Skal bruke jordskjelv-målinger for å avdekke krigsforbrytelser i Ukraina

– Vi skal bruke teknologien vår til forskning på krigsforbrytelser i den største væpnede konflikten i Europa siden andre verdenskrig, sier Norsar-direktør Anne Strømmen Lycke.

Forskningsstiftelsen har utviklet verktøy som kan måle eksplosjoner som følge av missil- og bombeangrep i Ukraina. Gjennom prosjektet «Recording Explosive Munitions for the Analysis of War Crimes» (REMWAR) skal Norsar og Institutt for fredsforskning (Prio) undersøke om Russland utfører ulovlige angrep mot sivile i Ukraina.

Med seismologi og anvendt geofysikk som kjernekompetanse, har Norsar et av verdens mest avanserte overvåkingsanlegg for jordskjelv og atom-prøvesprengninger. Institutt for fredsforskning (Prio) forsker på konfliktforebygging og fredelige forhold mellom nasjoner.

Med REMWAR-prosjektet skal de to forskningsinstitusjonene bruke sin svært ulike kompetanse til å avdekke konsekvenser av Russlands brutale krigføring i Ukraina.

– Ved å kombinere Prios eksperter på analyse av konfliktdata med Norsars spesialister på fjernmåling, kan vi gjøre en stor forskjell. Sammen vil vi arbeide for å gjøre freden mer stabil og krig mindre umenneskelig, sier Prio-direktør Henrik Urdal i en uttalelse.

«Kalde data»

Blant det forskerne overvåker, er seismiske bølger som, ifølge Norsar, forplanter seg utover i jordskorpen fra en seismisk kilde. Foruten jordskjelv har det lenge vært kjent at sprengninger i gruver, store ras eller sågar flykrasj, kan fungere som seismiske kilder.

Men i 2023 hadde Norsars forskere et gjennombrudd da de avdekket at de samme sensorteknologiene som for eksempel brukes til å oppdage jordskjelv også er effektive for oppdage eksplosjoner som følge av Russlands krigføring i Ukraina.

– Med seismologi, som registrerer rystelser i bakken, kan vi se hvor et bombenedslag skjer. Med infralyd kan vi si noe om frekvensinnholdet i bomben og retningen den ble skutt fra. Dette gjør at vi kan si noe om våpentype. Med rystelser i jorden kan vi si noe om hvor stor bomben har vært, og om vi er heldige med infralydmålingene kan vi også fastslå hvilken retning den kom fra. Til sammen blir dette kalde data, og en veldig bra kartlegging, forklarer Norsar-direktør Anne Strømmen Lycke til Panorama.

Hun forteller at nyvinningen bygger på Norsars teknologi fra de siste femti årene.

– Når Nord-Korea foretar en atom-prøvesprengning, har vi eksakte data om lokasjon og sprengkraft på pc-en på Kjeller her i Norge i løpet av ti minutter. Denne teknologien er nå vendt inn mot Ukraina, etter at Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) kom til oss med bekymringer om et nytt Tsjernobyl. Derfor satte vi opp varsling i sanntid rundt alle kjernekraftverk i Ukraina. Og mens vi har jobbet med kartlegging av områdene rundt ukrainske kjernekraftverk, har vi sett at vi kan kartlegge mye mer, sier Strømmen Lycke.

En villet handling?

Hun eksemplifiserer og forteller hva Norsars forskere registrerte i forbindelse med at medier meldte om et droneangrep mot Tsjernobyls reaktor 4 i midten av februar i år:

– Dagen etter ble det rapportert at en drone hadde sluppet en bombe på kapselen som omgir Tsjernobyl-reaktoren. Men det var ikke bare én drone over Tsjernobyl-kraftverket denne natten. For vi kunne dokumentere at det var et systematisk angrep, gjennom hele natten. Slik vi leser dataene fra denne ene konkrete hendelsen, så var dette en villet handling, sier Strømmen Lycke.

Norsar-sjefen påpeker at det kan gå mot en våpenhvile i Ukraina, at systemet de nå har utviklet kan bli svært viktig i overvåking av at de stridende partene overholder avtaler.

– Også vet vi jo at våpenhviler er skjøre greier. Da kan vi lytte inn, sier hun

Hun forteller at Norsar kan følge med på store eksplosjoner over hele Ukraina.

– I Norsar er vi veldig teknisk orientert, men Prio, med sin samfunnsvitenskapelige tilnærming, kan sette dette i system – og gjøre dette til et verktøy for å dokumentere overholdelse av våpenhviler eller til å avdekke eventuelle krigsforbrytelser, ikke bare i Ukraina, men i alle konflikter, sier Strømmen Lycke.

Skal løse tre problemer

Sebastian Schutte leder prosjektet for Prio, og forklarer at instituttet kombinerer Norsars data med andre kilder for å avdekke krigsforbrytelser.

– Vi kombinerer data om konflikt-relaterte eksplosjoner med data fra andre kilder, som satellittbilder fra branner, rapportering om hvor frontlinjene er og rapporter om angrep via sosiale medier, for eksempel. Dette lar oss svare på spørsmål om hvor og når angrep mot sivile er mest sannsynlig og hvor høyeste nivåer av ueksplodert ammunisjon kan forventes, forklarer Schutte, som er forskningsprofessor ved Prio. 

Basert på kunnskapen som innhentes bygger Institutt for fredsforskning en database med data fra frontlinjene, konflikthendelser og plassering av kritisk infrastruktur.

Prosjektet, som har mottatt tolv millioner kroner fra Norges forskningsråd i en treårsperiode, skal søke å gi innsikt i en pågående krig, med sikte på å løse tre problemer:

• Forstå hvor og når det er størst sannsynlighet for tilsiktede angrep mot sivile.
• Identifisere skjevheter i både tradisjonelle konfliktdata og Norsars data, for å skape et mer helhetlig bilde av krigen i Ukraina.
• Videreutvikle teknologien for bruk i overvåking av fremtidige våpenhvileavtaler, kartlegging av udetonert ammunisjon og deteksjon av angrep på sivil infrastruktur.

– Men kan Norsar-dataene egentlig bekrefte krigsforbrytelser?

– Ikke i seg selv, men dataene gir oss et mye bedre kunnskapsgrunnlag, sier Schutte.

Han forteller imidlertid at det er én type krigsforbrytelse som tydelig vises i dataene: 

– Dobbeltangrep mot det samme området. Å treffe et sivilt område og deretter målrette et nytt angrep, mot samme område, 20 minutter senere, når redningsarbeidere rykker ut til stedet, er en krigsforbrytelse. Og slike angrep er synlig i dataene vi får fra Norsar.