Tøffere tider for FN under Trump

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tove Gravdal

Journalist og forfatter

En absurd situasjon kan komme til å oppstå i FNs sikkerhetsråd i løpet av de neste to årene: Både Panama og Danmark er i 2025–26 valgte medlemmer av rådet, og begge land har de siste par ukene vært målskiver for president Donald Trumps trusler. 

Han vil at USA skal overta kontrollen over Panamakanalen og over Grønland, som er et autonomt dansk territorium. Når han er spurt, har Trump ikke utelukket bruk av militærmakt for å få sin vilje. 

Slik maktbruk er et klart brudd på FN-pakten, og de siste tre årene er det Russland som i FNs sikkerhetsråd og i generalforsamlingen er blitt hudflettet fordi invasjonen av Ukraina bryter med FNs grunnleggende prinsipp om territoriell suverenitet. Nå er altså Trump villig til å plassere USA i samme pariaklasse som Russland i FN.

Da blir det opp til hans påtroppende FN-ambassadør Elise Stefanik å forsvare USA i møte med kollegaer fra Danmark, Panama og resten av verden. 

Selv om Trump skulle velge fredeligere metoder, i den grad straffetoll og hardhendt diplomati kan kalles fredelig, forverrer truslene hans samarbeidsklimaet i Sikkerhetsrådet. 

De neste fire årene kan vi regne med at USA, som betaler 22 prosent av FNs budsjett og er organisasjonens viktigste medlemsland, vil holde FN i en konstant tilstand av uro over hvilken vei Trumps impulsive utenrikspolitikk til enhver tid beveger seg.

Dreven Israel-venn

40 år gamle Stefanik var en av de første Trump utpekte til en prominent stilling i sin administrasjon etter valgseieren i november. Hun har vært medlem av Representantenes hus i ti år, innvalgt fra en valgkrets i New York som grenser til Canada. 

Hun er jurist, Harvard-utdannet, er en lojal Trump-forsvarer og utmerket seg i desember 2023 under en kongresshøring med rektorer fra tre av USAs fremste universiteter. De var kritisert for å tillate oppblomstring av antisemittisme på campus i kjølvannet av Hamas-angrepet på Israel og krigføringen i Gaza. Stefaniks utspørring førte til at alle tre etter hvert måtte gå av.

Å bekjempe det hun mener er «antisemittisk råte» i FN vil bli en viktig oppgave, varslet Stefanik da hun tirsdag møtte utenrikskomiteen i Senatet til utspørring før hun skal godkjennes som ambassadør. 

Les også: Fortsetter hjelpearbeid tross forbud, Norge viderefører støtten

Der ga hun ingen antydning om at USAs nåværende makthavere vil arbeide for en tostatsløsning i Midtøsten. Stefanik sa seg sågar enig med de mest høyreekstreme ministrene i Israels regjering, som hevder at Israel har en bibelsk rett til kontroll på Vestbredden. 

Allerede mandag kveld opphevet Trump sanksjoner som hans forgjenger innførte for ett år siden mot radikale nybyggere «som undergraver fred, sikkerhet og stabilitet på Vestbredden». 

Til tross for slike tiltak var USA under president Joe Biden temmelig isolert i sitt forsvar av Israel i FN – Trumps presidentordre og Stefaniks uttalelser i senathøringen tyder på at denne isolasjonen nå vil forsterkes.

Senator Chris Murphy spurte Stefanik om hva hun mente om det han kalte «heil Hitler»-hilsenen som milliardæren Elon Musk fremførte da han talte til 20.000 fremmøtte Trump-tilhengere i Washington, D.C. mandag kveld.

Stefanik avviste kategorisk at hans håndbevegelse kunne oppfattes som en nazi-hilsen. Murphy viste til at amerikanske nynazister har omfavnet Musks hilsen, og mente at Stefanik ville ha fordømt den om en aktør på venstresiden sto bak. Stefanik, tydelig irritert, mente Murphys spørsmål var utidige.

Les også: Trump trekker USA ut av WHO – her er seks mulige konsekvenser

Vil motvirke Kina

I tillegg til å forsvare Israel vil Stefanik prioritere å motarbeide Kinas innflytelse i FN. Hun viste til at stadig flere kinesere – medlemmer av det kinesiske kommunistpartiet, som hun sa – har fått posisjoner i FN, og hun vil arbeide for at flere amerikanere blir ansatt i FN-systemet. 

