Ukrainas mest bombeutsatte storby:
Kharkiv nekter å bøye nakken, går trassig videre
Ukrainas nest største by er også den mest bombeutsatte. Likevel nekter Kharkiv å bøye nakken for Russlands kontinuerlige angrep. Kafeer holder åpent, boliger gjenreises, i skoler under bakken får tusener av elever undervisning – og på et trygt sted, langt under bakken, danses det også ballett.
Publisert
– Jeg var heldig. Jeg var ute for å kjøpe brød, sier Nataliia Chaplyhina til Panorama.
Alarmen hadde allerede gått. Da hun hørte den første kraftige eksplosjonen, var hun fem minutter unna hjemmet, forteller den 48-årige kvinnen.
Hun skyndte seg hjem. 30 sekunder senere hørte hun et nytt kraftig smell, men hun fortsatte å småløpe – i retning eksplosjonen og hjemmet.
– Jeg så raskt at huset vårt hadde store skader. Store deler av taket var ødelagt, vinduene var blåst ut, dørene hang og slang, forteller Nataliia.
Målet lå 100 meter unna
Målet for angrepet, som skjedde 1. november i fjor, var trolig en bygning tilhørende byens politietat. Den lå under 100 meter fra Nataliias bolig.
En politimann ble drept og 46 andre skadet. I tillegg fikk også fire tilfeldig forbipasserende skader som følge av angrepet, opplyste politiet til ukrainsk presse.
Bygningen, som inneholdt politiets arkiv og personalavdeling, ble ødelagt. I flere nabobygninger ble hundrevis av vinduer blåst ut. Bare tilfeldigheter gjorde at angrepet, som skjedde kl. 14 på ettermiddagen, ikke krevde flere ofre.
Skadene ble forårsaket av to russiske S-300 bakke-til-luft-missiler, ifølge politiet. På åstedet er det et stort krater i bakken der et av missilene traff.
Da vi snakker med Nataliia og mannen Serhii Lavrov, som jobber som sikkerhetsvakt, er det gått to uker siden angrepet. Ekteparet bor fortsatt i huset, som de har gjort i 22 år. Bygningen inneholder også en liten butikk som de drev sammen.
De har ikke noe annet alternativ til bolig, fastslår de.
Andre etasje, som var tiltenkt som leilighet for sønnen, har et gapende hull i taket – trolig etter et fragment fra en av rakettene. I veggen rett over stolen der Nataliia pleide å sitte på kveldene, har en stor stein boret seg inn.
Finner glass overalt
– Vi er fortsatt i sjokk. Og når jeg rydder og støvsuger blir jeg stadig minnet om det som skjedde. Det er glass overalt, sier Nataliia.
Missilene som rammet politiets bygning og det tettbefolkede området rundt var bare ett av veldig mange krigshandlinger som rammet storbyen Kharkiv i 2024.
– De stadige angrepene er byens største utfordring, et kjempeproblem, sier Kharkivs ordfører Ihor Terekhov til Panorama.
I et ferskt intervju forteller han at byen i fjor ble utsatt for 318 rakettangrep.
– Russland legger alt de har av militær kapasitet bak disse angrepene. Det er hele arsenalet av våpen – krysserraketter, Iskander (et ballistisk missil, red.anm.), glidebomber, Shahed-droner (iransk-produserte droner, red.anm.) og masse annet, sier Terekhov.
Resultatet er både menneskelige tap og ødeleggelser av byens bygningsmasse og viktig infrastruktur, forklarer han.
Under intervjuet: nytt dødelig angrep
Mens online-intervjuet pågår ser vi plutselig at ordføreren kikker ned på mobiltelefonen. Han leser og får et bekymret drag over ansiktet.
Det tar noen sekunder før han fortsetter.
– Nå får jeg akkurat en melding om at kommunesenteret i Izium, et annet sted i Kharkiv-regionen, har vært utsatt for et missilangrep. Fire mennesker er drept og 20 er skadet. Dette er bare trist, sier Terekhov.
Enda et angrep har rammet Ukraina, Kharkiv-regionen og landets sivile infrastruktur. Redningsmannskapene finner i løpet av dagen enda en drept inne blant de kommunale bygningene.
Status er fem drepte og 55 skadde, rapporterer avisen Kyiv Independent fra det russiske angrepet mot Izium. En gravid kvinne var blant de drepte, tre barn blant de skadde.
Avisen opplyser at det kun var sivile bygninger, ingen militære, i småbyen om lag 100 km fra Kharkiv og 50 km vest for frontlinjen.
