Rådyre klimakonsulenter, endring av norsk bistand og håp i Jemen

Lesetid: 4 min

I februar publiserte vi et journalistisk graveprosjekt der vi avdekket hvordan kommersielle amerikanske klimakonsulenter fikk tilgang til millioner av bistandskroner de ikke burde ha fått. I hovedrollen, amerikaneren Nigel Purvis som har forbindelser til maktens korridorer i Washington DC. Hundrevis av innsynsdokumenter viser blant annet fakturering for 4800 udokumenterte timer, tilsvarende nærmere tre norske årsverk, opprettelse av stråselskap, heftige timesatser og fakturering av egne selskaper for millioner av kroner.

Climate Adviser-saken, som har noen paralleller til ILPI-saken fra 2016, har flere prinsipielt interessante sider. Bør det for eksempel bli umulig for kommersielle aktører å motta tilskudd som er ment for ideelle organisasjoner? Og hvilke pressmidler har forvaltningen når en såkalt partner nekter å vise kortene og gi innsyn i regnskap?

Prinsippet om nulltoleranse for økonomiske misligheter kan i praksis bety at dersom en bensinkanne i felt ikke kan gjøres rede for, kan Norad fryse støtten og kreve pengene tilbake. Hvert diettdøgn må dokumenteres, uavhengig av kostnadsnivå. Så er det kanskje ikke like lett å kreve den samme transparensen fra en motvillig amerikansk jurist med papirer fra Harvard, som i tillegg svarer med trusler om rettssak når han blir konfrontert med uregelmessigheter.

Climate Adviser-saken berører også spenningen som kan oppstå når departement og direktorat har ulik oppfatning av risikoen knyttet til å samarbeide med en partner. Intensjonen fra Klima- og miljødepartementet var god; amerikanerne skulle på effektivt og innovativt vis bidra til å begrense avskoging i fattige land. Men revisorene i Norad oppdaget etter hvert kritikkverdige forhold og slo alarm. De burde ha blitt lyttet til på et tidligere tidspunkt.

Et kjerneoppdrag for journalister er å gi stemme til sårbare mennesker uten ankeinstans. Den såkalte Plan-saken avdekket hvordan 20 000 fadderbarn ble latt i stikken i et av Sri Lankas fattigste områder da Plan International nærmest over natta avviklet alt hjelpearbeid i 2020. Den offisielle begrunnelsen var at Sri Lanka hadde en «positiv økonomisk utvikling». Sakene våre avdekket at det var helt andre faktorer som lå til grunn. Nå, omtrent tre år etter Plans exit, viser det seg at befolkningen i det samme området er avhengige av tørrmatrasjoner i en prekær humanitær situasjon.

Russlands invasjon av Ukraina har fått store konsekvenser også for norsk og internasjonal bistandspolitikk. Vi har vært i Ukraina og belyst situasjonen for sivilbefolkningen gjennom flere reportasjer, og vi har sett på hvordan land i sør forholder seg til konflikten, blant annet i Sikkerhetsrådet. Wagner-gruppen har hatt tydelig tilstedeværelse i flere afrikanske land, blant annet i Mali, som var et av landene som avstod fra å fordømme Russlands angrepskrig da det var tema i FNs hovedforsamling. Etter militærgruppens nylige marsj mot Moskva, har russiske myndigheter forsikret afrikanske land om at det ikke får konsekvenser for dem.  Sør-Afrikas vertskap for en felles militærøvelse med Russland og Kina, nokså nøyaktig ett år etter invasjonen, er blitt tolket som en håndsrekning til Russland i en situasjon der de fleste andre land vender dem ryggen. Nylig reiste Sør-Afrikas president til både Ukraina og St. Petersburg med en oppfordring om å legge ned våpnene. 

Penger til gjenoppbygging av krigsherjede Ukraina sitter løst også i Norge. Nylig ble det kjent at forvaltningen av halvparten av ekstrabevilgninger på 15 milliarder kroner i året, overføres fra Utenriksdepartementet til Norad. Direktoratet går dermed inn i en spennende fase med nybrottsarbeid på flere plan de neste fem årene.

