Global barnetrygd vil fjerne fattigdom, mener MDG

 – Dette vet vi har funket i Norge. Det vil også være noe av det mest treffsikre for å bekjempe fattigdom på globalt nivå, sier MDGs nestleder Ingrid Liland.

Sammen med Cindy Robles fra MDGs internasjonale utvalg står hun bak et forslag om at Norge må ta initiativ til et internasjonalt samarbeid for å fremme global barnetrygd.

Tanken er at alle land i verden med tiden skal kunne tilby dette som et sikkerhetsnett for sine innbyggere. 

I startfasen vil man kunne trenge støtte fra ulike internasjonale bistandsgivere. På sikt bør hvert enkelt land kunne videreføre ordningene finansiert av egne skatteinntekter eller omdisponering av offentlige utgifter.

Liland og Robles viser til at FNs medlemsland har vedtatt et mål om å fjerne den ekstreme barnefattigdommen i verden innen 2030. I arbeidet med å oppnå dette mener de at global barnetrygd kan være et svært effektivt verktøy.

– Godt dokumenterte effekter

– Det kan være naturlig å starte opp med behovsprøvde ordninger i mindre skala, eller med pilotprosjekter på lokalt nivå, for deretter å skalere opp og bevege seg mot universelle ordninger, sier Robles.

De to viser til at kontantstøtteordninger er prøvd ut i en rekke utviklingsland – med svært gode resultater. FN-organisasjonene Unicef og ILO konkluderte i 2023 med at effekten av slike programmer for å bekjempe fattigdom nå er svært godt dokumentert.

– «Bolsa Familia»-programmet i Brasil er trolig det mest kjente. Det finansieres fullt og helt av Brasil, men fikk i starten faglig støtte av Verdensbanken, sier Robles.

Programmet, som ble startet i 2003, fikk i 2023 en nysatsing etter at den sosialdemokratiske politikeren Lula da Silva ble gjenvalgt som president. Per 2024 fikk over 20 millioner familier støtte fra det landsomfattende kontantstøtteprogrammet, hvorav over 80 prosent var husholdninger ledet av en kvinne. 

Gjennom programmet får familier med inntekt under et visst nivå en månedlig utbetaling fra staten. Utbetalingene er gjort avhengige av at foreldre vaksinerer sine barn, samt at barn og ungdom går på skolen. Det er i hovedsak mødrene som får utbetalt støtten.

Les mer: Brasil-reportasje: Lula vil endre livet mitt 

Sprer seg til stadig flere land 

Robles og Liland viser til at kontantstøtteprogrammer med barn som målgruppe blir stadig mer vanlig. De peker på eksempler på universell barnetrygd fra ulike regioner i verden:

● Bolivia: I 2009 lanserte Bolivia programmet «Bono Juancito Pinto», en kontantoverføring til alle barn i grunnskolealder. Finansiert gjennom nasjonalisering av olje- og gassindustrien, førte programmet til redusert skolefrafall og økt sosial inkludering.

● Mongolia: I 2005 introduserte Mongolia «Child Money Program», en universell barnetrygd for alle barn under 18 år. Programmet ble finansiert gjennom inntekter fra landets gruveindustri, spesielt kobberutvinning. Dette bidro til en betydelig reduksjon i barnefattigdom og forbedret barns helse og utdanning.

● Namibia: Namibia introduserte i 2014 barnetrygd for utsatte grupper av barn under fem år, finansiert gjennom nasjonale skatteinntekter og omprioritering av budsjettmidler. Dette resulterte i bedre ernæring og helse blant små barn. Nå foreligger det en plan å gjøre ordningen universell for alle barn.

Enda flere land har mer avgrensede, målrettede kontantstøtteordninger der sårbare grupper av barn er en prioritert målgruppe. Verdensbanken har vært rådgiver og støttespiller for flere slike. 

Norge bør støtte eksisterende aktører 

– Hva kan Norge bidra med på dette feltet?

– Norges rolle bør primært være å støtte opp om eksisterende aktører som styrker kapasiteten til utviklingsland. Mange av disse trenger en push i form av økt finansiering og faglig rådgivning. Dessuten kan Norge vise til egne historiske erfaringer og kan fungere som en faglig støttespiller og rådgiver og mobilisere for internasjonal finansiering, sier Robles.

Begge to følger nyhetsbildet og den internasjonale utviklingsdebatten tett. De har merket seg både Trump-administrasjonens slakting av USAID og flere store europeiske giverlands ønsker om å satse mer på forsvar og mindre på internasjonal bistand.

I kjølvannet av denne utviklingen vil en debatt om sterkere prioritering av bistand presse seg fram, forventer de. 

De mener en sterkere konsentrasjon om FNs bærekraftsmål nummer én – å redusere fattigdommen i verden – kan være riktig vei å gå.

– Tematisk konsentrasjon

– Det vil helt sikkert bli et ytterligere press på å redusere bistand. For MDG er det viktig at bistandsnivået ikke ofres og de mest sårbare med det, men da er vi nødt til å ha tanker om hvilken retning bistanden bør gå for at den skal virke best mulig. For Norge kan det være fornuftig å konsentrere bistanden mer tematisk slik blant annet Sending-utvalget har anbefalt, sier Liland.

MDGs landsstyre vedtok allerede i november i fjor at Norge bør ta initiativ til et internasjonalt samarbeid for global barnetrygd. Nå vil forslaget også bli lansert på partiets landsmøte 8.-11. mai på Fornebu. Hvis det skulle bli vedtatt der, blir partiet det første som tar satsing på global barnetrygd inn i partiprogrammet.

– Vi har veldig bred støtte for dette og har følgelig også sterk tro på at det blir vedtatt, sier Liland.