Ukraina: – Vi er på rett vei, korrupsjonen kan beseires
Påstanden om høy korrupsjonsfare i Ukraina-bistanden kan lett overdrives. Ukraina har fortsatt noe postsovjetisk påvirkning, men det finnes også sterke motkrefter som vil bekjempe korrupsjon, fastslår den ukrainske forskeren Oleksandra Deineko.
– Ukraina er på
vei ut av en postsovjetisk periode og prøver å kvitte seg med de siste restene
av dette, blant annet å fjerne oligark-påvirkningen av samfunnet. Samtidig finnes
det også en rekke andre sider ved samfunnet som gjør at det kan klare å
bekjempe korrupsjonen, sier hun.
Deineko er førsteamanuensis i
sosiologi ved Karazin Kharkiv nasjonale universitet og gjesteforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved storbyuniversitetet
OsloMet. Den ukrainske sosiologen har tidligere forsket
på sosialt samhold i regionale og lokale kontekster i hjemlandet.
Hun kom til Norge som ukrainsk flyktning i mars 2022 etter en dramatisk flukt fra hjembyen Kharkiv.
Korrupsjonsrisiko
Mandag deltok hun i en panelsamtale i Norad om norsk bistand til Ukraina der det var satt særlig fokus på korrupsjonsrisiko og korrupsjonshåndtering.
Norge skal de neste fem årene gi 15 milliarder kroner per år i bistand til Ukraina. Halvparten av dette er sivil og humanitær bistand og den andre halvparten militær støtte. Nylig ble det kjent at Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) skal forvalte hele den sivile og humanitære støtten til Ukraina.
På Stortinget er det bred tverrpolitisk enighet om Ukraina-satsingen. Aldri før har Norge gitt mer bistand til ett enkelt land.
Nylig omtalte Aftenposten at det var avdekket flere korrupsjonssaker blant ukrainske samfunnstopper. Blant annet ble det funnet 35 millioner kroner i sofaen til sjefen for landet høyesterett og ti millioner kroner i sofaen til en forsvarstopp.
Deineko mener likevel at dette er rester av fortidas problemer, som samfunnet nå er svært bevisst på å bekjempe.
Høy digital kompetanse
– En viktig side ved det ukrainske samfunnet, som bidrar til å motvirke og redusere korrupsjonsrisiko, er at Ukrainas myndigheter og befolkning ligger på et høyt utviklingsnivå innen digitalisering. Det er også – per i dag - en stor grad av tillit mellom myndigheter og innbyggere. Et sterkt sivilsamfunn og en del uavhengig presse som er intolerant overfor korrupsjon, trekker i den samme retningen, understreker Deineko.
Hun nevner også at det finnes en rekke anti-korrupsjonsorganer i det offentlige systemet som fungerer bra, men også enkelte som fungerer dårlig.
Ifølge Deineko er Ukraina i gang med å gjennomføre ulike viktige reformer innen desentralisering, anti-korrupsjon og digitalisering som vil bidra ytterligere til å styrke kontrollsystemene.
– Økt desentralisering bidrar til nærhet til folk og bedre muligheter for effektive kontrollsystemer, sier hun.
Den ukrainske forskeren viser også til at anti-korrupsjonslovgivningen i landet er styrket.
– Det er mulig å spore alt digitalt
– Det at Ukraina har utviklet såpass sterke digitale tjenester bidrar til mer åpenhet og transparens og er et viktig skritt mot å beseire korrupsjonen. Det er nå mulig å spore alt ved hjelp av digitale verktøy. De nye digitaliserte systemene for opptak til universiteter og offentlige anbud for innkjøp er eksempler på viktige seirer på dette området, sier hun.
Deineko viser også til at regjeringen i landet er i gang med å utvikle et digitalt register over alle pågående og kommende prosjekter på kommunenivå. Registeret, som har fått navnet Dream, vil blant annet gjøre det lettere for internasjonale organisasjoner og deres partnere å orientere seg og velge blant støtteverdige tiltak.
Prosjektet, som foreløpig er i pilotfasen, inneholder allerede 5000 ulike prosjekter og vil bli presentert på et møte i London denne uka.
Da Panorama nyheter nylig foretok en rundspørring om erfaringer med den storstilte satsingen på digitale kontantoverføringer innen humanitær støtte, var det ingen norske og norskstøttede organisasjoner som hadde oppdaget svindel med denne typen bistand.