Støre i Kyiv: Norge klar til å gi mer, lover å trene opp ukrainsk brigade

– Jeg kommer til å si at Norge er rede til å gi mer, sier Støre til NTB om bord på nattoget som har tatt ham fra den polske grensen og gjennom det krigsherjede landet til Kyiv.

Norge har forpliktet seg til å gi 155 milliarder kroner i støtte til Ukraina over åtte år, men nå åpner Støre for å gi mer.

– Men det må være godt samordnet. Derfor er det bra å være her med nordiske, baltiske og europeiske ledere, sier Støre.

Senere på dagen mandag bekrefter Støre at Norge sammen med nordiske og baltiske land vil gå sammen om å trene opp en ukrainsk militær brigade. En brigade har normalt fra 3000 og opp mot 5000 soldater. 

– De nordisk-baltiske landene ble blant flere utfordret på om vi kunne koordinere støtte til en brigade av ukrainere som kan forsvare landet. Det arbeidet har Norge koordinert de siste månedene, og det er tilstrekkelig oppslutning og bidrag til at vi kan annonsere at vi kan gi det bidraget, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til norsk presse i Ukraina.

Trenes opp utenfor Ukraina

Brigaden opprettes etter et ønske fra Ukraina. Det er Ukraina som skal stå for soldatene, som trolig skal trenes opp i et land utenfor Ukraina.

– Vi har gode instruktører som kjenner ukrainerne, og som alle forteller at ukrainerne er en veldig motivert gruppe å jobbe med, sier Støre.

Det er Norge som skal lede den praktiske planleggingen av opptreningen av soldatene som skal inn i brigaden.

– Vi fortsetter å legge planene for hvordan det kan skje. Noe med utstyr, noe med trening, sier Støre. 

Vil kjøpe utstyr i Ukraina, til Ukraina

Regjeringen planlegger også å bruke 3,5 milliarder kroner på militært materiell til Ukraina, kjøpt fra ukrainsk forsvarsindustri. 

– Norge vil bidra til å styrke Ukrainas egen forsvarsindustri. Ved å kjøpe materiell direkte fra Ukraina øker vi produksjonskapasiteten i landet, noe som er avgjørende for den militære støtten, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Sammen med norske bedrifter skal Norge tilrettelegge for partnerskap for å dele teknologi og kompetanse.

– Det er noe både Ukraina og norsk industri har ønsket, sier Støre.

Norge skal bruke 600 millioner kroner til innkjøp av ulike typer droner og utvikling av droneteknologi til det ukrainske forsvaret.

Tidligere i februar ble Norge medlem av dronekoalisjonen som er ledet av Latvia og Storbritannia.

– Droner og droneteknologi er viktig både for å beskytte kritisk infrastruktur og for bruk ved frontlinjen, sier Støre. 

En rekke statsledere på plass i Kyiv

En rekke statsledere har reist til Kyiv for å være med på markeringer av treårsdagen, inkludert ledere fra Norden og Baltikum.

Europeiske ledere har vært i en slags kriseberedskap den siste tiden, etter flere nye vendinger fra USA. De jobber hardt for at Europa og Ukraina skal involveres i en mulig fredsprosess.

– Det er startet møter mellom Russland og USA, men skal dette ende opp noe som er bærekraftig, som ukrainerne kan leve med, og som også Europa kan leve med, er det viktig at Europa kan enes om noen nøkkelposisjoner, sier Støre.

Det er ikke bare enkelt, innrømmer Støre.

– Jeg har vært opptatt av at noen må sette seg ned og skrive dette ned, få det formalisert på et papir i form av europeiske posisjoner som kan spilles inn i denne prosessen.

Han mener Europa må gjøre seg «respektert og fortjent» til en plass ved forhandlingsbordet.

– Her tror jeg ikke at amerikanerne stopper opp og venter på en uavklart europeisk diskusjon. Det må være substans og innhold i det.

– Må være en fred som holder

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er for tiden under press.

USAs president Donald Trump har den siste uken kommet med flere anklager mot ham, samtidig som han har satt i gang fredssamtaler som foreløpig kun inkluderer USA og Russland. Trump har sagt at han tror en fred kan komme veldig snart.

På toget inn til Kyiv er Støre ikke like sikker.

– Det er ingen som ikke ønsker fred veldig snart. Men det må jo være en fred som holder, sier han til NTB.

Statsministeren er opptatt av at en fredsløsning må innebære sikkerhetsgarantier, hvor Ukraina kan være trygg på at Russland ikke angriper igjen.

– En våpenhvile uten sikkerhetsgarantier sender et signal til Ukraina om at det er noe midlertidig, som kan komme i spill igjen. 

Ny stil i USA

Støre sier at det fortsatt tar tid å venne seg til måten den nye amerikanske administrasjonen kommuniserer på.

– Det kan komme nye utspill, og en justering, og man kan trekke noe tilbake, sier han.

– Det må vi avvente rett og slett.

Men én ting er han sikker på:

– Det er ikke tvil om at Europa kommer til å måtte ta en viktig del av stabiliseringen og sikringen av Ukraina etter den krigen.