Trump fryser all bistand fra USA, Tvinnereim bekymret for konsekvensene

President Donald Trump varsler en gjennomgang av amerikansk bistand og pauser alle utbetalinger til amerikanske samarbeidspartnere i inntil 90 dager.

I en presidentordre Trump signerte på sin første dag som president, heter det at

«USAs bistand og bistandsbyråkrati ikke er på linje med amerikanske interesser, og i mange tilfeller står i motsvar til amerikanske verdier. De tjener (også) til å destabilisere verdensfreden ved å fremme ideer i fremmede land som er direkte motsatte av harmoniske og stabile forhold internt i og mellom land».

USAs utenriksminister, eller den Trump utpeker, kan i samråd med direktøren for USAs budsjettkontor bestemme at pausen skal avsluttes, ifølge ordren som også fremholder at «ingen bistand fra USA skal utbetales på en måte som ikke fullt ut samsvarer med utenrikspolitikken til USAs president».

USA er den klart største bistandsgiveren globalt, og brukte i 2023 vel 64 milliarder dollar på bistand, ifølge ferske tall fra OECD’s Development Assistance Committee (DAC). Til sammenligning brukte norske myndigheter vel 5,5 milliarder dollar på bistand i 2023.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) er bekymret for hva Trumps bistandsfrys kan bety for mennesker i noen av klodens fattigste land.

– USA er den største giveren av bistand. Derfor vil dette kunne få alvorlige konsekvenser for mange mennesker, verden over. Jeg er dypt bekymret for konsekvensene, og håper gjennomgangen går raskt og at bistanden opprettholdes, sier Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (SP) til Panorama.

America first – ut av Parisavtalen

Trump undertegnet også en presidentordre hvor han trekker USA fra Parisavtalen.

I «Putting America First In International Environmental Agreements» heter det at USA, de siste årene har tilsluttet seg internasjonale avtaler «som ikke gjenspeiler vårt lands verdier eller våre bidrag til å nå økonomiske og miljømessige mål». Dessuten, heter det, «styrer disse avtalene amerikanske skattebetalerers dollar til land som ikke krever, eller fortjener, økonomisk bistand i det amerikanske folkets interesse».

Presidenten foretok signeringen om Parisavtalen under innsettelsesparaden i Capital One-arenaen i Washington – foran tusenvis av jublende MAGA-tilhengere. Norges klima- og miljøminister mener avgjørelsen er dårlig nytt for internasjonalt klimasamarbeid.

– Vi lever i en verden som trenger mer samarbeid, ikke mindre. Ikke minst om globale utfordringer som klima. Da er det beklagelig at USA trekker seg fra Parisavtalen, sier Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Trump fulgte opp med å signere et formelt brev til FN, der han informerte om USAs intensjon om å forlate avtalen som søker å redusere klimagassutslipp.

Også i løpet av sin første presidentperiode trakk Trump USA fra klimaavtalen, men dette ble reversert av en president-ordre fra Joe Biden.

En presidentordre er et dekret som en president kan utstede for å omgå kongressen. 

De trer i kraft i samme øyeblikk som de signeres. En slik ordre er imidlertid svakere enn et kongressvedtak, siden en ny president står fritt til å oppheve dem. Kongressvedtak er derimot lover som er varige og bare kan oppheves av kongressen selv.

– Hele verdens befolkning i fare

Trump signerte en rekke presidentordrer på sin første arbeidsdag som USAs 47. president, inkludert en ordre om å trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO). 

Der påpeker Trump at USA allerede i 2020 avsluttet samarbeidet med WHO «på grunn av organisasjonens feilhåndtering av koronapandemien som oppsto i Wuhan, Kina», og grunnet FN-organisasjonens «manglende evne til å iverksette nødvendige reformer og vise uavhengighet fra upassende politisk innflytelse fra medlemsland».

I tillegg, «fortsetter WHO å kreve urettferdig mye betalt fra USA, langt ute av proporsjoner sammenlignet med andre land», heter det fra Trump, som igjen peker mot Kina og hevder landet med tre ganger så mange innbyggere betaler 90 prosent mindre enn USA.

WHO spilte en viktig rolle under koronapandemien og er en sentral aktør i internasjonal folkehelse, ikke minst når det gjelder vaksineprogrammer i fattige land. 

– Vi håper USA vil revurdere, og ser fram til å delta i konstruktiv dialog for å opprettholde partnerskapet mellom USA og WHO, heter det i en uttalelse fra FN-organisasjonen.

Trumps WHO-kutt opprører også generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp.

– WHO har mål om å redde 40 millioner liv fram mot 2028. Uten finansiell støtte fra USA vil dette være svært vanskelig, og USA setter hele verdens befolkning i fare når Trump velger å trekke landet ut organisasjonen, sier Dagfinn Høybråten i en uttalelse. 

I 2022 og 2023 sto USA for 16 prosent av FN-organisasjonens finansiering, og ifølge Financial Times er USA WHOs største enkeltstående bidragsyter.

I etterkant av Trumps kunngjøringer, fastslår kinesiske myndigheter at det er uheldig at USA trekker seg fra Parisavtalen, samt at Verdens helseorganisasjon (WHO) bør styrkes. 

– WHO bør styrkes, ikke svekkes, sa Guo Jiakun, talsmann for Kinas utenriksdepartement, på en pressekonferanse i Beijing tirsdag.