Men hun forsvarte også at president Trump går inn for å trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) – det gir i så fall større spillerom for Kina i en av FNs viktigste organisasjoner. Trumps motstand handler nettopp om at han mener WHO under koronapandemien lot seg påvirke av Beijing.

Stefanik varslet at USA skal gjennomgå alle FN-organisasjonene og særlig revurdere FNs fredsbevarende operasjoner.

«Våre skattepenger skal ikke medvirke til å blåse opp organismer som motarbeider amerikanske interesser, er antisemittiske eller deltar i juks, korrupsjon eller terrorisme», sa Stefanik.

Det er ventet at hun en av de nærmeste dagene vil bli godkjent av Senatet, og kan ta fatt på jobben i New York. Der vil hun bli konfrontert med Trumps beslutning om å fryse all internasjonal bistand i 90 dager, noe som også rammer FNs organisasjoner. 

Les også: Trump fryser all bistand fra USA, Tvinnereim bekymret for konsekvensene

«USAs bistandsindustri og byråkrati er ikke i tråd med amerikanske interesser, og er i mange tilfeller antitesen av amerikanske verdier», står det presidentordren som Trump har undertegnet. Det er grunn til å tro at de verdiene det er snakk om, dreier seg om retten til abort, og arbeidet for seksuelle minoriteters rettigheter.

I forrige Trump-periode og under tidligere republikanske presidenter er USAs støtte til organisasjoner som fremmer kvinners reproduktive helse, blitt kuttet. Det gjelder også FNs befolkningsprogram (UNFPA). 

De neste fire årene er det ventet at disse kuttene blir enda mer omfattende, og vil ha enda større virkning på det globale helsearbeidet. Det kan få alvorlige følger for særlig kvinners helse i mange land. 

Stefaniks løfte om å få flere amerikanere inn i FN-systemet kan forsterke denne dreiningen og gjøre den langvarig ved at de som promoteres inn er kristenkonservative aktivister som har en verdibasert agenda, ikke grunnleggende menneskerettigheter som mål.

Har Trumps tillit

Det positive ved utnevnelsen av Stefanik er at hun er en dreven politiker og har Trumps tillit. 

Det betyr at Trump ikke har tenkt å trekke USA ut av FN, det gir tvert om et signal om at FN er en viktig arena for den nye administrasjonen. Trump setter til og med på spill det syltynne flertallet hans parti har i Representantenes hus, der Republikanerne for øyeblikket har 218 seter, akkurat nok til flertall. 

Stefaniks overgang til FN betyr nyvalg i hennes valgkrets, der Demokratene har en ørliten sjanse til å vinne dersom de klarer å fremme en god kandidat.

Hun får imidlertid en viktig rolle i et helt annet valg. I løpet av neste år skal FNs medlemsland bli enige om hvem som overtar etter António Guterres som generalsekretær når han gir seg 1. januar 2027. 

Vetomaktene i FNs sikkerhetsråd har i realiteten veto også over denne avgjørelsen – og det kan bli en heftig dragkamp om posisjonen. De fleste er enige om at den neste generalsekretæren må være en kvinne – men det gjenstår å se hvem som kan klare å skaffe seg tillit både i Washington, Moskva og Beijing.

FNs hovedoppgave er å sørge for fred og sikkerhet i verden – det har organisasjonen mislyktes med både i Ukraina, Gaza og Sudan. Rekordmange mennesker er på flukt i verden, og bruk av atomvåpen er en større trussel i dag enn noen gang siden den kalde krigen. 

Trumps konfronterende og USA-sentrerte politikk borger ikke for at verden blir fredeligere de neste fire årene, selv om hans erklærte mål er å stanse krigene både i Ukraina og Gaza.

Den første utfordringen for Trump, hans utenriksminister Marco Rubio og påtroppende FN-ambassadør Stefanik blir å forlenge våpenhvilen i Gaza og få ut flere gisler fra Hamas' fangenskap. 

Men hva Trump vil gjøre for å sikre en varig fred i Midtøsten, er helt uklart. Det lover ikke godt at hans FN-utsending gir Israel carte blanche til videre okkupasjon av palestinske territorier.