Kort avstand, folk rekker ikke bomberommet
Kharkiv, Ukrainas nest største by, er også den storbyen i landet som er mest utsatt for russiske angrep. Dag og natt hagler Putins russiske, nordkoreanske og iranske raketter og sprengladninger ned over storbyen. Av om lag 1,2 millioner innbyggere er det i dag om lag 160.000 som ikke lenger har et hjem de kan bo i. Byen har 10.000 bygninger som er helt eller delvis ødelagt av ulike typer russiske angrep.
Et hovedproblem for den grensenære byen, sammenlignet med Kyiv og en del andre storbyer i Ukraina, er den korte tiden fra et missil skytes ut fra russisk og russisk-kontrollert område og til det treffer Kharkiv og de andre byene i regionen.
– Folk rekker rett og slett ikke å gå i bomberommet, forklarer en hjelpearbeider som er fast stasjonert i storbyen.
Hun mener samtidig at det store antallet alarmer og umuligheten av å rekke fram til tilfluktsrommet i tide fører til en slapp og skjebnestyrt holdning til alarmene.
– Vi lever nesten halve tida med alarmer
Like før har alarmene enda en gang runget i gatene. Bylivet går likevel sin vante gang. Folk går ut og inn av åpne butikker. På kafeene nyter folk sin kaffe latte.
Kharkiv-regionen hadde i 2024 til sammen 5515 alarmer – tilsvarende 15 per dag – mens gjennomsnittlig varighet var på én time og 16 minutter, viser en statistikk fra Air Alert Ukraine. Samtidig ble det i 2024, for byen Kharkiv, rapportert om rundt 700 eksplosjoner.
Hvordan virker krigen – med daglige rakettangrep og stadige alarmer – inn på befolkningens psyke, spør vi ordføreren.
– Du kan tenke deg! Vi lever nesten halve tida med alarmer som varsler luftangrep. Tenk deg hvordan det er gå til sengs uten å kunne hva som vil skje i løpet av natten? Og for de som har barn? Hva skjer med barna i løpet av dagen, hvis de forlater huset?
Sliter med søvnmangel
På et senter drevet av Kirkens Nødhjelps søsterorganisasjon Swiss Church Aid møter vi 68-årige Olha Drapeza som har bodd 32 år i Kharkiv og ønsker å forbli.
Men livet i 9. etasje i en blokk i den østlige bydelen Savtivka har hun foreløpig forlatt. Det ble for risikofylt. Bydelen i nordøst er en av de aller mest ødelagte av krigens herjinger.
I august 2024 kom hun tilbake til Kharkiv, etter nesten to år i et fylke sentralt i landet. Livet er tøft, men hun gir ikke opp.
– Jeg venter på at renoveringen av en ny leilighet skal bli ferdig, sier hun.
Hver uke går Olha Drapeza til senteret Trygt rom for kvinner og jenter der hun deltar i aktiviteter, treffer likesinnede, deler erfaringer og får psykososial støtte.
– Det er mange som sliter med mangel på søvn. Vi lever jo under konstant bombardement og med alarmer som uler døgnet rundt, forteller hun.
Drapeza mener at de skremmende opplevelsene og stressbelastningen av krigen har gitt henne høyt blodtrykk og hyppige skjelvetokter, men de ansatte på senteret – folk med fagutdanning i psykosial støtte – hjelper henne.
– Jentene her forteller meg at det er helt greit og normalt å gråte, sier hun.
Den sveitsiske hjelpeorganisasjonen Swiss Church Aid har vært til stede i Kharkiv siden begynnelsen av fullskalainvasjonen i 2022, forklarer den norske landdirektøren Håvard Hovdhaugen. Arbeidet har som mål å skape trygge rom for kvinner og jenter, blant annet gjennom å tilby emosjonell og psykososial støtte og individuell rådgivning.
– Vi besøker regelmessig sentre for internt fordrevne, der vi gir praktisk hjelp og støtte til kvinner som har opplevd kjønnsbasert vold. I tillegg er vi en av de få organisasjonene som tilbyr psykososial støtte til kvinner og jenter på flukt, sier han.
Mennesker vi treffer i Kharkiv forteller at kommuneadministrasjonen – med ordfører Terekhov i spissen – har satt sin ære i å bevare en tilnærmet normalitet i byen, tross tre år som en målskive for Putins krig.
«Kharkiv lever og fungerer», lyder det trassige slagordet, og folk forteller at kommunens ledelse særlig vektlegger å holde byen ren og å reparere skadde bygninger og infrastruktur.
