Meninger:
Tid for et kritisk blikk på pengesluket i norsk bistand
Det er på høy tid å stille spørsmål om den uforbeholdne troen på at norsk bistand virker som den skal. Ikke minst bør vi ta på oss langt mer kritiske briller når representanter fra bistandsindustrien, som Catharina Bu i FN-sambandet, forteller oss hvor viktig bistanden er for Norge.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Bistandspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet
Når FrP tar til orde for å kutte i bistandsbudsjettet, handler det ikke om at vi er imot å hjelpe de som trenger det. Det handler om å stille spørsmål om hvor effektivt bistanden blir brukt, og om pengene faktisk når fram til de som trenger det mest. Det er på ingen måte en selvfølge at vi kan fortsette å bruke enorme beløp på en politikk som ikke leverer dokumenterte resultater.
Folk flest bør tenke på at det finnes et bistandsindustrielt kompleks i Norge – et nettverk av organisasjoner, konsulenter og byråkrater som er økonomisk avhengige av at bistanden fortsetter. Mange av disse aktørene har direkte økonomiske egeninteresser i at systemet opprettholdes i sin nåværende form, eller utvides.
Det er lett å forstå hvorfor noen ser på bistand som en smidig vei til å sikre arbeidsplasser og inntektsmuligheter. Derfor er det riktig å stille spørsmålet om disse aktørene er egnede til å vurdere bistandens reelle effekt, eller om de rett og slett er mer opptatt av å opprettholde et system som sikrer dem økonomisk?
Riksrevisjonens kritikk av norsk bistand de siste årene er klar og direkte. Flere av bistandsprosjektene har manglet tilstrekkelig målretting, oppfølging og kontroll. I flere tilfeller har det blitt avdekket at midlene ikke har blitt brukt på en måte som kan rettferdiggjøre de store summene som blir bevilget.
Riksrevisjonen har spesielt pekt på manglende dokumentasjon og evaluering av prosjektenes langsiktige effekt, noe som gjør det vanskelig å vurdere om de faktisk har ført til en positiv utvikling. Når det ikke finnes tilstrekkelige mekanismer for å kontrollere bruken av bistand, vil det lett føre til sløsing og korrupsjon.
Selv om bistand kan ha positive effekter i enkelte tilfeller, er det en realitet at de færreste prosjekter kan vise til måloppnåelse. Det er ikke nok å påstå at bistand «virker» uten å gi konkrete bevis på hvilke resultater vi faktisk har oppnådd.
Flere studier og rapporter har vist at bistandens effekt er langt mer variert enn mange vil ha det til. I noen tilfeller har bistanden ført til økt økonomisk vekst og bedre levekår, men i mange andre tilfeller har prosjektene vært ineffektive eller til og med skapt avhengighet og korrupsjon i mottakerlandene.
Det er på dette grunnlaget Frp mener at det er på høy tid å revurdere hvordan vi bruker bistand. Vi må sørge for at pengene brukes på prosjekter som faktisk gir resultater, og ikke på å opprettholde et system der bistandsorganisasjoner og byråkrater er de største vinnerne på at pengestrømmen fortsetter.
Vi ønsker å fokusere på å gjøre bistand mer effektiv, med klare mål og konkrete resultater, i stedet for å bruke penger på et system som ikke leverer.
Det er viktig å forstå at det ikke er et spørsmål om å kutte bistand for kuttingens skyld, men å sørge for at pengene vi bruker faktisk gir en positiv effekt. Det er på høy tid at vi stiller de nødvendige spørsmålene om hvordan og hvorfor pengene brukes på den måten de gjør.
