Flere vestlige givere fryser bistanden til Rwanda

Knapt en måned etter at opprørsgruppen M23 tok kontroll over Goma i østlige Den demokratiske republikken Kongo, innførte USA målrettede økonomiske sanksjoner mot Rwandas minister for regional integrasjon, James Kabarebe. Det samme gjorde USA mot Lawrence Kanyuka Kingston, han er en av M23s øverste ledere. 

Det amerikanske finansdepartementet hevder at Kabarebe spiller «en sentral rolle i Rwandas støtte til M23». Ifølge nyhetsbyrået AP kommenterte Rwanda sanksjonene som «uberettigede og grunnløse».

Flere land følger opp

Flere vestlige land har fulgt etter med ulike former for straffetiltak mot Rwanda. Canada vil ikke lenger utstede eksportlisenser for forsvarsmateriell eller annen sikkerhetsteknologi til Rwanda. Canada vil heller ikke inngå nye bilaterale avtaler med Rwanda.

 Storbritannia har frosset alt utviklingsbistand «bortsett fra til de aller fattigste». Tyskland har også besluttet å begrense sin bistand, og EU-parlamentet har oppfordret EU-kommisjonen til å fryse en avtale om leveranser fra Rwanda av kritiske råvarer som coltan, tinn, gull og wolfram. Disse mineralene utvinnes riktignok i Rwanda, men ikke i det omfanget eksportstatistikken viser. 

I en FN-rapport fra desember i fjor fastslås det at minst 150 tonn coltan har blitt smuglet ut fra Kongo via Rwanda, og blitt blandet med rwandiske mineraler – noe som førte til den hittil største forurensningen av mineralleverandørkjeden i regionen.

Aukrust: Vurderer fortløpende

I midten av mars stilte Ingjerd Schie Schou (H) et skriftlig spørsmål til bistandsminister Åsmund Aukrust (Ap) om Norge vil innføre sanksjoner og stanse bistanden til Rwanda.

Aukrust understreket i sitt svar at Norge har vært tydelig i sin fordømmelse av M23s offensiver og Rwandas støtte til M23.

 «Vi har understreket at DR Kongos suverenitet og territorielle integritet må respekteres, og at rwandiske soldater på kongolesisk jord er et brudd på FN-pakten. Vi bruker de arenaer vi har, både internasjonalt og i bilaterale møter med Rwanda, for å fremme dette budskapet. Frys av bistandssamarbeidet er noe som vi, i likhet med andre likesinnede land, vurderer fortløpende», svarte utviklingsministeren.

Utviste belgiere

Rwandas tidligere kolonimakt Belgia har vært en pådriver i EU for å øke det politiske presset mot Rwanda, og i midten av mars innførte EU sanksjoner mot ni personer og ett selskap som anses ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd og overgrep i Kongo. Blant de ni finnes, i tillegg til ledere i M23, også tre høytstående rwandiske militære og lederen for Rwandas statlige gruveselskap. Kagame svarte med å bryte det diplomatiske forholdet med Belgia og utvise landets diplomater. 

I en skriftlig uttalelse fra Rwandas regjering var tonen iskald: «Belgia har med all ønskelig tydelighet valgt side i konflikten og fortsetter systematisk i ulike sammenhenger å mobilisere mot Rwanda gjennom løgner og andre knep for å skape en fiendtlig holdning til Rwanda i et forsøk på å destabilisere landet og regionen.»

Rwanda sa også opp den bilaterale bistandsavtalen som de to landene undertegnet i fjor, og Kagame har forbudt alle ikke-statlige organisasjoner og prosjekter å motta finansiering fra Belgia.

Lar seg ikke skremme

– Rwanda har ikke tenkt å la seg skremme av sanksjoner og uteblitt bistand, sier Onesphore Sematumba, senioranalytiker ved International Crisis Group, med særlig fokus på Øst-Kongo og Burundi.

Regjeringen i Kongo har lenge oppfordret verdenssamfunnet til å fordømme Kigalis innblanding i krigen og til å innføre sanksjoner mot Rwanda. Paul Kagame veksler mellom å benekte, ikke kommentere eller rett og slett si at han «ikke vet» om rwandiske tropper befinner seg i Kongo. Han er derimot tydelig på at Rwanda alltid vil gjøre alt for å sikre sine grenser.

Selv om mange land er kritiske til Rwandas rolle i DR Kongo har verdenssamfunnet på ingen måte vært samlet i sin reaksjon på Rwandas opptreden. 

– Jeg tror sanksjonene kommer for sent, de vil ikke påvirke Kagame, sier Onesphore Sematumba.

Mye bistand

Siden folkemordet i 1994 har Rwanda vært en stor mottaker av internasjonal bistand. Et spørsmål er om landet har råd til å avstå fra denne bistanden, som samlet sett utgjør omtrent 40 prosent av nasjonalbudsjettet. 

Ifølge tidsskriftet The Economist har Rwanda mottatt 50 prosent mer bistand per innbygger enn andre sammenlignbare land i regionen.

Noen omtaler det som guilt money, skampenger, fordi Vesten og FN ikke klarte å stoppe folkemordet i 1994.

Rwanda er et relativt lite mottakerland for norsk bistand. I fjor utbetalte Norge 21,3 millioner kroner i øremerket bistand til landet. Mesteparten av denne støtten gikk til helse, utdanning og utvikling av godt styresett.