Skrot Rwanda-forslaget!

Ingrid Rosendorf Joys

Generalsekretær i Caritas Norge

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Avtalen, kjent som «UK-Rwanda treaty: provision of an asylum partnership» har som overordnet mål å håndtere ulovlig migrasjon til Storbritannia ved å overføre asylsøkere til Rwanda for behandling av deres asylsøknader. Den er ment å avskrekke farlige og ulovlige reiser til Storbritannia som setter menneskers liv i fare, og å forstyrre forretningsmodellen til menneskesmuglere som utnytter sårbare individer.

Avtalen har møtt betydelig kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner som mener at den bryter med internasjonale asylrettigheter, og britisk høyesterett har erklært planen som ulovlig. Dette skyldes bekymringer om at avtalen bryter med internasjonale asylrettigheter og menneskerettigheter. 

Likevel foreslår Frp at Norge skal gå inn i samme avtale.

Dokument 8-forslaget er til behandling i Stortinget og innstilling skal avgis innen 2. april. Partiet skriver at de «ønsker en modell hvor målet er å gi et tredjeland hele ansvaret for asylprosessen for asylsøkere som søker asyl i Norge. Dette innebærer behandling av asylsøknad og retur dersom det gis avslag på søknaden. Dersom asylsøkeren innvilges opphold, skal opphold gis i tredjelandet, ikke i Norge. Norge frasier seg ikke ansvaret med å følge opp menneskerettigheter eller øvrige internasjonale forpliktelser, og det er en forutsetning at tredjelandet overholder Norges internasjonale forpliktelser også i praksis».

Sanksjoner mot Rwanda

Den siste setningen i avsnittet over burde være nok til å skrote hele forslaget. Selv om Rwanda har gjort store fremskritt innen fattigdomsbekjempelse, likestilling, miljøvern, utdanning og folkehelse, har ikke utviklingen vært like bra på andre områder. 

Ifølge Human Right Watch har landet blitt anklaget for grove brudd på menneskerettighetene, inkludert vilkårlig fengsling, tortur og undertrykkelse av opposisjonen. 

Rwanda har også blitt kritisert for å støtte M23-opprørsgruppen i DR Kongo, noe som har medført sanksjoner fra USA og en rekke europeiske land. Norge vurderer å gjøre det samme.

I tillegg er den humanitære situasjonen preget av flere utfordringer. Landet huser over 150 000 flyktninger og asylsøkere, hovedsakelig fra DR Kongo og Burundi. 

Mange av flyktningene bor i overfylte leirer med begrenset tilgang til rent drikkevann, tilstrekkelig sanitærforhold og helsetjenester. Kvinner og barn er spesielt sårbare og utsatt for seksuell og kjønnsbasert vold. 

Fortsatt lever over 38 prosent av befolkningen i fattigdom, og nesten én av fem er matusikre. Rundt en tredel av barn under fem år lider av kronisk underernæring.

Bruker millioner på sponsoravtale

Til tross for store utfordringer har landets president inngått en flerårig sponsoravtale med fotballklubben Arsenal som mottar 135 millioner kroner i året. I 2022 ble det overført 71,5 millioner norske bistandskroner, mens beløpet var redusert til 21,3 millioner i 2024. I 2023 ble det stilt spørsmål om dette fra Frp.

Nå ønsker samme parti å sende asylsøkere som får avslag i Norge, til et land som bruker millioner på fotball fremfor å sørge for at sin egen befolkning har nok mat på bordet og lever under trygge forhold. Det er et paradoks og enda en god grunn til å legge forslaget i skrivebordsskuffen.

FN anslår at 139 millioner mennesker vil legge ut på flukt i år. Tallet forventes å stige etter at USA og en rekke europeiske land kutter i bistanden. 

De viktigste årsakene til at folk flykter er konflikter, klimaendringer og matmangel. Et fåtall ender opp i Europa som asylsøkere, mens millioner blir værende i naboland. 

Øk støtten til sårbare vertsland

Støtten til sårbare vertsland må økes. Og ett av dem er Uganda som huser 1,8 millioner flyktninger og asylsøkere fra naboland. 

De siste årene har støtten fra rike giverland dalt, og det fattige afrikanske landet har båret mye av byrden selv. I vårt eget statsbudsjett for 2025 valgte regjeringen å redusere støtten til sårbare vertsland med 610 millioner kroner. Dette er stikk i strid med de politiske løftene om å hjelpe folk der de er, nettopp med tanke på å redusere flyktningstrømmen nordover.

Som en av verdens største humanitære aktører, har Caritas i en årrekke etterlyst mer støtte til nærområder slik at lokalt baserte organisasjoner kan ivareta internt fordrevne og flykninger på en best mulig måte. Slik verdenssituasjonen er nå, er dette viktigere enn noen gang. 

Dette er ikke tiden for å sende asylsøkere til Rwanda. Dette er tiden for å vise mer raushet.

Frps forslag må skrotes. I stedet må Norge øke støtten til vertsland som huser millioner av flyktninger, og den øvrige globale bistanden.