Et tidsskille i FN da USA byttet side

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tove Gravdal

Journalist og forfatter

En dramatisk geopolitisk splittelse ble synlig for all verden i FNs hovedkvarter i New York mandag, først i FNs generalforsamling, deretter i FNs sikkerhetsråd. 

USA og europeiske land skilte lag i tre avstemninger om Ukraina, på treårsdagen for Russlands fullskalainvasjon. Frem til Donald Trump ble president 20. januar, var USA og europeiske land helt på linje i alle diskusjoner om Ukraina i FN, men nå havnet de på hver sin side i avstemningene. 

Ikke siden 2003, da USA ville ha Sikkerhetsrådets velsignelse til å invadere Irak, har USA skilt lag med Europa på denne måten. Det som skjedde i FN mandag, kan få langt mer vidtrekkende følger enn Irak-uenigheten den gangen.

Mandagens drama begynte med at FNs 193 medlemsland skulle stemme over en resolusjon lagt frem av Ukraina, med støtte fra over 50 land, deriblant Norge. 

Helt frem til møtestart klokken 10 New York-tid, ble Ukraina presset av USA for å trekke tilbake sitt resolusjonsforslag. USA hadde nemlig utarbeidet sin egen resolusjon, som besto av tre korte punkter og som kun oppfordret til «en varig fred mellom Ukraina og Russland». 

Ukraina nektet å trekke tilbake sitt forslag, som ble lagt frem av landets viseutenriksminister Mariana Betsa.

«Vårt svar på Russlands aggresjon vil definere fremtiden for både Ukraina og resten av verden», sa Betsa, som understreket at Russlands krigføring er et grovt brudd på FN-pakten.

USAs fungerende FN-ambassadør Dorothy Shea svarte med at det verden nå trenger, er «en enkel, historisk uttalelse fra generalforsamlingen som ser fremover, ikke bakover».

Det endte med at Ukrainas resolusjon ble vedtatt med 93 stemmer for, mens 18 stemte mot og 65 avsto. Ifølge FNs regler er en resolusjon i generalforsamlingen vedtatt når det får minst dobbelt så mange ja-stemmer som nei-stemmer.

Det oppsiktsvekkende med denne voteringen var at USA stemte mot sammen med Russland, Eritrea, Nicaragua, Nord-Korea, Hviterussland og tolv andre land med sterke autoritære trekk. 

Det var ikke overraskende, all den tid president Trump har kalt Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj en diktator og åpenbart har til hensikt å fremme en fredsavtale på Russlands betingelser. 

Men det var likevel en historisk demonstrasjon av hvilken utenrikspolitisk linje USA nå har lagt seg på – den går ikke ut på å ivareta FN-paktens grunnregel om territoriell suverenitet.

Smart europeisk diplomati

Generalforsamlingen skulle så stemme over USAs resolusjonsforslag, men før voteringen ble USA utmanøvrert av sine tidligere europeiske allierte, som la frem tre forslag til å endre ordlyden i den korte teksten. 

Det første endringsforslaget gikk ut på å omtale krigen som «den russiske føderasjonens fullskalainvasjon av Ukraina» i stedet for «den russisk-ukrainske konflikten», slik USA hadde foreslått. Videre foreslo de europeiske landene, inkludert Norge, også å understreke Ukrainas suverenitet og at en fredsløsning må være i tråd med FN-paktens respekt for et lands grenser.

Disse tre endringsforslagene fikk de nødvendige stemmene, slik at USAs resolusjonsforslag var redigert ganske betydelig før det kom til votering. Det endte med at USA avsto fra å stemme over sin egen resolusjon, som likevel ble vedtatt, også den med 93 stemmer. Åtte stemte mot, mens 73 land avsto.

