Ukraina-kortene blir kastet om i FN

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tove Gravdal

Journalist og forfatter

Kommende mandag er det tre år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. 

Samme dag vil FNs generalforsamling ventelig stemme over en resolusjon som krever at Russland umiddelbart trekker sine militære styrker ut av hele Ukraina. Det med respekt for landets internasjonalt anerkjente grenser, det vil si de som gjaldt før annekteringen av Krim i 2014. 

Ukraina står bak resolusjonen, og Norge er medforslagsstiller sammen med over 50 andre land. Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet skal være i New York under avstemningen, opplyser den norske FN-delegasjonen.

To år er gått siden 141 av FNs 193 medlemsland stemte for en tilsvarende resolusjon i generalforsamlingen til støtte for Ukraina. Selv om resolusjoner i denne forsamlingen ikke er folkerettslig bindende, ble den store tilslutningen regnet som en ydmykelse for Russland. 

I fjor valgte imidlertid Ukraina å ikke legge frem noen resolusjon til avstemning. Israels krigføring i Gaza hadde vakt voldsom kritikk mot vestlige lands påståtte dobbeltmoral, særlig blant land i sør, siden den ikke ble møtt med samme fordømmelse i FN som Russlands krigføring i Ukraina. Risikoen var stor for at støtten til Ukraina gikk tilbake fra 2023 til 2024.

Det stemte, viste det seg i juli i fjor, da generalforsamlingen vedtok en resolusjon om atomsikkerhet i Ukraina, som også inneholdt en fordømmelse av russiske angrep på sivile mål. Den fikk støtte fra 99 land, mens ni stemte mot og 60 land avsto fra å stemme.

Resolusjonen som legges frem til avstemning denne gangen, blir derfor en prøvesten på hvilken støtte Ukraina nå har i verdenssamfunnet, og om kritikken av Russlands invasjon er like sterk som før. 

Det store spørsmålet er om USA vil stemme for eller avstå. Vetomakten har endret sitt budskap i FN om Ukraina etter at Donald Trump ble president. I et møte i FNs sikkerhetsråd mandag sa USA riktignok at Russland fører en «ulovlig erobringskrig i strid med FN-pakten» i Ukraina, og at USA «ønsker et suverent og livskraftig Ukraina». Men så het det videre: «Vi må begynne med å anerkjenne at å gå tilbake til Ukrainas grenser før 2014 er urealistisk. Å gå etter dette illusoriske målet vil bare forlenge krigen og forårsake mer lidelse».

Dette er helt nye toner fra USA. Men innholdet var i tråd med budskapet fra forsvarsminister Pete Hegseth i Brussel i forrige uke, der han sa at Ukraina ikke kan regne med å få tilbake russisk-okkuperte områder. Disse uttalelsene får kraftig kritikk, også internt i Det republikanske partiet, fordi USA på den måten gir fra seg forhandlingskort i samtaler med Russland, som tirsdag ble innledet ved at USAs og Russlands utenriksministre møttes i Saudi-Arabia. 

I møtet i Riyad ble Marco Rubio og Sergej Lavrov enige om å styrke diplomatiske forbindelser og å arbeide videre for forhandlinger om Ukraina. «Dette er første skritt i en lang og vanskelig, men viktig reise», sa Rubio etter det fire og en halv time lange møtet, som er det første på et så høyt nivå mellom USA og Russland siden invasjonen av Ukraina. 

Rubio sa ikke noe om når og hvordan Ukraina skal trekkes inn i forhandlingene om landets fremtid. Han nevnte heller ikke noe om en mulig rolle for FN, som tidligere har vært med på å forhandle frem avtaler i Ukraina om fri eksport av korn og andre landbruksvarer.

Drøyer med godkjenning

I New York ser det heller ikke ut til at Trump-administrasjonen prioriterer FN. USAs innlegg i Sikkerhetsrådet mandag ble fremført av John Kelley, en karrierediplomat med lang erfaring fra Afrika og FN. Han leste det opp fra et manus som åpenbart var utformet av de nye makthaverne i Washington, D.C.

Noe av det første Donald Trump gjorde etter at han vant presidentvalget i november, var å utpeke kongressrepresentanten Elise Stefanik til ny FN-ambassadør. Allerede 21. januar var hun i høring i Senatet, men hun er ennå ikke godkjent som ambassadør. 

Årsaken til det er parti-strategisk. Republikanerne venter til etter 1. april med å ta Stefaniks nominasjon til votering i Senatet, slik at hun fortsatt kan møte i Representantenes hus. Der er nemlig partiet skrumpet inn til 218 representanter, så vidt over grensen for flertall, mot Demokratenes 215 seter. 

