God bistand starter med kunnskap

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Maria Bakken

Prosjektmedarbeider i Civita

Internasjonal rådgiver i Tankesmien Agenda, Helge Schwitters, kommer med et interessant bidrag til debatten om «best i klassen»-bistand. Han har lest mitt Civita-notat «Bistand vi vet virker», men mener at han sitter igjen med flere spørsmål enn svar. 

Schwitters er kritisk til det han kaller en «smørbrødliste» over effektive tiltak som jeg trekker frem i notatet. Denne listen er imidlertid kun én nødvendig del av en bredere tankegang om bistand som Civita vil fortsette å presentere i tiden fremover. 

La meg derfor prøve å oppklare noen viktige poenger. 

Prioritering av bistandstiltak

Hovedkritikken til Agenda er at det ikke fremkommer tydelig nok hvorfor tiltakene jeg presenterer, bør prioriteres fremfor andre tiltak. Det har han helt rett i. Men notatets formål er ikke å gå i detalj om hvordan disse tiltakene måles mot hverandre.

Tvert imot er poenget å belyse enkelte tiltak som kan vise til gode resultater innenfor ulike sektorer. Dette er ikke basert på egne analyser eller antakelser, men på robust innsamlet kunnskap om smarte investeringer gjort av blant annet Verdensbanken og Storbritannias utenriksdepartement.

Schwitters misforstår dermed poenget med «best i klassen»-tilnærmingen når han kritiserer notatet mitt for å ikke vurdere på tvers av områder – som hvorvidt vi bør prioritere helse eller sivilsamfunn.

Hele poenget med denne tilnærmingen er nemlig å ta utgangspunkt i dagens brede utviklingsagenda, og finne de beste tiltakene innenfor hvert enkelt tematisk område – og ikke sammenlikne på tvers. Det vil nemlig være opp til politikerne å avgjøre hvilket tematiske område man bør satse på. 

Les også: Civitas anbefalinger for Norges bistand er ikke «best i klassen»

Systematiske forhåndsvurderinger

Et annet punkt Schwitters nevner, er at evidensbasert bistand ikke er så revolusjonerende som noen skal ha det til. Selv om han har rett i at bistandsforvaltningen tar kunnskapsinnhenting på alvor – med Norad-direktør Bård Vegar Solhjells slagord «fakta har makta» som et godt eksempel – mangler det fremdeles systematiske forhåndsvurderinger som anslår alternativkostnaden ved et tiltak. 

Det er blant annet tydelig ved at bistanden er det eneste statlige området som er unntatt utredningsinstruksen. 

Utredningsinstruksen består forenklet sett av en rekke spørsmål som besvares før man bestemmer hvordan offentlig pengebruk skal skje. Bistandens særunntak fra dette betyr at beslutninger kan tas uten grundige forhåndsvurderinger. Det kan føre til at verdens fattige må ta regningen for at bistanden ikke er så effektiv som den kunne ha vært.

«Best i klassen» er én god måte å prioritere kunnskap på, og det finnes heldigvis enda flere måter å effektivisere bistanden på. Å øke bruken av målestokker generelt vil være gunstig, da man blir nødt til å måle alle innsatser opp mot en satt standard. Slik vil man nødvendiggjøre gode vurderinger av hvorvidt pengene blir brukt godt. Dette skriver prosjektleder i Civita, Hans Jacob Huun Thomsen, mer om i et annet notat. 

Les også: Hvilken bistand fungerer best?

Ikke det samme som «paternalisme»

Videre påstår Schwitters at tiltakene jeg nevner, har paternalistiske undertoner, der giverland forteller mottakerlandene hva som er best for dem.

Det er jeg uenig i. Det er ikke paternalistisk å lete etter de beste tiltakene, basert på gode sammenligninger av hva som vil gi best effekt. Tvert imot er det viktig å følge den grundige forskningen som er gjort på mottakernes premisser. 

Det er én av flere grunner til at jeg anbefaler større bruk av kontantoverføringer. Kontantoverføringer myndiggjør nemlig mottakere, ved at mennesker i ekstrem fattigdom selv bestemmer hva de vil investere i.

Kontantoverføringer gir ikke bare valgfrihet til mottakere, men det innebærer også at de som lever i fattigdom, selv kan finne de beste løsningene basert på hva de trenger. Denne autonomien kan også fungere som motivasjon til å forstå underliggende paternalistiske strukturer i bistanden. Ikke minst fører det til veldig effektiv fattigdomsreduksjon.

Best effekt for dagens behov

Det er viktig å belyse tilnærminger til hvordan gode resultater kan prioriteres høyere i bistanden. Ikke minst må det ligge gode begrunnelser til grunn for at ulike tiltak mottar støtte. En liste over «best i klassen»- tiltak kan bidra til slike vurderinger. Det vil kunne gagne mottakerne av bistanden og bidra til større fattigdomsreduksjon.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.