blant de mest presserende behovene, forteller Bayram i Flyktninghjelpen. Mange familier har ikke råd til tre måltider om dagen.

Drikkevann, en luksus

I Killi-leiren kan Amin Asaad kjenne seg igjen i det. Han sliter hver dag med å skaffe de mest grunnleggende nødvendighetene til barna og barnebarn. 

Han måtte slutte i jobben sin fordi arbeidet var for tungt. I tillegg var dagene lange og lønnen beskjeden. Nå er det hans 14 år gamle sønn, som har fått jobb ved en keramikkfabrikk, som forsørger familien. 

Selv om alle voksne i husholdningen hadde jobbet, ville de samlet kunne tjent rundt 550 norske kroner i måneden. En inntekt som knapt hadde dekket de mest grunnleggende behovene.

– Da vi bodde i Yarmouk-leiren i Damaskus, gråt vi ofte av sult, forteller familiefaren.

Han senker blikket, og det virker som han synes ordene er for tunge til å si høyt.

– Vi måtte spise hunder og katter fra gata for å overleve.

Nå under ramadan får beboerne i leiren gratis drikkevann, men når fastemåneden er over i april, må de selv igjen betale for dette. Prisen for 20 liter vann ligger på litt over 16 norske kroner, som ofte er mer enn det en familie kan avse.

Alvorlig vannmangel påvirker mange områder i Idlib og Aleppo, ifølge en rapport fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA). Dette gjør små hverdagsoppgaver vanskelige.

– Har brakt et helt land i kne

Det finnes ikke noe helsesenter for flyktningene på bakketoppen i Killi, og sykdommer sprer seg raskt i de trange forholdene.

Selv på landsbasis er helsesektoren under alvorlig press, med kritisk mangel på medisinsk utstyr og spesialisert personell, ifølge FN. Nordøst i Syria kan nesten tre millioner mennesker miste helsetilbud, fordi organisasjoner trekker seg ut på grunn av mangel på finansiering.

De siste 15 årene har barna i leiren ikke hatt tilgang på undervisning, men for en måned siden gjenåpnet skolen og de yngste barna i Asaad-familien kunne finne fram skolesekkene sine.

Ifølge FN er over 30 prosent av landet skoler ute av drift, og mange har stort behov for renovering. Bare i Nord-Øst Syria brukes minst 135 skoler til sentre for internt fordrevne.

– Krisen har vart så lenge at den har rammet store deler av samfunnet og brakt et helt land i kne, sier Ahmed Bayram i Flyktninghjelpen.

I takt med den økende humanitære krisen, er hjelpen til sårbare familier betydelig redusert. I slutten av januar ba FN og humanitære partnere om 1,2 milliarder amerikanske dollar for å hjelpe nesten sju millioner mennesker fram til mars, men innen utgangen av februar var bare ti prosent finansiert, ifølge FN.

7,4 millioner syrere er internt fordrevet

Assads-regimets fall markerer slutten på 13 år med krig, der millioner av syrere og flyktninger har blitt tvunget til å flykte, enten til nabolandene eller innenfor landets grenser.

Mohamad er en av de mange som måtte forlate hjemmet sitt. Han ønsker ikke å la seg intervjue under fullt navn, men forteller at harde kamper mellom Russland og syriske opprørsgrupper raste i hjembyen hans, en liten by utenfor Idlib. 

Etter kraftig russisk bombardement søkte han tilflukt i Killi-leiren.

– Det er stor forskjell på under og etter Assad. Jeg bor ikke lenger i mitt eget hjem, men det regner i det minste ikke bomber, sier han.

I 2011, da opprørene mot Assad startet, hadde Syria en befolkning på omtrent 21 millioner. I årene som fulgte ble nesten en halv million mennesker drept, mer enn en million skadet, mens rundt 13 millioner måtte flykte, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

FN-rapporten fra februar viser at 1,2 millioner mennesker nå har vendt tilbake til hjemtraktene sine siden starten av desember i fjor. Nesten 900.000 av disse var på flukt i sitt eget land, og fremdeles er minst 7,4 millioner syrere fortsatt internt fordrevet.