Denne våren leverte også det regjeringsoppnevnte utvalget, ledet av Nupis Ole Jacob Sending, sine anbefalinger for en ny bistandspolitikk. Blant forslagene er en utvidelse av 1-prosentmålet, og mer finansiering fra privat kapital. Forslaget om deling av bistanden i to hovedkategorier; en for fattigdomsbekjempelse og en for globale fellesgoder og klimatiltak. Det er den mest omfattende rapporten i sitt slag på mange år, og utvalget anbefaler at den resulterer i en stortingsmelding, noe de fleste partier på Stortinget også støtter.

Den første utgaven av papirmagasinet vårt viet vi Afrikas unge generasjon. Det var ikke tilfeldig. Antall unge på kontinentet er i eksplosiv vekst, FN-prognoser tilsier at kontinentet innen 2100 vil ha fire ganger så stor befolkning som Kina. En demografi der ungdommen dominerer, innebærer noen fantastiske muligheter, men samtidig enorme utfordringer om de ikke får tilgang til utdanning, jobb og det som hos oss er en selvfølge; å få delta i demokratiske prosesser. Vi har møtt ressurssterke unge kvinner som vil skape endring. Og en ung mann som kom seg ut av klørne til terrorgruppa Boko Haram. Unge Remy Zahiga tok oss med inn i regnskogen han vil redde etter at internasjonale oljekonsesjoner er lyst ut. Vi har møtt lhbtq+personer som lider under innstramminger i lovverk i flere afrikanske land. Norge er nå et av landene som vurderer bistanden til Uganda etter at landet nylig innførte dødsstraff for homofile.

Et forhold som har fått relativt lite oppmerksomhet i norske medier, er den lovløse tilstanden i Haiti. Landet var lenge et viktig samarbeidsland for Norge, men nå gjør kriminelle gjenger det livsfarlig for både lokalbefolkning og hjelpearbeidere å være der.

Når Europa er i krig, havner naturlig nok en del andre konflikter i skyggen. Det betyr ikke nødvendigvis at interessen for nyheter og analyse også fra disse områdene er borte. Cecilie Hellestveits tanker om at marerittet i Jemen kan nærme seg et sluttspill, representerer kanskje et kjærkomment lyspunkt i det som av FN er blitt karakterisert som verdens største humanitære krise.

Dagens oppslag viser at europeiske næringsinteresser kan påvirke livene til vanlige folk i Afrika. Fiskere vi har snakket med i Senegal, forteller at fisketypen sardinella, som er kilde til animalsk protein for store deler av befolkningen i Vest-Afrika, nå er blitt en viktig bestanddel i fiskemel – blant annet brukt til mat for oppdrettsfisk i Kina og Europa. Kritikerne mener dette truer matsikkerheten til en hel region. 

Andre saker som har vakt stor interesse denne våren, er blant annet Henriette Westhrins plutselige avgang som generalsekretær etter intern maktkamp i Norsk folkehjelp. Påstander om at hjelpeorganisasjoners forhold til statistikk minner om hviskeleken, er også en favoritt blant leserne. I debattspaltene har cash-bistand vært et hett tema, kanskje særlig etter at en amerikansk økonomiprofessor mente at det var en dårlig idé av Norge å øke kontantoverføringer som en del av bistanden.

Selv om vi senker pulsen litt, byr vi på godt lesestoff også gjennom sommeren. Det er for eksempel mulig å glede seg til en ny spalte: Byråkraten! Byråkratene er tannhjulene i det store statlige maskineriet. De er lite synlige i offentligheten, men mange forvalter store pengesummer, og kanskje er de mer fargerike og livlige enn sitt rykte? 

I AppStore finner du dessuten mobil-appen vår! 

Riktig god sommer fra alle oss i Panorama-redaksjonen!