– Ukraina overlevde vinteren, Norge ga svært viktige bidrag

Myndigheter og utenlandske analytikere fryktet før vinteren 2024-25 at dersom store byer skulle bli varig uten strøm, ville det kunne føre til krise og store flyktningstrømmer både internt og ut av landet. 

Når dette skrives, kan de kriserammede ukrainerne puste litt lettere. Nattetemperaturen vært over null i et par uker i Ukrainas hovedstad Kyiv, mens vårblomstene titter fram i grøftekantene. 

– Det kan ennå komme noen kalde dager, men jeg tror vi kan fastslå at det gikk bra også denne gang – Ukraina kom seg gjennom vinteren og er i live, sier Arvid Tuerkner, regiondirektør for Ukraina og Moldova i Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).

Den erfarne utviklingsbanklederen sender en varm takk til værgudene, som for tredje år på rad, trosset Putins iskalde krigsplaner og ga Ukraina en relativt mild vinter. Samtidig gjør han ingen hemmelighet av at en rekke politiske og økonomiske aktører har spilt på lag – i en stor internasjonal energidugnad.

Tuerkner representerer selv en nøkkelaktør. Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling er en bank som knapt nok en eneste nordmann har hørt om. Like fullt har den London-baserte banken spilt en sentral rolle i å gi råd, finansiere reparasjoner av skader, styrke motstandskraft og finne alternative energikilder for det krigsherjede Ukraina – i tett samarbeid med Norge.

Har investert 23 mrd. kroner  

Til sammen har EBRD investert rundt 2 milliarder euro (tilsvarende omlag 23 milliarder kroner) i Ukrainas energisikkerhet, hvorav om lag halvparten er midler bevilget eller på annen måte understøttet av Norge.

Og mer kommer: Sist uke bebudet statsminister Jonas Gahr Støre at Norge vil bidra med ytterligere 1 milliard kroner til import av gass for å sikre at Ukraina har tilstrekkelig gass til befolkning, næring og industri. Midlene går i sin helhet til kjøp av gass fra vestlige kilder, og det ukrainske statlige gasselskapet Naftogaz er mottaker. Pengene tas fra 2025-bevilgningen til Nansen-programmet og kanaliseres via Norges faste energi-partner, Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling.

Også andre europeiske aktører er viktige på energisiden. Fondet Ukraine Energy Support Fund, med støtte fra EU-kommisjonen, Tyskland og en rekke andre EU-land, nådde nylig målet om å mobilisere en milliard euro til sammen. Tallet sier samtidig noe om Norges relative vekt innenfor den europeiske energibistanden til Ukraina.

USA har vært største bistandsgiver totalt sett på energisiden. I fjor skyndte Biden-administrasjonen seg å bevilge 325 millioner dollar i energihjelp for å støtte Ukrainas energiinfrastrukturarbeid midt i pågående russiske angrep. Dette kom i tillegg til 1,5 milliarder dollar som ble annonsert av visepresident Kamala Harris på fredstoppmøtet for Ukraina i juni samme år.

– På energisiden har det vært et tungt engasjement fra det internasjonale samfunnet, inkludert internasjonale finansinstitusjoner, organisasjoner og giverland. Samtidig har Ukrainas statseide energiforetak og private selskaper gjort en kjempeinnsats for å reparere og erstatte ødelagt utstyr eller på annen måte sørge for at systemet til enhver tid har hatt tilstrekkelig produksjonskapasitet, sier Tuerkner.

Regionsjefen fastslår at den felles innsatsen også denne vinteren har vært tilstrekkelig til å skaffe de fleste ukrainske boliger varme og skaffe skoleelever leselys til å gjøre lekser.

Energi-systemet har svake punkter

Tyskeren, som har ledet banken siden mai i fjor, presiserer samtidig at han uttaler seg i lys av en flerårig krigstilstand i et land der energiinstallasjoner har måttet tåle store ødeleggelser.

– Så er vi på trygg grunn? Nei. Ukrainas produksjonskapasitet for energi dekker knapt nok dagens behov. Og systemet er fortsatt veldig sårbart. Enhver ødeleggelse, ethvert bortfall av et element i den nåværende energimiksen ville ha effekt, helt til den er reparert eller erstattet. Så det er fortsatt en del svake punkter, og dette arbeider vi med å forbedre hele tiden, sier Tuerkner.

Han lover at EBRD og samarbeidspartnerne skal gjøre sitt ytterste for å sikre at Ukraina er i en bedre situasjon neste vinter.

– For å komme dit må vi starte allerede nå, og fortsette å jobbe smart og planmessig. De siste avtalene vi gjorde på slutten av fjoråret var faktisk allerede med utsikt til neste vinter, sier Tuerkner.

Støtte til energi-import 

Han beskriver den store internasjonale energidugnaden for Ukraina som et byggverk bestående av en rekke enkeltelementer.

– For det første har Ukraina fått mye budsjettstøtte fra forskjellige kilder, USA, EU-kommisjonen, bilaterale givere, IMF og så videre. Dette har gjort det mulig for Ukraina å finansiere energiimport. Kapasiteten for energiimport er styrket og er nå på drøyt to milliarder gigawatt. Dessuten har vi støttet mange energiprogrammer. Av to milliarder euro i energisikkerhetsinvesteringer EBRD har gjort, har Norge støttet og muliggjort én milliard, sier Tuerkner.

Regiondirektøren kaller det norske bidraget en veldig generøs, stor og virkningsfull støtte.

Støtte til kjøp av gass på det internasjonale energimarkedet var et viktig norsk bidrag i den første perioden etter fullskala-invasjonen, påpeker han.

Tuerkner forklarer at Norge i starten også bidro med garantier, men at det nå i hovedsak er snakk om gavebistand.

– At den norske støtten er gavebistand betyr mye for våre ukrainske kunder, som de store statlige energiforetakene, sier han.

Planer for mer sol og vind

Les mer

Ukrainas mest bombeutsatte storby nekter å bøye nakken

Satsing på desentraliserte løsninger og fornybar energi er en del av den store støttepakken på energisiden fra EBRD, men på dette området er mye ennå på planleggingsstadiet.

– Utbygging av fornybar energi er i utgangspunktet den ideelle måten å styrke energisektoren. Desentraliserte installasjoner er jo mye vanskeligere å angripe. Samtidig har det framtida foran seg. Vi tar sikte på å få til ting innen sol og vind, og vi har støttet reparasjoner av statlige vannkraftanlegg, sier Tuerkner.

Han viser samtidig til at noen typer «gammel» energiforsyning, som kullindustri eller termiske kraftverk, ikke lenger inngår i løsningsdiskusjonene.

– Mye av dette er totalt ødelagt og vil ikke bli gjenoppbygd. I stedet for kullkraft-anlegg, vil det være fornybar energi som tjener samme formål. Og folk som pleide å ha arbeid i kullindustrien vil arbeide med noe helt annet og mer bærekraftig. Dette er framtidas Ukraina, sier Tuerkner.

EBRD-sjefen ønsker for øvrig ikke å kommentere utsiktene eller de mulige konsekvensene av en begrenset våpenhvileavtale mellom Ukraina og Russland. En tidsbegrenset avtale mellom de to landene om å unngå angrep mot energianlegg og annen kritisk infrastruktur er blant de temaene som diskuteres under forhandlingene i Saudi-Arabia i disse dager.