Meninger:
Bistandskritikk framfor bistandskonspirasjon
Det er bra at Frp vil diskutere bistand og bistandens resultater. Bistanden trenger flere debatter og engasjerte stemmer. Det vi ikke trenger er billige politiske poeng uten rot i virkeligheten.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Generalsekretær i FN-sambandet
Frps Morten Wold går langt i å tillegge meg intensjoner jeg ikke har når han svarer på innlegget mitt om FNs bistandsmål og forskningsresultater om bistand. I beste fall er det ubevisst villedende. I verste fall er det konspiratorisk. Mer om det senere.
Først må jeg rydde opp i det som må være en misforståelse: Vi i FN-sambandet driver ikke med bistand. Vi jobber med å spre troverdig kunnskap om FN, folkeretten og skape engasjement for internasjonalt samarbeid. I verden rundt oss er dette under sterkt press. Det er negativt for verden, og spesielt for Norge. For et lite land er det avgjørende å ha gode samarbeid med andre land, for å sikre vår egen fred og økonomiske interesser.
Så til Morten Wolds påstand om at jeg, som representant for «bistandsindustrien», har en egeninteresse i å hevde at bistanden virker, for de menneskene og i de landene hvor bistanden gjennomføres. Han hopper over det faktum, som jeg ettertrykkelig påpeker i mitt innlegg, at stadig mer forskning på effektene av bistand viser at det virker.
Så kan jeg berolige Wold om at de kritiske brillene han etterlyser allerede har sittet på nesa til norsk bistand i lang tid. Det finnes knapt noe annet norsk politikkområde som har så høye krav til mål og resultatstyring, og som evalueres og ettergås, slik som bistanden.
Jeg antar at Frp ikke mener man skal stoppe med all samferdselspolitikk fordi ett veiprosjekt ble mislykket?
Wold påstår også at de som jobber med bistand, i Norge og ute, drives av økonomisk egeninteresse. At de ikke har noe ønske om at «systemet» skal endres. Det ligner på retorikk som de siste to månedene har kommet fra den amerikanske presidenten om USAID.
Det er et hån mot de dedikerte menneskene som jobber med bistand her hjemme, for å sikre god kvalitet og resultater, og ikke minst i det globale sør, der forholdene ofte er svært krevende og uforutsigbare.
Dette er bistandsarbeidere som relativt enkelt kunne fått seg en bedre betalt jobb i det offentlige eller private næringsliv. Min erfaring er at det som driver dem er ønsket om å bidra til å gjøre livet bedre for andre, om det er ved å dele ut mat i Gaza eller støtte ytringsfrihetsforkjempere i Russland. For disse folka er det faglig integritet, humanitære prinsipper og krav om resultater som betyr noe.
Wold har rett i én ting; at det finnes eksempler på bistandsprosjekter som ikke har oppnådd ønsket resultat, og kanskje i verste fall har hatt negativ effekt. Men løsningen på det kan jo ikke være å legge ned bistanden. Jeg antar at Frp ikke mener man skal stoppe med all samferdselspolitikk fordi ett veiprosjekt ble mislykket?
Han trekker også frem Riksrevisjonens kritikk av norsk bistand, slik Frps representanter har for vane å gjøre når de diskuterer dette. Hvis ikke Wold har lest alle rapportene fra A til Å, kan jeg fortelle at Riksrevisjonen ikke sier at bistanden ikke virker.
Det de hovedsakelig har kritisert er at den norske bistandsforvaltningen ikke godt nok dokumenterer resultatene. Dette bør åpenbart diskuteres, håndteres og løses, men: det løses ikke ved å kutte bistanden i seg selv.
Det er også verdt å merke seg at Riksrevisjonen opererer med tre nivåer: «ikke tilfredsstillende», «kritikkverdig» og «sterkt kritikkverdig». Med andre ord er det vanskelig å unngå kritikk uansett. Mitt inntrykk er dessuten at Norad, som forvalter størstedelen av norsk bistand, har tatt en rekke grep de siste årene for nettopp å sikre mer og bedre dokumentasjon.
Det er for øvrig overraskende hvordan Frp stadig snakker positivt om å hjelpe folk der de er, samtidig som de vil kutte i bistanden som hjelper folk der de er.