Blant landene i det globale sør var det flere enn ventet som stemte for de to resolusjonene til støtte for Ukraina. Blant dem var Nigeria, Djibouti, Elfenbenskysten, Somalia, Nepal og Filippinene. Noen land endret votering, som Kenya og Bangladesh. De avsto fra å stemme over den ukrainske teksten, men stemte for den reviderte resolusjonen som opprinnelig var utformet av USA.

Voteringene i generalforsamlingen gikk altså bedre enn ventet, sett med ukrainske og europeiske øyne. Men det var likevel en kraftig tilbakegang fra to år tilbake. Da stemte 141 land for en resolusjon som fordømte Russlands krigføring i Ukraina.

Så til Sikkerhetsrådet

Mandag ettermiddag, New York-tid, altså ved 21-tiden norsk tid, møttes FNs sikkerhetsråd i et lukket møte om Ukraina. USA ville legge frem sitt opprinnelige forslag fra generalforsamlingen i rådet, som er FNs høyeste organ, og hvor resolusjonene er folkerettslig bindende, noe generalforsamlingens resolusjoner ikke er.

Atmosfæren i det lukkede møtet må ha vært svært anstrengt, og da representantene fra de 15 medlemslandene gikk ut i et åpent møte, kom splittelsen på nytt til syne. Frankrikes ambassadør påpekte at USA ikke hadde gitt noen mulighet til å forhandle om innholdet i teksten, og ba om at voteringen over resolusjonen ble utsatt til i dag, tirsdag. Det ble nedstemt. 

USA la så frem sitt forslag, og de fem europeiske landene, Frankrike, Storbritannia, Danmark, Slovenia og Hellas, la frem nøyaktig samme endringsforslag som i generalforsamlingen. De ble avvist ved hjelp av Russlands veto. Denne gangen ble dermed USAs resolusjon vedtatt uendret med ti stemmer, mens de fem europeiske landene avsto.

Dette var nok en dramatisk dreining i Sikkerhetsrådets historie – hvor USA altså stemte sammen med Russland og Kina og vedtok en resolusjon som ikke en gang antyder at Russland er den aggressive part i konflikten, og som heller ikke viser til at Russland bryter FN-pakten med sin krigføring i Ukraina. 

Vi kan bare ane hva dette betyr for FN rett før organisasjonens 80-årsjubileum. FN ble grunnlagt for å stanse den type bruk av militærmakt som var vanlig før andre verdenskrig, da de med størst muskler kunne underlegge seg et annet land. Gjennom mandagens avstemning om Ukraina har USA gitt opp å forsvare dette viktige grunnlaget for FNs eksistens.

Samtidig som dramaet i FN pågikk, var Frankrikes president Emmanuel Macron på besøk hos president Trump i Washington DC, mens europeiske ledere, deriblant statsminister Jonas Gahr Støre og hans nordiske kollegaer, tilbrakte dagen i Ukrainas hovedstad Kyiv.

I en felles pressekonferanse med Trump i Det hvite hus, sa Macron at «vi vil ha fred, men denne freden kan ikke innebære Ukrainas kapitulasjon». 

Trump sa på sin side at hans mål er «å oppnå en våpenhvile, og etter hvert fred». Men han ga ingen garantier om at Ukraina og europeiske land får være med i forhandlinger med Russland, og han gjentok sitt krav om at Zelenskyj må gå med på en avtale med USA om utvinning av landets mineraler.

Macron og Trump ga inntrykk av å komme godt overens, men historien har vist at franske overtalelseskunster har begrenset effekt på Trump. I 2017, kort etter at han ble president første gang, trakk Trump USA ut av Parisavtalen om reduksjon av klimautslipp, og i 2018 trakk han USA ut av atomavtalen som var inngått med Iran. Macron prøvde i begge tilfeller å få Trump til å holde seg til avtalene, det mislyktes han med.

USAs votering og oppførsel i FN mandag var da også en tydelig demonstrasjon av hvilken vei landet nå går. USA allierer seg heller med autokrater enn med demokratiene i Europa. Det er et dypt urovekkende varselsignal.