– Cash-bistand muliggjør rask oppskalering

Etter den russiske Ukraina-invasjonen i februar 2022 var det avgjørende å raskt nå ut til millioner av mennesker som hadde blitt fordrevet fra hjemmene sine, påpeker FN-representanten.

Svaret ble omfattende kontantoverføringer til ulike sårbare grupper i befolkningen, blant dem internt fordrevne, eldre, funksjonsnedsatte og andre med særlige behov.

I praksis var det en gigantisk solidaritetsaksjon i et tett samarbeid mellom den ukrainske staten, FN og vestlige giverland og hjelpeorganisasjoner.

5,6 millioner ukrainere mottak penger på konto i 2022, og nærmere 2,4 millioner så langt i 2023. Mange av mottakerne har ansvar for barn. FN har karakterisert det som «den raskeste oppskalering av et humanitært program noensinne».

– Ville trolig gått for tregt

Operasjonen er blitt gjennomført på tross av over ett år med krig og utfordringer som kontinuerlig russisk beskytning av byer og tettsteder, strømmangel og strømbrudd. I Ukraina har viktige samfunnsfunksjoner som bank, transport, mat- og vannforsyning og boligtilbud likevel stort sett vært i drift.

– Hvis Ukrainas institusjoner og banksystem hadde kollapset, og kontantstøtte ikke var et alternativ, ville alternativet vært varebistand. Det ville ha krevd et enormt logistisk apparat, og sannsynligvis hadde det gått for tregt til å kunne gi hjelp til alle. I neste omgang ville det ha økt de menneskelige kostnadene ved krigen, sier Politis.

Han mener nivået på Ukrainas digitale kompetanse var avgjørende for at kontantoverføringene ble effektivt utført.

– Operasjonen var mulig gjennom å utnytte Ukrainas digitale infrastruktur, inkludert offentlige registre, nettbank, en stabil og tilgjengelig internett-dekning og digitale offentlige tjenesteleveringsplattformer, sier han.

35 store bistandsaktører deltar

Tross utfordringer som kontinuerlig rakettbeskytning, strømmangel og hyppige strømbrudd, har Ukraina vist bemerkelsesverdig motstandskraft, påpeker UNDP-representanten. Viktige tjenester som bank, transport, mat- og vannforsyning og husly har stort sett holdt seg i drift i store deler av landet.

Internasjonale bistandsgiveres bidrag til kontantoverføringene i Ukraina har skjedd gjennom en egen Cash Working Group koordinert av FNs kontor for humanitære saker OCHA, i nært samarbeid med FNs migrantorganisasjon IOM, Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og den ukrainske staten.

Til sammen er 35 bistandsaktører – 22 internasjonale organisasjoner, sju nasjonale, fem FN-organisasjoner samt Røde Kors – involvert i gigant-operasjonen, som fortsatt pågår.

Mange av de store aktørene mottar norsk støtte. Det klart største pengebidraget til mottakerne av kontantstøtte i 2023 har kommet fra Verdens matvareprogram (WFP) – med 138 millioner dollar (tilsvarende cirka 1,5 milliarder kroner).

– Hovedutfordringen er «duplisering»

– Hvilke utfordringer har denne typen bistandstiltak?

– Hovedutfordringen for slike intervensjoner er «duplisering». Det betyr at man risikerer at noen grupper eller individer får «dobbelt opp» eller mer enn de strengt tatt burde ut fra kriteriene som er satt.

Politis mener det er behov for en form for «deduplisering» i de ulike databasene som brukes for å sikre en rettferdig og effektiv distribusjon av støtten.

– Koordinering mellom organisasjoner og andre aktører som tilbyr kontantoverføringer er svært viktig. De må påta seg er å finne fellesnevnere for å sikre «de-duplisering», sier han.

– Burde vært brukt mer proaktivt

UNDP-nestlederen viser til at Ukraina – med sin avanserte digitale infrastruktur besitter en rekke gode «identifikatorer» som skattenummer, personregisternummer, og lignende.

– Dette utgjør en ideell plattform for deduplisering og burde vært brukt på en mer proaktiv måte, sier Politis.

UNDP har på forespørsel fra departementet for digital transformasjon og Ukrainas sosialpolitiske departement utviklet og overført digitale systemer til myndighetene med sikte på en av-duplisering av kontantbetalinger, opplyser han.