– Jeg drømmer om å dra hjem, men det er ikke noe hus å vende tilbake til. Det ligger i ruiner og er for dyrt å bygge opp igjen, forteller Mohamad.

Økonomiske vanskeligheter, usikkerhet om fremtiden og uklare eiendomssituasjoner gjør det vanskelig å vende hjem, ifølge Flyktninghjelpen. Mangel på infrastruktur og frykt for etterdønningene av krigen er også store bekymringer for mange.

UNRWA-kutt

Amin Asaad forteller at frykten under den tidligere presidenten Bashar al-Assads regime var konstant. Mange ble arrestert eller plukket opp på gata av soldater. Nettopp det skjedde med en av hans egne sønner, som forsvant sporløst.

Familien har ikke sett ham siden den dagen han dro hjemmefra. 

– De kalte oss terrorister bare fordi vi er palestinere. Men til slutt viste det seg at de var de sanne terroristene, sier Asaad.

Palestinske flyktninger i Syria har vært gjennom enorme utfordringer, spesielt i leirer som har opplevd store ødeleggelser, massefordrivelse og sult, ifølge Flyktninghjelpen.

Kommunikasjonsrådgiver Bayram forteller at kutt i finansieringen av den samlede innsatsen i Syria og kutt i UNRWA, som er den viktigste hjelpeorganisasjonen for palestinere i regionen, truer palestinernes sjanser til å overleve og skape et bedre liv i fremtiden.

– Enhver plan om å øke støtten i Syria må inkludere alle samfunn i landet, inkludert palestinske flyktninger, sier han.

Trump-kuttene merkes

Flyktninghjelpens arbeid i Syria rammes ikke av den 90 dager lange stansen i USAs utviklingsbistand, men Trump-kuttene får store konsekvenser, siden USAID lenge har vært Syrias største humanitære bidragsyter og sikret mat, medisiner og tak over hodet for millioner av mennesker.

USA har også støttet lokale organisasjoners arbeid med å stryke økonomien, forvaltningen og grunnleggende tjenester i områder som lå utenfor Assads kontroll.

En fersk undersøkelse utført av NGO Forum blant 16 amerikanskstøttede organisasjoner nordvest i Syria, viser at bistandsfrysen har rammet på tvers av sektorer. Over 80 prosent av organisasjonene har stoppet aktiviteter.

FN opplyser også at tilbud om vann-, sanitets- og hygienetjenester i nødhjelpsentere i dette området stupte i februar, som følge av stans i utbetalinger fra Trump-administrasjonen. 

Mer enn 5000 internt fordrevne mangler tilgang til vann, mens over 13.000 har akutt behov for hygieneartikler.

Også organisasjoner som jobber med å hjelpe overlevende av kjønnsbasert vold, yter juridisk bistand og forebygging av barnearbeid og barneekteskap, samt å forhindre rekruttering til væpnede grupper rammes, ifølge analysen til NGO Forum.

Internasjonal støtte

FN har varslet at de vil fortsette innsatsen i landet der det er mulig. Siden starten av 2025 har organisasjonen og samarbeidspartnere sørget for at nesten 500 lastebiler med mat, medisin, vinterpakker og annen hjelp har krysset grensen fra Tyrkia.

Det er fem ganger så mye som kom inn på samme tid i fjor. I tillegg har også Verdens matvareprogram (WFP) hjulpet i gjennomsnitt 1,5 millioner mennesker i måneden nå i starten av 2025.

Med den midlertidige regjeringen ved makten, vokser nå et forsiktig håp blant mange syrere om at situasjonen deres kan bedre seg.

Mohamad fra Killi-leiren er en av dem som har tro på endringer, men han mener det bør gjøres mer for å hjelpe flyktninger og internt fordrevne i landet. Og han er ikke overbevist om at den nye regjeringen er veldig lydhør.

– Hvis regjeringen virkelig ønsket å hjelpe, ville de ikke allerede ha gjort det? spør han retorisk.

– Jeg vet at de er opptatt med mye annet arbeid, men det minste de kan gjøre er å be frivillige organisasjoner om å gå inn i leirene. Vi mangler selv de mest grunnleggende nødvendighetene som brød, vann og varme.