– Høyre og Frp er svakest på bistand og utvikling 

Mens de to største borgerlige partiene får dårlig karakter, er det MDG, SV, Rødt og KrF som kommer best ut i bistandsorganisasjonens valgprogram-analyse.

Kirkens Nødhjelp (KN) opplyser at de har evaluert partiene på «ti temaer hvor norsk politikk påvirker verden, og hvor det som skjer ute i verden påvirker Norge». Organisasjonens vurdering er basert på utkastene til partiprogrammer. 

Organisasjonen sier samtidig at den har et håp om påvirke utformingen av de ulike partienes endelige programmer, som skal vedtas denne våren.

– Hensikten er å påvirke partiene til å ta med de internasjonale perspektivene vi mener er viktige. Vi ser dette som en nyttig og konstruktiv måte å påvirke programprosessene, og vårt inntrykk er at dette gjennomgående blir godt mottatt, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Høybråten, som også har bakgrunn som tidligere leder av KrF, kaller stortingsvalget i høst «et verdensvalg», og mener at norske politikere må løfte blikket og vise internasjonal handlekraft.

To 2-ere, to «snuser på 6-eren»

Dersom partienes utkast til nye programmer blir resultatet etter landsmøtene denne våren ville karakterskalaen ha sett slik ut – på en skala fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best:

5: MDG, SV, Rødt og KrF

4: Ap og Venstre 

3: Sp 

2: Frp og Høyre

KN skriver i en forklaring at MDG og SV begge «snuser på 6-eren, men har litt å gå på før de er helt der». 

Videre forklarer rapportforfatterne at Høyres karakter er en sterk 2-er. For Frps 2-er gis det derimot ingen ytterligere vurdering av sterk eller svak.

Frp og Høyre

Om Norges for tida to største partier, ifølge meningsmålingene, skriver KNs rapportredaktør Aksel Jakobsen og hans KN-kolleger:

Frp:

«Frp har gode tiltak på områder som menneskerettigheter, demokrati og sivilsamfunn, likestilling og handel. Dessverre mangler viktige tiltak på både klima, fattigdomsbekjempelse, internasjonal skattepolitikk, oljefondet og våpeneksport. Vi mener at Frp underspiller betydningen, og den faglige forankringen, av eksisterende klimaforskning i sitt utkast. Det er også overraskende at gjeldskrisen er utelatt i utkastet», skriver KNs rapportforfattere i en oppsummering av Frps programutkast.

Høyre:

«Sammenlignet med nåværende program løfter Høyre (H) klima og utenrikspolitikk mer tydelig inn i sin overordnede problembeskrivelse, og har styrket programmet på flere viktige områder. Særlig på bistand har partiet levert et sterkere utkast enn tidligere, men det er fortsatt vesentlige ting som bør forbedres for at H skal nå helt opp i neste runde. H har flere viktige tiltak innenfor internasjonal skatt, handel og klimapolitikk. Samtidig ser vi tydelige mangler innenfor klimafinansiering, gjeld, menneskerettigheter, likestilling, Oljefondet og våpeneksport.»

– Får kritikk fordi vi vil endre mye

Morten Wold, bistandspolitisk talsmann i Frp, mener Kirkens Nødhjelps kritiske vurdering skyldes at partiet hans ønsker store omlegginger i bistanden. 

– Vi mener norsk bistand er svært ineffektiv, der det nærmest er umulig å måle effekten. Hverken Utenriksdepartementet eller Norad kan dokumentere at pengene faktisk når frem og brukes riktig, sier Wold.

Frp-representanten viser til at Riksrevisjonen flere ganger har dokumentert store, systematiske mangler ved norsk bistand.

– Tross det, kan vi ikke se at noe vesentlig blir endret, sier han.

Wold mener at Kirkens Nødhjelp-rapporten kun etterlyser mer av den bistandspolitikken Norge allerede har i dag – en politikk uten målbar effekt, og hvor enorme midler forsvinner ut av landet uten at man kan dokumentere hvor de ender opp.

– Det eneste vi vet, er at bistandsorganisasjonene stadig får flere ansatte og større budsjetter, sier Wold.