– Når folk ser at en ny, trygg skole blir etablert eller at hjemmet deres blir gjenoppbygget, så styrker det håpet om en bedre framtid, sier ordføreren.
Klasseromsundervisningen på Kharkivs t-baner og byggingen av bombesikre underjordiske skoler har allerede vunnet berømmelse internasjonalt. For en drøy uke siden åpnet en ny underjordisk skole, som skal ha plass til om lag 1000 elever.
Skole og ballett, under bakken
Tiltakene har en høyst alvorlig bakgrunn. Russiske angrep har i løpet av snart tre år med krig skadet mer enn halvparten av Kharkivs utdanningsfasiliteter, inkludert 134 av byens 184 skoler og 109 av dens 205 barnehager.
Til sammen får om lag 7500 elever undervisning via slike skoler, og flere vil bli etablert. Ofte er det en blanding av online og offline undervisning. Norge er blant de som har støttet skolesatsingen i Kharkiv-regionen via FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR).
For å møte etterspørselen etter sikker «hybrid utdanning» for drøyt 50.000 skolebarn, planlegger Kharkiv å bygge ytterligere seks underjordiske skoler.
Ved siden av å reparere bygninger og rydde vekk ruiner har kommunen satset på en rekke ulike kulturuttrykk. Målet er å skape en følelse av normalitet – og å demme opp for tungsinn, krigspessimisme og psykiske traumer.
– Vi prøver alt vi kan å bidra til en positiv holdning i byen. Det kan være alt fra nyttårspynt i gatene til eventyropplesninger for barn eller fargerike plakater på t-banestasjoner. Jeg tror det er veldig viktig, sier Terekhov.
Nylig tok den trassige storbyen enda et skritt i sin trassige normalitetsiver, da flere hundre mennesker var til stede på en ballettforestilling i regi av Kharkiv nasjonale teater for ballett og opera. Et titalls ballettdansere, samtlige ukrainere, opptrådte med forestillingen «Dragesanger».
Det skjedde 24. januar, men ikke i selve operabygningen, men noen meter under operabygningen, i ett av byens største tilfluktsrom.
Strømmen fortsetter
På det meste hadde byen, før den russiske fullskala-invasjonen, rundt 1,9 millioner mennesker. Og på det verste, under de hardeste trefningene i 2022, var det nede i bare 300.000.
– I dag regner vi at det er rundt 1,2 millioner mennesker i byen. Av disse er drøyt 200.000 internflyktninger fra andre deler av Øst-Ukraina, sier ordføreren.
Han legger til at strømmen av internt fordrevne fra østlige områder bare fortsetter, i takt med at Russland har hatt militær framgang på slagmarken.
Bare siden mai 2024 har det kommet rundt 10.000 nye tilflyttere fra Kupyansk-distriktet, et krigsherjet område der det har pågått harde kamper.
– Tilstrømningen av internflyktninger skaper nye utfordringer, i tillegg til de vi har fra før. Dette er mennesker vi gjerne vil hjelpe, som trenger et sted å bo, arbeidsplasser, helsetjenester og sosiale tjenester, sier Terekhov.
– Norge kan få lederrolle, hvis dere vil
På Panoramas spørsmål om hva Kharkiv kan trenge av norsk og utenlandsk bistand ramser han opp en lang liste.
– Våre egne budsjetter er tross alt begrenset, så det er mange behov vi trenger hjelp til å dekke. Innenfor gjenoppbygging av boliger og skoler er det fortsatt mye å gjøre. Tilsvarende også innen energi-sektoren. Det er krevende å holde byen varm gjennom vinteren. Utstyr til oppvarming av hus og varmtvannsberedere er det åpenbart behov for, sier Terekhov.
Han viser også til transportsektoren og nevner muligheten for å overta busser og andre kjøretøyer som ikke lenger er i bruk i Norge. Tsjekkia har tidligere donert trikker til byen.
– Hvis dere går inn med solid støtte til Kharkiv på disse områdene, da kan Norge få en lederrolle, sier ordføreren.
I det delvis sammenraste huset viser ekteparet Nataliia og Serhii oss den lille dagligvarebutikken de hadde planlagt å starte opp igjen.
Den var stengt i de to årene de var internflyktninger litt lenger vest i landet. Tross skadene fra det russiske missilangrepet, har de fortsatt planer om å gjenåpne butikken.
– Vi har noen sparepenger, og de må vi bruke nå, sier de.
