Meninger:
Listhaug tar feil om bistand
Nå knaker det i de internasjonale sammenføyningene. At Frp vil kutte i den posten på statsbudsjettet som bidrar mest til internasjonal stabilitet er uforsvarlig, og basert på feilaktige fakta.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Generalsekretær i FN-sambandet
For det første: Frp-leder Sylvi Listhaug sier ofte at FN anbefaler Norge å gi 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand – ikke én prosent slik vi gjør i dag.
I NRK Debatten 20. februar sa hun det to ganger. Det er feil.
I 1970 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som satt et mål for høyinntektsland om å gi minimum 0,7 prosent av BNI – innen 1975.
FN har aldri ment at målet skulle være et tak, men et gulv.
Dessuten var det et mål som skulle nås for 50 år siden. FNs ledere, inkludert FNs generalsekretær António Guterres, har gjentatte ganger tatt til orde for at rike land må gi mer bistand, ikke mindre.
Bistand virker
For det andre: Frp hevder at bistand ikke virker. Det er også feil. Etter flere tiår med bistand har vi god statistikk og forskning om resultatene bistanden gir.
I en kronikk i Aftenposten kunne vi nylig lese at bistand gir mer igjen per krone – i form av liv reddet, menneskelig utvikling og utslippskutt – enn noe vi kunne brukt det på i Norge. Disse midlene har rett og slett reddet millioner av liv, gitt mange barn utdanning og støttet menneskerettighetsforkjempere i andre land, bare for å nevne noe.
Det er klart at resultatene varierer avhengig av type bistand, implementeringsstrategier og mottakerlandets kontekst, men flere større studier, på aggregert nivå, viser at bistand bidrar positivt, for eksempel til lands økonomiske vekst.
Nordmenn støtter bistand
For det tredje: Jeg tror Listhaug og Frp undervurderer nordmenns engasjement og vilje til å gi for å sikre internasjonal solidaritet. Nordmenn flest syns det er fint at vi gir én krone av hver hundrelapp vi tjener. Oppslutningen til bistand er nemlig høy i Norge.
I en undersøkelse gjennomført av SSB i 2021, svarte hele 9 av 10 at de er for bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Andelen som mener at selve nivået er passe, er på 56 prosent, mens 15 prosent ønsker å øke bistandsbudsjettet. Kun 2 av 10 synes det burde reduseres eller sløyfes helt.
Lignende tall så vi, paradoksalt nok, fra USA nylig. Stikk i strid med Trumps beslutning om drastiske bistandskutt.
Bra for Norge
For det fjerde: Det er liten tvil om at bistand er et viktig utenriks-, og sikkerhetspolitisk virkemiddel som norske myndigheter bruker for å bygge allianser på tvers av kontinent, og for å øke vår innflytelse internasjonalt.
Å støtte og styrke FN og FNs arbeid er bra for verden, men det er også et helt sentralt utenrikspolitisk virkemiddel for et lite land som Norge. Det motsatte; å handle og forhandle bilateralt mellom land, slik USA under Trump holder på med, er en dårlig idé.
Å kutte bistanden, slik Listhaug og Frp vil, er med andre ord både kortsiktig og uklokt. Dessuten er det på ingen måte i tråd med FNs anbefalinger.