Han sier at Frps mål er en bistandspolitikk som prioriterer norske interesser foran globale, og som bruker mer penger på akutt nødhjelp og mindre på luftige og vage bistandsprosjekter. 

Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim, som gikk av denne uka, svarte på et skriftlig spørsmål fra Frp om Riksrevisjonen og kontroll med norsk bistand i Stortinget 19. august i fjor. 

– KN sitter ikke med fasiten 

Heller ikke Høyre legger seg flat for KN-rapportens kritikk. 

– Jeg mener sammenligningen Kirkens Nødhjelp gjør har lite for seg. For det første er det ulik detaljeringsgrad i partiprogrammene, noe som gjør det vanskelig å sammenlikne. For det andre er det ikke slik at Kirkens Nødhjelp har fasiten på hva som utgjør god bistandspolitikk, sier stortingsrepresentant og tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup.

Astrup, som også er medlem av partiets programkomité, mener at Høyre har et søkelys på resultater i bistanden, og at programutkastet vektlegger det partiet mener er viktigst for å oppnå bedre resultater enn i dag. 

– Det handler blant annet om å konsentrere innsatsen om færre land, færre temaer og færre avtaler, og at vi må legge mer vekt på å mobilisere privat kapital og kapital fra mottakerlandene selv. Vi må også ta i bruk ny teknologi og digitale verktøy for å gjøre bistanden mer effektiv, sier Astrup.

Han mener at det i dag er det for lite oppmerksomhet om resultatene av norsk bistand. 

– Da jeg var utviklingsminister tok jeg initiativ til en resultatportal for norsk bistand. For 2023 var det bare 2 prosent av prosjektene på portalen som hadde resultatomtale. Det er ikke godt nok, verken for oss som gir eller for dem som mottar, sier Astrup. 

Ti temaer er vurdert

De ti temaene KN har vurdert i partienes programutkast er:

• Bistand
• Klimafinansiering
• Klima og miljø
• Gjeld
• Skatt
• Menneskerettigheter og demokrati
• Likestilling
• Oljefondet
• Handel
• Våpeneksport

Det opplyses videre at skatt, gjeld, bistand og klimafinansiering er de fire temaene Kirkens Nødhjelp velger å løfte frem spesielt i arbeidet opp mot valget i 2025.

Høybråten, som i årene 2004-2011 var partileder i KrF, gjør ingen hemmelighet av at hensikten med rapporten er å påvirke programutkastene.

«I denne løypemeldingen får alle partiene et klart hint om hvor på terningen de foreløpig ligger an. Disse vurderingene har vi også sendt til partiene som innspill til deres førsteutkast», heter det videre.

Han innrømmer villig at rapporten ikke er partipolitisk nøytral, siden den tar utgangspunkt i standpunkter og temaer som Kirkens Nødhjelp allerede prioriterer - og der også noen partier kan ha sammenfallende syn.

Rapport-redaktør går til KrF 

Rapporten er laget av ansatte i KNs avdeling for kommunikasjon og politikk, mens ansvarlig redaktør er kommunikasjonssjef Aksel Jakobsen. Han er KrFs tidligere statssekretær i UD og har vært spesialrådgiver for utenriks i KrFs stortingsgruppe.

I en pressemelding fra KrF tidligere denne måneden framgår det også at samme Jakobsen tar permisjon fra Kirkens Nødhjelp for å gå tilbake til KrF i en nyopprettet stilling.

– Det er noen avgjørende måneder som ligger foran, og det er gjennom god politikkutvikling og å få denne kommunisert ut til velgerne vi kan lykkes, sier partileder Dag Inge Ulstein i pressemeldingen fra partiet. 

Også Jakobsen er sitert: – Det har vært spennende å følge partiet litt fra utsiden en stund, og nå er jeg veldig klar for å brette opp ermene og jobbe sammen med resten av laget for å sikre et sterkt KrF etter valget i september, sier Jakobsen.

På grunn av den nye jobben han skal inn i ønsker han selv ikke å kommentere rapporten han har vært redaktør for, opplyser han.