To republikanske seter står tomme – det skyldes at Michael Waltz ble utnevnt til nasjonal sikkerhetsrådgiver, mens Matt Gaetz trakk seg da Trump fremmet ham som ny justisminister. 1. april skal det avholdes valg i deres valgkretser i Florida, og da er det ventet at to nye republikanere kan ta plass i Kongressen.

Inntil da vil partiet holde på Stefanik, men det er heller ikke opplagt at hun får forlate Representantenes hus i april. Demokratene i New York har varslet at et valg for å fylle hennes sete i denne delstaten muligens ikke blir gjennomført før til høsten, og om hennes sete blir stående tomt er Republikanernes flertall i Representantenes hus svært skjørt.

Konsekvensen av ikke å ha en FN-ambassadør, utpekt av presidenten, er at USA blir mindre synlig og mister sin sedvanlige autoritet i FN. Det bryr kanskje ikke Trump seg så mye om, men det gir større armslag for Kina og Russland til å dominere verdensorganisasjonen.

Det er også åpent om USA kommer til å betale sitt bidrag til FNs regulære budsjett, som i år er på 3,72 milliarder dollar. Dette er penger som går til å drifte FNs hovedkvarter og lønne 10 500 ansatte, inkludert de som jobber for såkalte politiske FN-operasjoner i land som Afghanistan. 

USA er FNs desidert største bidragsyter og betaler 22 prosent av dette budsjettet, men skylder allerede 1,5 milliard dollar i ubetalte bidrag. Hvis en tar med fredsbevarende operasjoner og FNs domstoler, skylder USA i alt 2,8 milliarder dollar, opplyste FNs talsmann Farhan Haq 21. januar. 

Dersom Trump-administrasjonen i løpet av året bestemmer seg for ikke å betale inn penger til FN, får det store konsekvenser. Land som ikke betaler sin skjerv, mister stemmeretten. Og gitt USAs tyngde i FN, kan det føre til at organisasjonen går i oppløsning.

USA brukte i 2022 i alt 18 milliarder dollar på FNs organisasjoner, ifølge Council on Foreign Relations. Trump har allerede kuttet deler av denne finansieringen, deriblant til UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, og FNs befolkningsfond, UNFPA. Vi kan regne med at det blir kraftige nedskjæringer i amerikanske overføringer de kommende månedene.

Russlands propaganda

USAs svekkede posisjon var godt synlig under Ukraina-debatten i FNs sikkerhetsråd mandag ettermiddag. Møtet var kommet i stand på oppfordring fra Russland for å markere tiårsdagen for en resolusjon som støttet den såkalte Minsk 2-avtalen. Denne avtalen ble inngått i februar 2015 mellom Russland og Ukraina, og var ment som en politisk løsning på den væpnede konflikten som pågikk øst i Ukraina. Avtalen ble aldri satt ut i livet.

Russland mente like fullt at det var verdt å markere avtalen, og hadde invitert Pink Floyd-musikeren og antikrigs-aktivisten Roger Waters til å holde et innlegg. Han fordømte krigen, men ikke russernes folkerettsbrudd og ansvar for å ha satt i gang elendigheten i Ukraina. 

Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia anklaget deretter Ukraina for ikke å ha oppfylt sin del av Minsk-avtalen, før han truet europeiske land. De egger Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj til konfrontasjon med russerne, hevdet han. «Om dere ikke bringer deres protegé i Kyiv til fornuft, vil ikke dette ende godt for Ukraina», sa Nebenzia.

Den britiske FN-ambassadøren Barbara Woodward ga svar på tiltale. Nok en gang bruker Russland et møte i Sikkerhetsrådet «til å forvrenge sannheten om denne ulovlige krigen», sa Woodward.

Danmark, Frankrike og Slovenia gjentok også kravet om at Russland trekker seg ut av Ukraina – dermed kan krigen enkelt ta slutt. Frem til 20. januar var USA den mest kraftfulle kritikeren av Russland i FNs sikkerhetsråd. 

Mandag fremsto landet kun som en blek skygge av seg selv – slett ikke som en sterk og respektert global aktør, slik president Trump hevder at USA er under hans lederskap.

På treårsdagen for invasjonen skal Sikkerhetsrådet igjen diskutere Ukraina. Det gir USA en ny mulighet til å fremstå med en viss autoritet, for eksempel ved at utenriksminister Marco Rubio stiller i møtet, gitt at landet ikke har noen FN-ambassadør. 

Men med USAs tilnærming overfor Russland og den dramatiske dreiningen i politikken overfor Ukraina, er kortene kastet om ikke bare på slagmarken, men også i FN. Resolusjonsvoteringen i generalforsamlingen mandag kan gi en indikasjon på hvor de lander.