Dommer beordrer Trump-administrasjonen til å oppheve frys av amerikansk bistand

Domer Amir Ali kom med kjennelsen torsdag i et søksmål som er anført av flere selskaper som mottar statlig finansiering av bistandsprosjekter i utlandet.

Kjennelsen begrunnes med at administrasjonen «ikke har noen forklaring på hvorfor en generell stans i all bistand vedtatt av Kongressen (...) er en nødvendig forutsetning for å kunne evaluere programmene». Amerikanske bistandsprogrammer over hele verden har måttet stenge og si opp ansatte etter Trumps presidentordre om bistand. I tillegg har nesten alle ansatte i USAs bistandsdirektorat USAID mistet jobben.

– Kjennelsen er et første skritt mot å gjenopprette amerikanske bistandsprogrammer, sier Elisha Dunn-Georgiou, president for Global Health Council, i en uttalelse. 

– Det rydder veien for organisasjoner å gjenoppta sitt livreddende arbeid, og viser frem det beste av amerikanske verdier: medfølelse, lederskap og en forpliktelse til global helse, stabilitet og delt velstand, undstreket Dunn-Georgiou. 

De to selskapene som står bak søksmålet ønsket også at dommeren skulle beordre Trump til å stanse den varslede 90-dagers gjennomgangen av alle programmer, men det fikk de ikke medhold i.

Også norske programmer rammes

Amerikanske bistandsprogrammer og utviklingsprosjekter over hele verden har måttet stenge og si opp ansatte etter Trumps presidentordre om bistand. 

Rammes hardt av Trumps bistands-frys:

Må si opp 1700 ansatte: – Å fortsette ville vært gambling

I tillegg har nesten alle ansatte i USAs bistandsdirektorat USAID mistet jobben. Blant de mange organisasjonene som er rammet av Trumps presidentordre, er norske Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp har satt amerikanskstøttet mine- og eksplosivrydding på vent i tolv land og blitt tvunget til å si opp 1700 ansatte. Mens Flyktninghjelpen har opplyst at stansen gikk ut over nødhjelp til hundretusenvis av mennesker i nesten 20 land, mens Kirkens Nødhjelp via sin partner opplyste at 900.000 mennesker rammes i Ukraina, Kongo og Etiopia.

USA har tradisjonelt finansiert rundt 40 prosent av all humanitærhjelp i verden. 

I siste budsjettår bidro landet med 770 milliarder kroner. Pengebruken skal ifølge USAs utenriksdepartement bidra til å gjøre USA tryggere og mer framgangsrikt