– Flere flyktninger til Europa, færre vil returnere

– Det som nå skjer, vil åpenbart ha en stor betydning for hvordan ukrainere vil se på sine framtidsmuligheter i landet. Når folk ser at vår mektigste allierte, plutselig tar side med Russland, skaper det frykt og skuffelse. Det svekker kampmoralen og den tillit folk så langt har hatt til internasjonale systemer – med rettsregler som et alternativ til grov maktutøvelse, sier forskeren Olga Tokariuk.

Hun publiserte nylig – i regi av tankesmien Chatham House – sin forskning om hvilke faktorer som påvirker ukraineres beslutninger om flukt og retur til hjemlandet. 

Samtidig er hun selv ukrainsk flyktning i Storbritannia. De siste dagene og ukene har den tidligere journalisten fulgt sjokkert med på Trump-administrasjonens retorikk, pro-russiske utfall, økende press og forsøk på trakassering og ydmykelse av Ukrainas president. 

Det foreløpig bunnpunktet i strømmen av negative nyheter var meldingen om at USA nå stanser sin militærhjelp til landet.

– Forskning: Sikkerhet viktigst

Forskeren, som selv er flyktning fra Ukraina, vil ikke anslå nøyaktig hvor sterk en økt flyktningbølge vil kunne bli, men utelukker ikke store konsekvenser.

– Mye er fortsatt usikkert her, men hvis folk ser at Ukraina ikke vil kunne vinne og at man vil måtte godta en fredsavtale på Russlands premisser, så gir det økte insentiver til å dra fra landet. Folk ønsker å vite at Ukraina forblir et fritt og demokratisk land, ikke et område der Russland kan dominere og opptre som okkupantmakt, sier Tokariuk.

Hun sier at ukrainere vet av erfaring – blant annet fra Øst-Ukraina – hva en russisk okkupasjon eller dominans over landet vil innebære: undertrykkelse av meningsmotstandere, tortur, voldtekter og deportasjon av barn.

Med basis i egen forskning viser hun til at nøkkelfaktoren for folk som vurderer å flykte er sikkerhet. Det samme gjelder for flyktninger som vurderer å vende tilbake.

– Luftvern er helt avgjørende

– Et svært viktig aspekt i vurderingen framover er betydningen av luftvern. Dette er helt avgjørende. Så langt er dette et område der det primært er USA som har levert effektive våpensystemer, slik som Patriot-rakettene som beskytter Kyiv. Europa kan hjelpe oss med mange typer våpen, for eksempel artilleri, men akkurat for luftvern er det få alternativer til USA, sier hun.

Forskeren viser til at det fortsatt er millioner av ukrainere i Kyiv og andre byer som forblir i landet, tross Putins nærmest kontinuerlige bomberegn.

– Mange dro i den første fasen av krigen, men vendte så tilbake igjen. Blant dem var det også barnefamilier. Folk visste at byene deres ville bli angrepet, men valgte likevel å bli. Årsaken var at luftvernsystemene er effektive, og gir folk en relativt god trygghet mot å bli ofre for angrep, sier hun.

Tokariuk mener at uten et fortsatt troverdig luftvern vil folk raskt kunne endre mening om hvorvidt de skal forbli i landet eller ikke.

– Færre vil ønske å returnere

– Tilsvarende vil gjelde også for de som ønsker å returnere. I dag er det 42 prosent som sier at de ønsker å returnere, men dette tallet vil raskt bli mindre – kanskje halvert – om ikke et effektivt luftvern er på plass, sier hun.

Den ukrainske migrasjonsforskeren har også merket seg den særnorske beslutningen fra i fjor om å regne enkelte regioner i Ukraina som trygge, noe som ikke lenge skulle gi automatisk rett til kollektiv beskyttelse. Per januar i år sto 14 ukrainske regioner på en slik liste utarbeidet av Utlendinbgsdirektoratet. 

– Hvis det skulle bli slik at Ukraina ikke lenger har et tilstrekkelig luftvern til å beskytte sin befolkning, kan Norge da fortsatt regne disse som trygge, spør hun.